Av Bernhard Weidle

thirty-million-words

Forfatter: Dana L. Suskind, MD
Utgiver: Penguin Publishing Group, NewYork: 2015
Antall sider: 320
Pris: 28 $

 

Allerede på bokomslaget oppsummeres det viktigste: Tretti millioner er forskjellen i antall ord som et barn fra en familie med høyere inntekt har hørt i en alder av fire år, sammenlignet med en fireåring fra en familie som er avhengig av sosialhjelp. Bokens undertittel «Å bygge opp barnets hjerne» (building a child’s brain) følges av tre plakative budskap for å forandre denne ekstreme forskjellen som avgjør barnets senere læreevne: Tone inn, snakke mer, ta hver sin tur (tune inn, talk more, take turns).

Hva skal til for at et barns hjerne utvikler seg til det best mulige evnenivå og stabilitet? Hvorfor et det bra å bable babyspråk med barnet? Hva vedlikeholder de store sosiale forskjellene når det gjelder læring og utdanning? Disse og en rekke andre spørsmål om barnets tidlige utvikling besvares med pedagogisk teft og stor kompetanse i denne boka.

Dana Suskind er Professor i kirurgi ved Universitetet i Chicago med hørselstap og Cochlea implantater hos barn som spesialfelt. Hun er også grunnlegger og direktor av ”The Thirty Million Words-initiative”, et program som ble utviklet for å hjelpe foreldre til å forbedre språkmiljøet hjemme og dermed til å bidra til optimale betingelser for læring og hjerneutvikling for barna.

I boka beskriver hun sin egen vei fra å være kirurg med spesialfelt cochleatransplantasjoner hos barn til å bli mer og mer interessert i sosialpsykologisk forskning og barns hjerneutvikling. Hennes utgangspunkt er 1990 årene hvor anbefalingen om screening av hørselen av alle nyfødte sammen med utviklingen av cochleaimplantater med komplekse funksjoner for språkhåndtering revolusjonerte behandlingen av døvfødte barn. Det viste den helt avgjørende betydningen som språkmiljøet barnet eksponeres for i de første tre leveårene har for hjerneutviklingen. Døvefødte barn som får cochleaimplantater på et mye senere tidspunkt vil kunne høre lyder, men sjelden utvikle evnen til å skjønne deres betydning, fordi vellykket implantasjon krever nevroplastisitet, dvs. hjernens evne til å utvikle seg videre med nye stimuli. Suskind begrenser seg imidlertid ikke bare til de biologiske hindringer for en vellykket hjerneutvikling, men hennes erfaringer med hvordan sosiale ulikheter og fattigdom påvirker barns evne til å utvikle språkferdigheter etter cochleatransplantasjon førte henne videre til områder som sosialpsykologi og språkforskning.

På 300 overraskende lettleste sider guider forfatteren leseren gjennom de viktigste forskningsresultater om spedbarnsutvikling. Hun starter med Hart og Risleys banebrytende forskning (1995, 1992) som viste at både kvalitet og kvantitet av språkeksponering i de første leveårene er den avgjørende faktoren for barnets senere læreevne. Både mengden av ord er viktig, men også hvordan de blir sagt. I familier med høyere sosioøkonomisk status var kommunikasjonen med spedbarnet preget av et bekreftende og støttende innhold, mens barn i mer fattige familier fikk høre mer enn dobbelt så mange negative bemerkninger og utsagn av typen «slutt med det der», som forhindrer videre kommunikasjon.

Senere studier har indirekte bekreftet Hart and Risleys resultater for eksempel at barn som vokser opp i et språkfattig miljø hadde lavere ordforråd og lavere språk- prosesseringshastighet allerede som 2 åring også uavhengig av sosioøkonomisk nivå (Fernald et al 2013). Suskind følger opp med en gjennomgang av forskningsresultater om hjernens utvikling som timing, kritiske perioder, neuroplastisitet, pruning, som alle understreker den avgjørende betydningen et rikt språkmiljø i spedbarnstiden har for den videre utviklingen.

I en egen del omtales den sosialpolitiske dimensjonen av disse funn, beskrevet i amerikansk litteratur som «the achievement gap». Barn fra familier med lav sosioøkonomisk status vokser opp i et tidlig språkmiljø som er preget av færre ord, mindre og enklere språk, færre momenter med felles oppmerksomhet mellom foreldre og barn og mindre gjensidig samspill.

Det bidrar direkte til mindre språkferdigheter hos barnet, lavere ordforråd, mindre fortelle-evne og dårligere ferdigheter til å tilegne seg lese og skriveferdigheter. Suskind nøyer seg ikke med å beskrive disse funn og konstatere faktene. Hun og hennes medarbeidere har i tillegg utviklet et program som skal bidra til å endre på dette.

3T-initiativen som beskrives detaljert i boken formidler leserne de tre grunnleggende steg for å hjelpe foreldrene og andre som er involvert i barns utvikling i de første leveårene å gjennomføre de viktigste tiltak for en optimal hjerneutvikling og læreevne, slik at barnet senere i livet ville kunne ta ut hele sitt potensiale: Å tone seg inn til barnet og det det er interessert i, å snakke mer og ikke bare til barnet men med barnet, og å engasjere barnet i konversasjonsrunder der det er hver sin tur (tune inn, talk more, take turns).

Boka er populærvitenskapelig i stil, men alle påstander og forskningsresultater dokumenteres med referanser i en appendiks på slutten av boken. Forfatteren har tatt med innskutte detaljer fra sin egen livshistorie og leting etter svar samt pasientkasus og korte karakteristikker av de presenterte forskere og deres arbeid. Med denne fortelleteknikk oppnår hun en ramme der sosialpsykologiske og medisinske forskningsresultater blir til en spennende utviklingsroman som holder leserens interesse helt til siste side. De som ønsker budskapet presentert i mer vitenskapelig terminologi kan lese Suskinds og medarbeidernes artikler (for eksempel Leffel og Suskind, 2013).

Suskind gir en fantastisk oppsummering av sosialpsykologisk forskning og spedbarnsutvikling, engasjert, spennende, leservennlig og superkompetent presentert. Løp og kjøp eller lån den og gi i gave til alle som skal få barn, har små barn, arbeider med små barn eller kjenner noen i disse tre målgruppene og kan lese engelsk. I september 2016 skal den komme ut som paperback og blir da litt billigere.


Bernhard Weidle er spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri, dr. med fra Universitetet i Tübingen, Tyskland og Ph.D. fra NTNU, Trondheim. Han arbeider som overlege ved BUP-klinikk, St. Olavs Hospital og ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Midt-Norge.

Referanser

  1. Hart B, Risley TR. Meaningful Differences in the everyday experience of young American children. Brookes Publishing Company; Baltimore: 1995
  2. Hart B, Risley TR. American parenting of language-learning children: persisting differences in family-child interactions observed in natural home environments. Dev Psychol 1992;28:1096–1105
  3. Fernald A, Marchman VA, Weisleder A. SES differences in language processing skill and vocabulary are evident at 18 months. Dev Sci 2013; 16:234–248
  4. Leffel, K, Suskind D. (2013). Parent-Directed Approaches to Enrich the Early Language Environments of Children Living in Poverty. Seminars in Speech and Language;34(4):267–278