Norges Røde Kors har hatt delegater i Jemen, Syria, Kenya, Malawi, Tsjad (Sudan), Moldova (Ukraina) og Etiopia. Henning Høyer (58) har vært ute med beredskapsstyrken til den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen ICRC flere ganger. Fride Lier tok en prat med ham for å finne ut mer om det å arbeide for organisasjonen.

Tekst: Fride Lier, overlege Drammen og sekretær Nbf

«Det første oppdraget mitt var i 2013 på Filippinene etter en kraftig tyfon. I 2014 hadde jeg to oppdrag: et relativt stort sykehus for syriske flyktninger i en flyktningleir i Jordan og deretter på et ebolasenter i Sierra Leone. Sist jeg var ute var i 2018, i en flyktningleir for Rohingyaflyktninger fra ­Myanmar», forteller Henning Hoyer. 

Røde Kors har to grupper av ansatte som jobber inter­nasjonalt: Global Surge Team som jobber 100% for Røde Kors og er ute flere måneder i året, og Emergency Roster hvor folk som til daglig jobber andre steder er ute 6-8 uker, og hovedsakelig med feltsykehuset/beredskapsstyrken som sendes ut en gang årlig. Organisasjonen gir nødhjelp i krig, konflikt og naturkatastrofer.  

«Jeg har bare vært ute på de korte emergencyoppdragene, de passer meg best. Naturkatastrofer kan vi i stor grad ikke unngå (med noen klimarelaterte unntak). De slår til uventet og urettferdig, men jeg synes det er lettere for meg å forholde meg til og gjøre det beste jeg kan i situasjonen. Krig og ­konflikt er det, på ulike nivå, noen som har valgt og villet – det går langt mer inn på meg

Henning Hoyer jobber til vanlig som overlege ved Barneavdelingen i Drammen. Det er flere forskjeller – og noen likheter. 

«Det er en litt merkelig følelse av at alt er helt ulikt, men, samtidig er mye av jobben helt det samme. Rammene er ulike, til tross for at Røde Kors har det meste av utstyr tilgjengelig. Menneskene er de samme, og mye av jobben sitter i fingrene og går automatisk. Jeg føler at jeg jobber langt mer effektivt på oppdrag enn hjemme, med kun kort og enkel dokumentasjon og rask og direkte god kommunikasjonsflyt i sykehuset. De ulike oppdragene jeg har gjort har på mange måter skilt seg mer fra hverandre enn fra jobben hjemme. 

Han har vært involvert i nødhjelps­arbeid på flere kontinenter. 

«På ebolasenteret i Sierra Leone var vår viktigste oppgave å isolere de smittede og syke fra samfunnet. Det var et helt ekstremt krevende oppdrag, men ikke så medisinsk utfordrende. Sykehusene jeg var på i flyktningleirene i Jordan og Bangladesh var forholdsvis avanserte med røntgen, ­laboratorietjeneste og operasjonssal. I Jordan hadde vi knapt pasienter, fordi flyktningleiren var nyopprettet og mange valgte heller å bo i en av de overfylte leirene for å være sammen med sine. I Bangladesh, derimot, opplevde vi en ­enorm ­tilstrømning av pasienter. 

Hverdagene er forskjellige fra oppdrag til oppdrag, til tross for noen likheter. 

«Oppdragene er veldig forskjellige. I noen jobber man mer som allmennlege, gjerne i avsidesliggende strøk. Jeg har bare jobbet i feltsykehus eller sykehuslignende strukturer. Mange rutiner er som hjemme, med morgenmøte, røntgenmøte, visittrunde, dag- og nattvakt. Men informasjonen som gis i morgenmøtene er annerledes; det gis oppdatert informasjon om flyktningstrømmer, nytt fra lokalmiljøet, endringer i teamet og om det er sett elefanter eller farlige dyr i nærheten av sykehuset. Pasientene kan like gjerne være forkjølet som dødssyke, det er rask turnover og man har ansvar for langt flere pasienter enn hjemme. Vi jobber sammen mange med ulike profesjoner og kulturell bakgrunn, så noen misforståelser og uenigheter oppstår, men, det er intense dager og mye å lære.

Til tross for at oppdragene defineres som korte er det naturlig å savne familie og venner etter 6-8 uker borte. 

«Jeg har ikke vært ute mer enn 5 uker. Det er så intenst og hektisk på oppdrag at jeg nesten ikke har rukket å tenke på eller savne noen her hjemme. Savnet kommer først skikkelig ved hjemreisen. Det er ofte en lang hjemtur over et par dager. Jeg opplever at det er mer spesielt å komme hjem enn å reise ut. Når man reiser ut møter man et samfunn i krise, man slår seg selv automatisk over i en slags krisemodus, og går inn i en felles boble med kollegene der..»

Røde Kors har gode rutiner for oppfølging

«Når jeg kommer hjem med sterke inntrykk som har gått innpå meg, og med opplevelser som har satt dype spor, så er det knapt noen rundt som har en forståelse for hva det innebærer, de aller fleste har ikke erfaring eller et begreps­apparat til riktig å fatte. Akkurat det kan føles ensomt. Nettopp derfor er det verdifullt å ha en debrief med de man har vært ute sammen med, og samtale med psykolog på Røde Kors sitt hovedkontor hjemme, det er obligatorisk. Viktigheten av psykologoppfølgingen varierer fra oppdrag til oppdrag og fra person til person. At jeg vet at den hjelpen er tilgjengelig ved behov har for meg vært det viktigste.» 

Rasha Mohammad Hasan, ansvarlig for rekrutteringer til det norske feltsykehuset og beredskapsstyrken, sier de har 10 barneleger på blokka, og trenger minst 5 til. Den største utfordringen er at legene må slippes fri fra avdelingene sine på kort varsel (48 timer til 2 uker)

«Norske sykehus plikter å legge til rette for at ansatte skal kunne reise på slike oppdrag. Jeg har ikke opplevd store vansker med å få fri fra avdelingen hjemme. Røde Kors har behov for norsk-sertifiserte barneleger med minst tre års arbeidserfaring. Man må være fleksibel, ikke en kontrollfreak. Det er helt elementært å ha en forståelse for at ulike kulturer jobber ulikt og vektlegger forskjellige ting.»

Han har flere råd til kollegaer som vurderer å reise ut

«Det er viktig å kunne fokusere på alt man faktisk kan gjøre for pasientene, og ikke henge seg for mye opp i det du ikke kan gjøre noe med eller dem du ikke kan redde. Jeg har hatt mange pasienter som ikke overlevde, men som vi uten tvil hadde kunnet redde i et norsk sykehus. For hver av dem, og for familiene, er det en tragedie, men som lege må man klare å gå videre ganske raskt – til neste. Det er også viktig å kunne formidle kunnskap og ferdigheter til de andre i teamet og de lokale som skal bli igjen og jobbe der videre. «

Rent praktisk er det visse formelle krav til søkerne på Røde Kors’ oppdrag. Organisasjonen kompenserer også de som reiser ut økonomisk. 

«Man trenger vel ikke å være mer enn alminnelig sterk fysisk, men man må kunne tåle tøffe og intense arbeidsuker. ­Organisasjonen betaler samme lønn som du ville fått hjemme, pluss en dagsats ‘daily allowance’ – så økonomien er ikke en utfordring. Alt av utgifter til visum, vaksinasjon, medisinsk undersøkelse for utreiser, reise og dokumenter dekkes av Røde Kors. 

Søkerne går gjennom en rekrutteringsprosess. Enkelte formelle kurs kreves. 

«Du kan søke utlyste stillinger, eller sende en åpen søknad med motivasjonsbrev, søknadstekst og CV. Alle dokumenter må være på engelsk». 

Etter flere oppdrag sitter Henning Hoyer igjen med en god ­følelse. 

«Selv om oppdragene har vært enormt forskjellige har de vært noe av det mest krevende og givende jeg noen gang har foretatt meg. Jeg har sittet igjen med en god følelse av at jeg hver gang virkelig har utgjort en stor forskjell for svært mange. Det kjennes godt. Men mellom disse mange man har hjulpet og reddet, så ser man altså mange tragiske skjebner, ikke minst sosialt. Verden er et brutalt urettferdig sted, og det kommer så ufattelig tett innpå en i denne jobben. Dersom man tåler det, og klarer å holde et riktig fokus kan dette være en helt fantastisk jobb!

Fakta om Røde Kors Emergency Respons Unit 

  • Åpen søknad kan sendes til delegateadmin@redcross.no
  • Det kreves to nettkurs og to oppmøtekurs før utreise, sistnevnte hhv. 1 og 2 uker praktisk/ teoretisk. Ett av kursene foregår i Kenya
  • Organisasjonen kompenserer vanlig lønn