Arvo Henrik Ylppö 1887-1992 - Den store lille barnelegen fra de tusen sjøers land

Arvo Henrik Yllpö var en finsk barnelege, professor og arkiater. Han bidro til a redusere den finske barnedødeligheten i det 20 århundre og var en viktig rådgiver for finsk mødre- og spedbarnshelse. I 1920 var barnedødeligheten i Finland 10%. Da Ylppö døde i 1992 i en alder av 104 år hadde barnemortaliteten i Finland sunket til 0,6 %, - en av de laveste i hele verden.

Av Stefan Kutzsche og Hildegunn Kutzsche, International Medical University, Centre for Education (ICE) and Clinical Skills and Simulation Centre (CSSC), Kuala Lumpur, Malaysia.

Arvo Ylppö ble født 27 oktober 1887 som det femte av 12 barn av Heikki Ylppö og hans hustru Henriikka Maunu. Foleldrene drev gårdsbruk i Akaa, Finland. Arvo Yllpö giftet seg to ganger. I hans først ekteskap med Aino Marjatta Wegelius (1901-1942) fikk paret to barn. Han giftet seg pånytt i 1950 med legen Lea Irene Jokelainen (1919-2011) og de fikk fire barn.

Ylppö studerte medisin ved Universitetet i Helsingfors i 1906. Hans studiekamerat fra denne tiden, Viljo Rantasalo, ble en viktig samarbeidspartner i utviklingen av barneomsorgen og pediatrien i Finland. I hans studietid ved Universitetet i Helsingfors var det mangel på anatomiske laeringsressurser. Sammen med en liten gruppe dedikerte studenter reiste Yllpö derfor høsten 1908 til Göttingen i Tyskland for å studere anatomi. Der ble han kjent med professor Friedrich Merkel, en anatomist som var berømt for sine moderne undervisningsmetoder. Merkel hadde sterk innflytelse på Ylppös kariere og interesse for patologisk anatomi.

Eventyrlysten brakte den unge Ylppö på flere reiser til Russland, de Baltiske landene og Sentral Europa. Etter avslutningen av studiet i Finnland ønsket han å ta doktorgraden i Helsingfors, men en personlig spenning mellom han og daværende professor i pediatri, Wilhelm Pipping, førte til at Pipping ikke ville gi Ylppö et doktorgradsemne.

Jeg kan forutse at han kommer til å utvikle faget vårt i fremtiden og jeg håper at mange vanskelige problemer i pediatrien kan bli løst gjennom han.
Professor Leopold Langstein

Arvo Henrik Ylppö. Lisa Ahokas, Suomen lasten arkkiatri, Akaan Seutu – Keskiviikko, 2013, 15-19.

Berlinertiden 

Arvo Ylppö  tok kontakt med professor Leopold Langstein, direktør ved Kaiserin Auguste-Victoria Haus i Berlin. Med gode tyske språkferdigheter bestemte han seg for å utdanne seg til barnelege i Berlin og fikk stilling som lege i spesialisering der. Han laerte seg fort Berliner-dialekten for a vinne tillit hos barn og foreldre. Få måneder etter han hadde begynt i den nye stillingen fikk han tildelt tema for sin doktoravhandling. I 1912 fortsatte han å studere i Berlin for å bli kjent med den nyeste forskningen innen pediatrien. I 1913 avsluttet han sitt doktorgradsarbeide i Berlin og forsvarte sin thesis om bilirubinmetabolisme hos nyfødte barn for den medisinske doktorgrad 6. september i Helsingfors. Året etter avla han medisinsk embetseksamen i Helsingfors.

I Berliner tiden oppnådde han internasjonal oppmerksomhet gjennom sine studier om barns patologiske anatomi, men hans forskningsresultater ble undervurdert i Finland. Derfor valgte han å fortsette forskningsarbeide i Berlin. Det skulle ta flere år før han returnerte hjem til Finland. Han arbeidet i hele 9 år ved barneavdelingen ved Kaiserin Auguste-Victoria Haus, fra 1918-1920 som avdelingsoverlege. Han var en populær leder for sine kolleger som hadde stor tillit til hans faglige og menneskelige dømmekraft.

Lisa Ahokas, Suomen lasten arkkiatri, Akaan Seutu – Keskiviikko, 2013, 15-19.

Tilbake i Finland

Ylppö fikk mange tilbud om universitetsstillinger fra flere land, deriblant fra amerikanske læresteder i pediatri. Men, hans kall var å komme tilbake til Finland. I 1920 var han på plass som lærer og dosent i pediatri ved barnesykesykehus i Helsingfors. Et år senere, i en alder av 34 år, fikk han et personlig professorat i barnesykdommer. Da hans tidlige professor Pipping ble pensjonert i 1925, rykket han opp som full professor i pediatri ved Universitetet i Helsingfors. Gjennom sin innsats ved å undervise studentene på morsmålet, bidro han til at Finland fikk en egen finsk medisinsk terminologi.

Ylppö fortsatte med å utvikle pediatrisk forskning også i de vanskelige krigsårene. Han publiserte mange arbeider om barnehelse og barnesykdommer og viste at sykdom og død hos premature barn skyldtes ikke bare immaturitet, som var den allminnelige oppfatningen. Tvert imot, han mente at sykdommer hos premature kan behandles, og død og skader kan forebygges gjennom behandling. Denne erkjennelsen førte til en større motivasjon for avansert behandling og forskning i neonatologi.

Ylppö bidro til a utvikle den finske barnepleierutdanningen. Med hans hjelp avla tre kvinner eksamen i barnepleie i Berlin, og sammen med han started de utdanning av barnepleiere og helsesøstre på 1920 tallet i Finland. Fra 1920 til 1963 var Ylppö sjeflege for Helsinkis Barnets Borg sykehus (Lastenlinna). Dette var det eneste barnesykehuset i regionen, og for å forflytte nyfødte og premature barn til sykehuset ble det utviklet en “transportkuvøse”. Denne var laget av tre og hadde et lag av utskiftbar varm sand i en mellombunn. Denne kuvøsetypen ble brukt fram til 1960 da Finland fikk Sentralsykehus med kortere reiseveier og det ble utviklet moderne kuvøser.

På Barnets Borg ledet Ylppö barnesykepleierutdanningen og bidro også til opplæring av andre helsepersonellgrupper som jobbet med barn. Han finansierte en sykepleiers studiereise til Tyskland for å hente et “barnepleiemuseum” bestående av fotodukumentasjon av barnesykdommer. Med det reiste han rundt i Finland for å lære folk barnepleie, barneomsorg og forebyggende helsearbeid.

Ylppö engasjerte seg også i et tverrpolitisk helsearbeid med kvinnelige politikere for å bedre barnas livsvilkår. Han ble valgt til ordforer i Mannerheimers barneskyddsforbund (MBF) 1920-1960 og ledet den grunnleggende helseomsorgen for barn og mødrerådgivningen i Finland. Det ble opprettet mange lokalforeninger for å verne om barnas livsvilkår. Han holdt foredrag og publiserte populærvitenskapelige artikler om barnehelse, og på denne måten fikk han folkets oppmerksomhet. Han forsto å bruke sosiale medier for å nå mødre om amming og barnehelse. Som lærer satte han fokus på folkehelsearbeidet ved å undervise om sosialmedisin for å forberede kommunelegene til senere å delta i rådgivningsarbeidet.  Han inviterte internasjonale forelesere til Finland og hjalp sine studenter til å søke seg utenlands for videreutdanning. Ved siden av undervisningen jobbet han også som privatpraktiserende barnelege i Helsingfors.

Ylppö tok et ansvar og hadde en viktig rolle som brobygger mellom klinikken og den finske legemiddelindustrien. Han var bl.a. medlem i Orions administrasjon og delte av sine erfaringer for utvikling av nye legemidler.  Hans mening var at legemiddelindustrien var viktig for folket og tilstrebet større oppmerksomhet om medisiner som et offentlig anliggende. Han var også engasjert i å planlegge et nytt barnesykehus i Helsingfors, men pga krigen ble det ikke åpnet før 1946.

Den arbeidssomme og entusiastiske barnelegen trengte bare 5 timer nattesøvn. I tillegg til legegjerningen spilte han kort for å “trimme hjernen”.  Han hadde også stor interesse for kunst og oppbevarte en utsøkt kunstsamling i sitt hjem. Hans storste hobby var likevel friluftslivet, blant annet fiske.

10 Euro minnemynt i sølv 2012 (NumisUnivers).

Krigen – Hjelp til Finnlands barn 

Under den finske vinterkrigen var Ylppö sjef for Finlands største barnesykehus. Senere, i et intervju med Nordbottens Allehanda 7. januar 1942, sa han “daglig må jeg avvise halv-
døde barn fra mitt sykehus.” Barn sultet og barnesanatorier ble omgjort til krigssykehus. De få barnesykehus i Finland var overfylt. I nabolandet Sverige oppstå en folkebevelgelse, Hjelp til Finlands Barn. Ylppö var medlem i sosialministeriets barneforflytningskommitee der han bidro til at svake og syke barn fikk komme til Sverige for pleie og behandling som det ikke fantes tilstrekkelig av i Finland. I 1942 ble mer enn 20 000 barn transportert til Sverige.

Arvo Ylppö trakk seg offisielt tilbake som pensjonist i 1957. I 1964 utga han sine memoarer som har den finske tittelen:  Elämäni pienten ja suurten parissa eller på norsk- Mitt liv blant små och store. Minnebilder och bildminner. Pga hans høye alder ble han et nationalsymbol for et langt liv og et sunt levesett. Ylppö døde 1992 i en alder av 104 år. Hans ble gravlagt på Hietaniemi kirkegården i Helsinki.

…faktisk på grunnlag av alt som har blitt sagt er jeg av den oppfatning at vi må prøve å sørge for å mate de premature barna umiddelbart etter fødselen i samsvar med naturen og forholdene i fosterperioden. Professor Arvo Ylppö

Kaiserin Auguste Victoria Huset ble bygget i 1907-1909 av Ludwig Hoffmann og Alfred Messel som en spedbarnsklinikk og åpnet 06. april1909 for å bekjempe barnedødelighet i det tyske riket. Det var verdens første institusjon for å redusere barnedødeligheten. Foto: KHMM, 12.1.2008.

Utmerkelser

Ylppö fikk i 1919 tildelt den prestisjetunge Heubner prisen som ble delt ut hvert fjerde år for det beste tyskspråklige forskningsarbeide i medisin. Som høyeste anerkjennelse fikk han av Finlands president tildelt tittelen som arkiater i 1952. Arkiater er den høyste hedersbetegnelsen en lege kan få i Finland. Denne posisjonen hadde Ylppö i 40 år. I 1964 fikk han tildelt den svenske Rosén von Rosenstein medaljen, en høythengende pris i verden som deles ut til tre leger bare hvert femte år. Han ble utnevnt som æresdoktor ved Åbo Universitet i 1982. Han ble også æresdoktor ved universitetene i Königsberg, Giessen, Turku og Tampere. Han var æresmedlem av den Europeiske Barnelegeforeningen samt medlem i barnelegeforeninger i Finland, Sverige, Norge, Danmark, Østerike, Italia, Polen og England.

Ett frimerke med hans profil ble publisert i anledning av hans 100-årsdag i 1987. Arvo Ylppö har ogsa gitt sitt navn til en medalje, som deles ut til spesielt fortjente barneleger.  Medaljen ble første gang utdelt i 1957 til Ylppö selv og den amerikanske barnelegen Clement Smith. Arvo Ylppö medaljen ble senere gitt til bl.a. til Niels Räihä (1987), Mikko Hallman (1992), Ola Didrik Saugstad (1997), David Edwards (2007, 2013), Vineta Fellman (2012), Sture Andersson (2012), og Jeffrey A. Whitsett (2012, 2015). I 2012 i anledning av Ylppös 125 års fødselsdag ble det utgitt en farget 10 Euro minnemynt i sølv.

Ylppö har gjennom sitt livsverk vist oss barneleger verdien av å være nysgjerrig og eventyrlysten som utgangspunkt for faglig utvikling sammen med internasjonale partnere.
Han har vist gjennom emosjonell intelligens og sosialt engasjement at helseinformasjon kan nå frem til befolkningen. Han samarbeidet med lokale politikere og frivillige organisasjoner for å bedre barnehelsen og barns vilkår i et land som i hans tid gjennomlevde flere kriger. Gjennom 100 år ser vi at hans arbeide har hatt en stor innflytelse på barns helse og overlevelse. I 2013 hadde barnedødeligheten i Finland falt til 2,6 per 1000 levendefødte, en av de laveste i verden.