Antall barn som dør før 5-års alder er halvert siden 1990. Noen vil si at MDG har vært viktig for bedringene i verdens barnehelse, og at SDG viser veien videre. Men hva står nå forkortelsene for igjen?
Tekst: Sverre O. Lie, sverreolie@gmail.com
I september 2000 vedtok verdens statsledere aldeles enstemmig Tusenårserklæringen der man definerte åtte «Millennium Development Goals (MDG’s» – på norsk oftest kalt Tusenårs-målene. Det var mange grunner til at dette kunne skje: Moderne kommunikasjon hadde i økende grad bragt verdens ubegripelige urettferdighet rett hjem til stua til folk. FNs konvensjon om barns rettigheter som ble vedtatt av FN’s generalforsamling den 20. november 1989 var skarp i sin omtale av barns sivile, -politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. -Dessverre så vi raskt at en rekke statsledere undertegnet Barnekonvensjonen, men gjorde lite for at noe skulle bli realisert i eget land. Det måtte større forpliktelser til.
Det første og absolutte målet er at ekstrem fattigdom skal utryddes.
MDG: Tusenårsmålene
Tusenårsmålene var forpliktende. Målet var å redusere fattigdom og unødvendig sykdom og død. De var rettet mot den fattige del av verden – og i engelsk versjon lyder de slik:
Goal 1: Eradicate extreme poverty and hunger
Goal 2: Achieve universal primary education
Goal 3: Promote gender equality and empower women
Goal 4: Reduce child mortality
Goal 5: Improve maternal health
Goal 6: Combat HIV/AIDS, malaria and other diseases
Goal 7: Ensure environmental sustainability
Goal 8: Develop a global partnership for development
Det ble satt helt konkrete, tallfestede målsetninger, og helt fra starten var det bestemt at arbeidet med Tusenårsmålene skulle vare i 15 år – med målsnora i desember 2015. Det var et nesten utrolig globalt engasjement – og resultatene lot ikke vente på seg. Hvert år har FN fra hovedkvarteret i New York gitt ut statistikk over indikatorer knyttet til de ulike målene. Jeg har selv arbeidet med mål 4 og 5 – og vil nøye meg med å nevne noen resultater fra disse:
Tusenårsmål 4
Antall barn som dør før de når 5-års alder ble brukt som indikator. Målet var reduksjon med 2/3-deler. Det greide man ikke helt – men under-5-mortaliteten falt fra 12.7 millioner i 1990 til 5.9 millioner i 2015. Det er særlig infeksjonssykdommene (diare og lungebetennelser) som er drevet tilbake. Nyfødtdødeligheten er mindre endret, og dødsfall i første leveår utgjør nå 40 prosent av dødsfall før 5 års alder. I alle land som ikke er rammet av krig og konflikt har fremskrittene vært imponerende. Det er selvsagt mange forklaringer til dette. En av de viktigste tror jeg er at målet var så lett å forstå at det fenget – og skapte et politisk engasjement man sjeldent har sett. Internasjonal bistand økte. Engasjement viste seg også i faglitteraturen. Spesielt har tidsskriftet Lancet virkelig vært en «lanse» i dette arbeidet. En gruppe kolleger har også utgitt en «Countdown»-rapport med vitale data knyttet til barns overlevelse i de fleste land hvert annet år.
Tusenårsmål 5
Indikator her er antall kvinner som dør som følge av graviditet og fødsel per 100.000 kvinner i fertil alder. Tusenårsmålet var å redusere med ¾-deler. Igjen var det store fremskritt – selv om målet ikke ble helt nådd: Mødredødeligheten ble nesten halvert fra 1990 til 2015. I Norge vil et dødsfall under fødsel skape store overskrifter i avisene. I mange fattige land er fødselskomplikasjoner fortsatt den hyppigste årsaken til død i fertil alder. En av risikofaktorene er det jeg vil kalle «jentesvangerskap». Jeg har sett det på nært hold i India mange ganger. I denne svære staten er 40 % av førstegangsfødende under 18 år mens 25 % er under 16! Vi gjorde en liten undersøkelse i Uttar Pradesh i Nord-India: 20 fattige gravide jenter om graviditeten var ønsket. Alle svarte nei.
Norges rolle
Norge spilte en stor rolle i arbeidet med tusenårsmål 4 og 5. Jens Stoltenberg undertegnet Tusenårserklæringen på vegne av Norge i år 2000 og da han ble gjenvalgt i 2005 skjøt arbeidet fart. Bevilgningene til global helse økte raskt – og var på over 3 milliarder kroner i 2015. Mye gikk til vaksinasjonsprogrammet GAVI, mye til internasjonale hjelpeorganisajoner – og mye til bilaterale hjelpeprogram.
SDG: Sustainable Development Goals
Tiden gikk, 2015 nærmet seg. Og landskapet hadde forandret seg. Det internasjonale samfunnet innså at det var skjevt at målene kun skulle rettes mot de fattige land. Arbeidet måtte fortsette etter at målsnora for tusenårsmålene var nådd, utfordringene var felles – og de nye målene måtte være universelle og gjelde alle. Det var dessuten viktige hull i Tusenårsmålene som nye mål måtte fylle: Bl.a. menneskerettigheter, meningsløs ulikhet (equity), ødeleggende virkninger av konflikt og krig, klimaendringer og økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Spaden ble satt i jorden i den store FN konferensen i Rio i 2012: «United Nations Conference on Sustainable -Development: Leading the way to the future we want”. Konferensen viste en unison enighet om at Tusenårsmålene måtte følges opp av mål med bredere visjoner. Et intenst arbeid ble satt i gang – med tallrike kongresser, møter og protokoller. Også det sivile samfunn ble tungt konsulert. I September 2015 vedtok FN’s generalforsamlig – igjen enstemmig – de nye lovene: ”Sustainable Development Goals». Disse er 17 i tallet – og langt mer omfattende og kompliserte enn forgjengerne. De grupperes gjerne i de 5 p’er: People – Planet – Prosperity – Peace – Partnership. Målsnora er nå i 2030, og arbeidet kalles derfor ofte Agenda 2030. Det første og absolutte målet er at ekstrem fattigdom skal utryddes. Helsemålene 4 og 5 skal fortsette i Agenda 2030. Ulikhet og helse har fått eget mål. Pasienten er jorden, og vi er alle behandlere.
Hva skjer nå?
Bærekraftsmålene er møtt med entusiasme – og en del skepsis. Men den politiske viljen er lett å få øye på. Sverige har satt seg som mål å være et ledende land i Agenda 2030. Vår egen Statsminisiter sitter som co-chair i en arbeidsgruppe i FN utpekt av generalsekretæren for å være en pådriver i arbeidet. I Meld.St.24 (2016-2017) «Felles ansvar for felles fremtid» står følgende: «Regjeringen vil legge bærekrafts-målene til grunn for utviklingspolitikken» og «Regjeringen vil spille en pådriverrolle internasjonalt og i samarbeidsland for oppfølging av målene»
Engasjement er ferskvare. MDG og SDG er ikke i alle avisoverskrifter lenger. Men endringer skjer ikke av seg selv, og dette er for viktig til å sove i timen! Så for dere som fortsatt har en del yrkesaktive år igjen: Husk at målene gjelder også for Norge! Bidra for å nå dem – helt frem til 2030. Og ikke gi dere da heller!
