Kjære lesere, dette er helsepolitikk: Hvorfor skal essensielle legemidler til barn ikke finnes i normalt salg i norske apotek? Hvorfor omsettes de i stedet gjennom et dårlig, tungvint, kostbart og uregulert system? Helsepolitikere: Hvor er dere?
Tekst: Henrik Underthun Irgens, Thomas Halvorsen og Margrete Einen, Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn
Tenk deg at du har helgevakt. Det er høst, og det strømmer inn pasienter. Avdelingen er full, og sykepleierne maser på å få frigjort plass. Så ringer en far som forteller at de har gått tom for miksturen sønnen hans står på. På grunn av gastro-enteritt har mange doser gått tapt. Legemiddelet er spesial-importert, og det lokale apoteket forventer å få det inn om noen dager. Far er fortvilet, og håper at sykehuset kan hjelpe. Du må vurdere om gutten kan klare seg uten medisinen, eller om det er mulig å fremskaffe den.
Et raskt søk i Uptodate angir at det er svært uheldig å avslutte behandlingen. Dette vil gi et fall i medikamentspeil som kan øke sykdomsaktiviteten. Det beste vil være, på en eller annen måte, å få fatt i legemiddelet slik at gutten kan fortsette behandlingen.
Sykepleierne sjekker, og miksturen finnes ikke på avdelingen. Den er heller ikke tilgjengelig på sykehusapoteket eller på andre avdelinger. Du tar kontakt med vakthavende farmasøyt. Hun forteller at det finnes en flaske mikstur ved sykehusapoteket på OUS. Samme legemiddel finnes også på det lokale sykehusapoteket, men da som tabletter. Da blir det vanskelig å administrere riktig dose, og gutten er egentlig for liten til å ta tabletter.
Så hva gjør du?
Er det greit å knuse tablettene, løse opp i vann og trekke ut en delmengde? Bør du heller bruke den skarpeste kniven i kjøkkenskuffen, dele tabletten, håpe at bitene er passe store og satse på at gutten klarer å svelge? Eller må mikstur sendes fra OUS med fly?
Det finnes ingen fasit på denne utfordringen. Samtidig kan du ikke bruke så mye tid på dette. Callingen piper og telefon ringer og ballen må landes….
Det finnes noen hjelpemidler: OUS har utarbeidet «Knuse- og delelisten» (1), som ligger tilgjengelig på nett. Her kan man se om det er mulig å dele tabletter, om de kan knuses, eller løses i vann. Det er dermed relativt raskt å sjekke om de tablettene som finnes på sykehusapoteket kan brukes. Farmasøyten vet antagelig om det kanskje er bedre å trekke ut en delmengde av en oppslemmet tablett. Men til slutt er det du som må ta valget.
Problemstillingen er ikke unik for oss barneleger, men vi -møter den antagelig betydelig oftere enn våre «voksen–kolleger», fordi barn ofte trenger egne formuleringer og fordi én dose ikke passer til alle.
Et alternativt system
De siste 10 årene har vi jobbet hardt for å få flere legemidler med passende barneformulering i normalt salg på det norske markedet. Dette har vist seg vanskelig. Viktige legemidler har blitt trukket fra markedet i samme periode, og industrien har unnlatt å legge legemidler ut for normalt salg selv om det foreligger markedsføringstillatelse. Et eksempel er Selexid granulat som forsvant. Det er lite sannsynlig at dette kommer tilbake, ettersom økende resistens gjør Mecillinam lite attraktivt i andre og «viktigere» land enn Norge, det vil si land hvor potensialet for salg og inntjening er større. Andre legemidler vi mangler, er amoksicillin med klavulansyre. Vi har fått Augmentin tabletter med 500 mg amoksicillin, men miksturen har enda ikke kommet for salg. Mange avdelinger har derfor tatt inn Spektramox eller Co-Amoxiclav miksturer, og sender ut pasientene med dette, mens andre har avtaler med sykehusapotek eller vaktapotek slik at legemiddelet kan hentes der. For legen er det en relativt enkel jobb å skrive en setning i reseptformidleren med begrunnelse for å skrive ut et uregistrert preparat. Denne sendes automatisk til Legemiddel-verket. Apoteket trenger ikke vente på godkjenning og kan levere ut legemiddelet mens foreldrene er på apoteket. Dette fungerer greit og er bare litt til hinder i en travel hverdag.
Vi har altså laget oss et relativt velfungerende alternativt system for å kompensere for svikt i det egentlige systemet. Dette er spennende. Det er vår oppfatning at det egentlige systemet bør settes i stand til å håndtere den egentlige virkeligheten.
Et lite land som Norge trenger en strategi for barns legemiddelforsyning. Utmeisling av en slik strategi må skje politisk
Hvorfor er uregistrerte preparater et problem?
Det er mange problematiske aspekter ved dette alternative systemet for omsetning av essensielle legemidler (2) til norske barn. Vi velger å trekke fram tre:
1. Medisinen familien får har et pakningsvedlegg som ikke er skrevet på norsk. Dette kan skape utrygghet og er ikke bra med tanke på pasientsikkerhet. 2. Medisinen er minst tre ganger så kostbar som tilsvarende legemidler som har markedsføringstillatelse. Pris er ikke uviktig og kan i verste fall føre til at medisinen ikke blir hentet ut. 3. Tilgangen på preparatene blir dårligere, mer tilfeldig og lite regulert. Norge blir ikke varslet om en eventuell mangelsituasjon, noe som selvsagt er svært uheldig.
Hvordan kan dette løses?
Man kan forsøke å spille på industriens samfunnsansvar. Erfaringen indikerer dessverre at dette er en dårlig strategi. Dette er et kommersielt spill, hvor økonomiske hensyn er avgjørende. Eksisterende regelverk åpner for at såkalte «insentiver» kan tas i bruk for å få viktige legemidler i normalt salg. Dette vil kreve et engasjement fra Regjering og Storting. Et lite land som Norge trenger en strategi for barns legemiddelforsyning. Utmeisling av en slik strategi må skje politisk.
Det er derfor med spenning Nettverket ser frem til Helseministerens annonserte møte (3) der dette skal diskuteres. Møtet er planlagt arrangert i november, med del-tagelse fra relevante regulatoriske myndigheter, legemiddelindustrien, Barnelegeforeningen og Nettverket.
Vi har pest med disse sakene i veldig mange år. Det er på tide at landet vårt tar barns legemiddelforsyning på alvor.
