Barn tåler røykfylt miljø dårligere enn voksne. Samtalen med foreldre om passiv røyking er viktig. Men vi gruer oss ofte for å ta den. Paidos spurte Maja-Lisa Løchen om råd.
Tekst: Katrine Engen, Lillehammer
– «Er du sikker på at det nødvendigvis blir så ubehagelig?»
Mitt retoriske tittelspørsmål kontres sokratisk utfordrende fra 70 grader nord. Maja-Lisa Løchen er voksenkardiolog ved UNN Tromsø, epidemiolog ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT, og en av landets fremste eksperter på tobakksskader. Hun har en oppriktig tro på at det nytter å ta opp spørsmålet om røykevaner.
Fra tid til annen dukker de opp; scenarioene med den premature med lungekomplikasjoner, astmabarnet på poliklinikken eller den akutte bronkiolitten – og foreldre som røyker. Samtalen om passiv røyking kan oppleves som ubehagelig terreng. Maja-Lisa Løchen tror heller det handler om hvordan vi tar det opp enn spørsmålet i seg selv.
– «Jeg tror ikke lenger det er så tabu å snakke om røykevaner, men heller at det handler om måten man spør på. Det er vist at rundt 70 – 80 % av røykerne faktisk ønsker å slutte. Ved å følge opp med et spørsmål om hva vedkommende tenker om det å røyke, og et tilbud om hjelp eller informasjon om det å slutte tror jeg ikke det nødvendigvis oppleves negativt.»
En betydelig synkende andel dagligrøykere til tross; i henhold til FHI utsettes anslagsvis 11 % av barna for passiv røyking i hjemmet. Skadevirkningene er veldokumentert, med økt risiko for luftveisinfeksjoner, astma og på sikt – kreft og hjerte/karsykdommer. Sannsynligvis røyker færre innendørs enn tidligere, og færre barn utsettes for såkalt annenhånds røyking. Løchen poengterer imidlertid at heller ikke tredjehånds røyking, der man utsettes indirekte for stoffer etter inntatt tobakksrøyk, er risikofritt:
– «Vi vet at barn tåler røykfylt miljø dårligere enn voksne. Flere tror at det å for eksempel røyke utendørs på verandaen ikke er skadelig for barnet. En nylig studie på 6 mnd. gamle barn fant imidlertid ingen forskjell i forekomst av luftveisinfeksjoner mellom de som var utsatt for røyking i direkte nærhet, og de som var utsatt for den mer indirekte formen. Man bærer med seg skadelige stoffer lenge etter å ha røykt.»
Flere tror at det å for eksempel røyke utendørs på verandaen ikke er skadelig for barnet.
Hun er opptatt av å løfte fokuset på røyking og tobakksskader opp på samfunnsnivå. Engasjementet for tobakksskadesaken startet med en politisk utfordring i 1993. Til tross for at man også den gang hadde god kunnskap om skadevirkninger og passiv røyking, var egne røykerom for personalet ikke uvanlig i barnehagene. Barnehagesjefen i Tromsø ønsket å løfte temaet. Løchen var kommunestyrerepresentant, lege, hjerteforsker og mamma til to barnehagebarn som luktet røyk når hun hentet dem. En interpellasjon med forslag om røykeforbud i kommunale skoler og barnehager ble langt fra møtt med utelukkende positive tilbakemeldinger.
– «Det ble førstesidestoff i lokalavisene. Motargumenter om frihetsberøvelse av de ansatte ble også brukt. Før interpellasjonen hadde vi hatt en spørreundersøkelse blant de barnehageansatte i kommunen og gjennom denne sett at vi hadde aksept for å stenge røykerommene. Likevel opplevde jeg til dels direkte hetsing for å fronte dette».
Det manglet ikke på negative karakteristikker – eller karikaturer. Ordføreren bremset opp og klubbet ned da hun ble kalt «fascist» i et kommunestyremøte. Prosessen endte likevel i et forbud mot røyking i alle kommunale barnehager og skoler i Tromsø i 1994. Løchen fortsatte å fronte tobakksskadesaken og barns rett til røykfritt miljø, blant annet sammen med daværende barneombud og kollega Trond Viggo Torgersen. Engasjementet ledet etter hvert til ledervervet for Statens Tobakksskaderåd. I 2014 bidro hun og andre kolleger i rådet til at også forbruk av snus skulle inn på Helsekort for Gravide.
Det ble noen karikaturer. (Klaudius, Bladet Tromsø)
– «Vi vet at også snus er assosiert med skadevirkninger. Daglig snusforbruk under svangerskapet gir like stor risiko for intrauterin fosterdød som det å røyke ti sigaretter daglig. Det å snuse gir også forhøyet hjertefrekvens og blodtrykk mens man snuser, med de risikoene det medfører.»
Andelen ungdom som snuser har vist en eksplosiv økning de siste årene. Tall fra 2017 viser at 19 % i alderen 16-24 år snuser daglig. For kvinner har økningen vært fra 0 til 14 %. I det siste har man sett en avflatning for unge menn.
– «Forhåpentlig følger kvinnene etter, slik vi har sett med røyking».
Hun har oppriktig tro på et tobakksfritt samfunn, gjennom lovgivning, opplysning og utdanning. Tobakksforbruket følger i større grad enn tidligere sosiodemografiske skillelinjer. Nettopp derfor er hun opptatt av å løfte temaet opp på samfunnsnivå. Særlig når det gjelder barn mener hun opplysning og informasjon er viktig for å forebygge.
– «Vi skjøv barna foran oss for et forbud om røyking i barnehagene. Når det handler om barn som ikke har mulighet til å ta egne valg tror jeg faktisk det heller kan være lettere å få til en endring, men det handler om kommunikasjon og måten det formidles på. Samtalen med foreldre om passiv røyking er viktig.»
Avslutningsvis kommer hun tilbake til mitt innledende, pessimistiske spørsmål.
– «Den trenger ikke være vanskelig. Men det handler om kommunikasjon, respekt for røykeren – og litt timing.»
