Ifølge den islandske høvdingen og forfatteren Snorre Sturlason ble Tønsberg grunnlagt før slaget ved Hafrsfjord i 871, og er dermed Norges eldste by. Utsagnet har siden vært noe omdiskutert, men siden Tønsbergs politikere har vedtatt at byen skal markedsføres som Norges eldste, så vi står ved det. Det var likevel ikke noe gammeldags over stemningen denne junimorgenen da barneleger fra hele Norge ruslet inn i en stor og mektig ballsal i anledning Vårmøtet og 100-årsjubileet i Norsk barnelegeforening. 

Av Gunnþórunn Gunnarsdottir, OUS. Foto: Per Christian Hestnæs og Signe Hatteland

Æresmedlem: Den nervøse faren

De knappe 180 deltagerne ble ønsket velkommen av video-snutter av kollegaer som i hyggelig barnelegestil beskrev artskjennetegn hos nettopp barneleger. Kort tid etter skiftet giret fra det sentimentale til en sprudlende danseforestilling, der barn og unge fra Tønsbergs Extend dansestudio elegant viste at de kan ”move it, move it”.

Møtets første foreleser var psykolog og tidligere Barneombud, Reidar Hjermann, som selv bor og arbeider i Tønsberg. Han holdt et livlig og godt illustrert innlegg om barns rettigheter i Norge, og sammenliknet med andre land i verden. Utsagn som «Størstedelen av barn bosatt på barnehjem, har foreldre i live» og «Det kvinner legger til arbeidsmarkedet i Norge, er mer verdt i penger enn all olje i Nordsjøen og i fond», satte i gang noen tanker i salen. Foredraget ble en god isbryter i sosiale sammenkomster utover uken. 

Sandefjord vokalensemble synger Vårmøtet inn

Sandefjord vokalensemble synger Vårmøtet inn

Videre fikk vi høre om sykelig overvekt, barnehjerter i et historisk perspektiv, det nyfødte barnets bevissthet og en paneldiskusjon omkring det magiske og tidsaktuelle -tungebåndet. 

Programmet var fullspekket med interessante og levende forelesninger, og tabloid-bildet av «Lasse liten» og den -nervøse faren (som i virkeligheten var Lasses lege, Alf -Meberg), fikk hele salen til å bryte ut i latter. Foreleseren selv, som senere fikk den meget velfortjente utnevnelsen til æresmedlem, fokuserte likevel aller minst på sitt eget bidrag til historien, og trakk frem andre pionerer innenfor faget. 

Så sent som på 1970-tallet var det helt normalt at barn oppholdt seg alene på sykehus, og kun så sine foreldre i et begrenset tidsrom. Hva gjør vi i dag, som våre fremtidige kollegaer vil se tilbake på med samme undren som vi gjør på dette?

Hester og sebraer

Torsdagen ble sparket i gang med en samling forelesninger om hemodynamikk hos nyfødte. Sammen med -Tønsbergs egen Erik Nestaas, lærte Samir Gupta fra UK, Afif -EL-Khuffash fra Irland og Willem de Boode fra Nederland oss om persisterende pulmonal hypertension, bedside ekko-kardiografi utført av neonatologer og hypotensjon hos nyfødte. Den -velkjente tommelfingerregelen som sier at MAP = gestasjons-alder ble satt på prøve, og vi ble minnet om at hypotensjon hos nyfødte premature kan være farlig, men at behandlingen kan være likeså. Foredragsholderne hadde avholdt et glimrende forkurs om nettopp bedside ekko-kardiografi, og temaet hadde også vært utgangspunkt for diskusjon i nyfødtmedisinens subgruppemøte dagen før. 

Sissel Moltu ga et ryddig overblikk over hvordan fokuset på ernæring av nyfødte har endret seg i løpet av de siste 100 årene. Anna Bremer lærte oss om plutselig død ved epilepsi (SUDEP),  og Sean Wallace om hester og sebraer innenfor slag hos barn,  i tillegg til de første norske -resultatene av behandling av SMA-pasienter med Spinraza. 

Peter (11) stiller velvillig opp til ekko-undersøkelse. (Peter og mor har godkjent til bruk av bildet)

Peter (11) stiller velvillig opp til ekko-undersøkelse. (Peter og mor har godkjent til bruk av bildet)

Fest til Verdens ende

Det sosiale programmet var det absolutt ikke noe å si på.  De ivrigiste gjestene fikk med seg ølsmaking på Færder mikrobryggeri på tirsdagskvelden, middag på Hotel Klubben på onsdagen og selvfølgelig ukas festlige høydepunkt: RIB-tur til sydspissen av Tjøme, etterfulgt av en deilig sjømatsbuffet og forrykende utsikt mot horisonten på restauranten Verdens Ende. Under festmiddagen fikk vi både rørende taler og muntre musikkinnslag, avsluttet med tramp på stolene og en fargesprakende konfettidusj, før de danseglade kunne slå seg løs på gulvet (og enda senere kapitulere i et pizzanachspiel på hotellet).  

Fra RIB til fest

Vi må kjenne historien for å forstå samtiden og gå klokt inn i fremtiden

De som kom seg i seng litt før, var pigge fredag morgen, og klare for en informativ forelesningsblokk fra Folkehelse-instituttet om vaksiner. De som ikke fikk med seg dette oppfordres herved til å invitere foredragsholderne hjem til avdelingen for en oppfriskning av blant annet retningslinjer for immunsupprimerte mødre og levende vaksiner. 

Senere på dagen fikk vi blant annet høre om pleiepenger, ekte mat på PEG, B12, botox-behandling og koble.info – et nytt oppslagsverk for legemidler til barn. 

Anne Kveim Lie, lege, idéhistoriker og førsteamanuensis i -medisinsk historie, ga oss et historisk innblikk i barne-medisinen. Hun reflekterte rundt at det så sent som på 1970-tallet var helt normalt at barn oppholdt seg alene på sykehus, og kun så sine foreldre i et begrenset tidsrom. Begrunnelsen var ikke dårlig hygiene eller smittefare, men rett og slett at barna ble så urolige av å se sine foreldre. Hva gjør vi i dag, som våre fremtidige kollegaer vil se tilbake på med samme undren som vi gjør på dette? 

De som hadde vanskelig med å holde konsentrasjonen på topp mot slutten av dagen, kunne alltids glede seg over de ivrige tidskontrollørene fra arrangementskomitéen, som måtte ty til diverse manøvrer for å fange foreleserens oppmerksomhet. Både der, og i det hele tatt, var det lagt ned en fabelaktig innsats for å gjøre dette folksomme Vårmøtet og jubileet til en herlig opplevelse. 

Smaksløkene settes på prøve

Smaksløkene settes på prøve