Pleiepenger – endelig til mer støtte enn besvær

Første oktober 2017 trådte ny pleiepengelov i kraft, etter en mye omtalt reform av regelverket. Hensikten var blant annet å gjøre det lettere å komme inn i ordningen, og å gi familier med syke barn større fleksibilitet. De nye reglene hadde imidlertid begrensninger som vakte oppsikt, både hos helsepersonell og foresatte. Siden den gang har det skjedd flere endringer. Denne artikkelen gir en oversikt over hvilke regler som gjelder per 01.07.19.

Av klinisk sosionom Sissel Berg Haveraaen, Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus, Barne-og ungdomsklinikken, Rikshospitalet, OUS-HF

Bakgrunn 

Kapittel 9 i Folketrygdloven inneholder avsnitt om a/ omsorgspenger ved barn eller barnepassers sykdom, b/ -pleiepenger, c/ opplæringspenger og d/ pleiepenger for pleie av en nærstående i livets sluttfase. Formålet med ytelsene er å kompensere for tapt arbeidsinntekt. 

«Pleiepengeloven» trådte i kraft første gang 01.01.98. Loven var liberal frem til 2006, men hadde begrensninger ved at det ble stilt krav til hvor alvorlig barnets tilstand var. I tillegg var det en egen paragraf for mindre alvorlige sykdomstilstander, med 7 karensdager før foreldrene fikk pleiepenger. Fra 2006 ble det betydelige innstramminger i lovteksten. Den mest inngripende endringen var at det ikke lenger ble mulig å yte pleiepenger ved varig, alvorlig sykdom. Ved stabil alvorlig sykdom, kunne pleiepenger bare ytes i startfasen og ved akutt forverring. I 2012 skrev undertegnede en artikkel i Tidsskrift for den Norske legeforening med tittel ”Stønad ved barns sykdom – mer besvær enn støtte?” Konklusjonen var: «Dermed gjenstår den største og viktigste endringen, nemlig at pleiepenger må ytes så lenge det er nødvending uavhengig av diagnose og varighet.»

Lovendringen som trådte i kraft 1. oktober 2017 ga mulighet for pleiepenger i bare 5 år per barn frem til barnet fylte 18 år, og graderingsmulighetene ble strammet inn ved en snever fortolkning. Disse begrensingene førte til at en rekke pasient-organisasjoner og faglige instanser kom på banen. Felles-nevneren i argumentene våre var at pleiepenger måtte gjelde så lenge det er nødvendig for barnet, uavhengig av tilstand og varighet. Innsatsen medførte at femårsregelen ble fjernet. 

Ytelser ved barns sykdom

For å få rett til pleiepenger må omsorgspersonen ha vært i arbeid fire uker før første dag med pleiepenger. Likestilt med arbeid er også enkelte ytelser fra NAV som sykepenger, foreldrepenger og dagpenger – og alle ytelser etter kapittel 9.

Hvis foreldrene mottar sykepenger for egen sykdom, er det fremdeles pleiepenger som er riktig ytelse hvis barnet er sykt. Når foreldrene har rett på pleiepenger, vil NAV samordne -sykepenger og pleiepenger. Der foreldre er i foreldre-permisjon med det innlagte barnet, får de pleiepenger, og foreldre-permisjonen utsettes tilsvarende.

Løvus passer på Rasmus mens han er innlagt på sykehuset. Løvus fyller inngangskriterier for pleiepenger, og kan motta denne ytelsen i stedet for en forelder. Foto: Bente Devik, UiO

§ 9-10, Pleiepenger

Hvem kan få pleiepenger?

Den som søker om pleiepenger må ha omsorgen for barnet, og må oppholde seg i helseinstitusjon eller pleie barnet i hjemmet på grunn av barnets sykdom. Foreldre, steforeldre og fosterforeldre er naturlige omsorgspersoner. Inntil to omsorgspersoner kan motta pleiepenger samtidig.

NAV krever ikke spesiell dokumentasjon dersom det er nødvendig at begge foreldrene er hos barnet på sykehus, det er nok at legen skriver dette i legeerklæringen. Der det er behov for pleiepenger til to omsorgspersoner i hjemmet, må legen dokumentere at barnet har et så omfattende pleie- og tilsynsbehov at dette er nødvendig.

Hvis det ikke er behov for mer enn én omsorgsperson til stede om gangen, kan likevel pleiepengene deles mellom to omsorgspersoner. En slik deling må ikke forveksles med graderte pleiepenger. 

NYTT: Også andre personer kan få pleiepenger, forutsatt at de fyller inngangskriteriene for pleiepenger. Det kan for -eksempel være besteforeldre, onkler og tanter eller naboer. Det er ikke et vilkår at den som trer inn i foreldrenes sted hadde den daglige omsorgen for barnet før behovet for pleiepenger oppstod, men det er et vilkår at personen har omsorgen for barnet i perioden det søkes pleiepenger for. Med omsorgen for menes omsorg lik hva en forelder normalt ville hatt. 

Hvem søker om pleiepenger?

Det er foreldrene som søker om pleiepenger. Søknads-skjemaet ligger også på hjemmesiden til NAV. 

Når kan det ytes pleiepenger?

Pleiepenger kan ytes frem til barnet fyller 18 år. For utviklings-hemmede med svært alvorlig, livstruende sykdom er det ingen øvre aldersgrense. Pleiepenger ytes fra første fraværsdag – også for selvstendig næringsdrivende. Omsorgspengedager skal benyttes når barnet ikke har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten. 

Vilkåret for pleiepenger er at barnet på grunn av «sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie». Somatisk og psykisk sykdom er likestilt, herunder også psyko-somatiske tilstander. I tidligere lov har det vært vanskelig å få pleiepenger ved psykisk sykdom, så denne endringen er særdeles verdifull. Det er ikke et vilkår at sykdommen, skaden eller lytet er alvorlig. Det er heller ikke diagnosen i seg selv som gir rett til pleiepenger, det er graden av behov for kontinuerlig tilsyn og pleie av en eller begge omsorgs-personene som er avgjørende. Det er et vilkår at barnet har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten for å få pleiepenger.

Det er NAV som vurderer søknaden om pleiepenger, og som avgjør om vilkårene oppfylles.

Hva menes med kontinuerlig tilsyn og pleie?

Ikke alle pleiebehov gir rett til pleiepenger. Alle barn har behov for tilsyn og pleie av foreldrene. Stortinget, som lovgiver, har presisert at det må foreligge en årsakssammenheng mellom barnets sykdom og økt behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det er ikke et krav at tilsyn og pleie skal være døgnkontinuerlig. Vilkåret om pleiepenger kan være oppfylt selv om barnet bare har behov for tilsyn og pleie på dagen, og både barn og foreldre kan sove om natten.

NYTT: Pleiepengeattesten gjelder også i de tilfellene der barnet er innskrevet i sykehus, men oppholder seg i hjemmet. Dette gjelder der et barn overføres fra sykehusavdeling til Avansert hjemmesykehus (AHS) eller Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste (NAST). 

Der mor har foreldrepermisjon, får hun forlenget denne tilsvarende tiden hun er i AHS/NAST. Er barnet utskrevet, men får poliklinisk oppfølging av AHS/NAST ytes det ikke pleiepenger til mor, som da går over på foreldrepenger. Far kan fortsatt få pleiepenger dersom det er behov for to foreldre. Dette er en praksisendring i kap. 14, som omhandler foreldrepenger, men får konsekvenser for perioden pleie-penger kan innvilges.  

§ 9-11, Graderte pleiepenger

Fortsatt gjelder hovedregelen for graderte pleiepenger

Når barnet er i barnehage eller skole deler av dagen, kan pleie-penger graderes ned til 20%. Det betyr at foreldre ikke har rett på pleiepenger dersom barnet er mer enn 80% i barne-hage/skole. Ytelsen graderes ned time for time mot en normal arbeidsuke på 37,5 timer.   

Denne paragrafen har blitt tolket snevert ved at foreldre har vært nødt til å være i jobb tilsvarende tiden barnet har vært i barnehage eller på skole, og i mange tilfeller ikke har fått pusterom. Før sommeren vedtok Stortinget å innføre en unntaksregel: «Det gjøres unntak fra andre ledd, første og tredje punktum når barnets sykdom, jf. § 9-10, medfører at omsorgs-personen ikke kan være i arbeid fordi barnet må ha tilsyn og pleie om natten eller omsorgspersonen må være i beredskap».

Det er fremdeles bare unntaksvis at foreldre kan få 100% pleiepenger når barnet er i barnehage/skole deler av dagen. Legen må i slike tilfeller skrive en god begrunnelse for hvorfor akkurat dette barnet trenger at foreldrene er tilstede i barnehage/skole, at de er i beredskap hjemme, eller at det har vært mye nattevåk. Foreldrene kan også supplere med informasjon til NAV.

§ 9-16 Krav til dokumentasjon

Alle søknader om pleiepenger må dokumenteres med lege-erklæring, og denne kan kun skrives av leger i spesialisthelsetjenesten. Annet helsepersonell kan komme med tilleggsinformasjon der det er aktuelt. Legeerklæringen må komme fra en sykehuslege første gang pleiepengesøknad fylles ut. Kopi av epikrise kan erstatte legeerklæring når dette er hensiktsmessig. Ved fortsatt behov for pleiepenger etter 8 uker, må foreldrene søke på nytt, og da kan også privatpraktiserende lege i spesialisthelsetjenesten skrive legeerklæring. Legeerklæringen må dokumentere sykdommen og tilstanden hos barnet, at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, samt hvilke perioder pleiebehovet gjelder. Hver søknad må inneholde en start- og sluttdato. Der barnet har behov for pleie og tilsyn i hjemmet etter utskrivning, skal endelig sluttdato stå i søknaden.  

Digital pleiepengesøknad

Fra mai 2019 kan foreldre søke om pleiepenger digitalt. De tar bilde av legeerklæring med dato og signatur fra legen, og logger seg inn på nav.no/pleiepenger med sin bank-ID eller mobil-ID. De besvarer noen spørsmål, laster opp lege-erklæringen og sender NAV. Svartiden er betydelig nedkortet, og foreløpige erfaringer viser at foreldrene er fornøyd med denne muligheten. De må fortsatt sende papirdokumentasjon til arbeidsgiver. En papirsøknad vil alltid være mulig, da ikke alle foreldre kan eller vil sende digitalt.   

Avslutning

Forhåpentligvis vil alle barneleger i vårt langstrakte land glede seg over at det nå er få begrensinger for å få pleiepenger for syke barn. Nå kan vi endelig si at pleiepenger er til mer støtte enn besvær. 

Informasjon som gis om regel-verket, samt gjen-givelse av praksis og tolkninger er kvalitetssikret i Arbeids- og velferds-direktoratets fagavdeling.

Illustrasjon: Jens Veilemand Jørgensen