Sykehus er komplekse og består av flere yrkesgrupper. Alle har hver sine arbeidsoppgaver, og god samhandling er helt avgjørende for å få til en god behandling. Det er ikke nok å kunne sin egen jobb. Man bør også kunne litt om det andre yrkesgrupper gjør på sykehuset. Hos barn er det spesielt viktig å vite noe om hva som skjer etter at legemiddelet er ordinert.

Tekst: Henrik Underthun Irgens og Thomas Halvorsen, Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn

Et barn blir innlagt på sykehus. Innleggelsesskriv leses, barnet undersøkes. Det settes en diagnose og utarbeides en plan. I mange tilfeller omfatter planen bruk av legemidler. Så snart legemidlene er ordinert og planen er formidlet til sykepleier, haster legen videre til neste pasient.

I mange tilfeller er den videre behandling uproblematisk, men noen ganger kan det bli utfordrende og planen må justeres. Det er derfor ikke dumt å dvele litt ved arbeidet som gjøres av sykepleier på avdeling eller av foreldre hjemme.

Smaken og urtidshjernen

Barn er i utgangspunktet skeptisk til alt som er nytt og fremmed, spesielt om det smaker bittert eller er uvant. Dette er en grunnleggende evne som gjennom tidene har vært nyttig for å ikke bli forgiftet av skadelige planter eller fordervet mat. Det er utfordrende når man skal prøve å overbevise barnet om at medisinen, som smaker forferdelig, er nødvendig for å bli frisk. Barn har stor tiltro til voksne, men tiltroen settes på  prøve når urtids-hjernen aktiviseres.

Hva kan du gjøre for å få barnet til å ta medisinen?

I mange tilfeller må man manipulere legemiddelet for å få barnet til å ta det. Slik manipulering vil forandre legemiddelet. Det er viktig å vite hva som er greit og hva som man absolutt ikke skal gjøre. Manipulering kan omfatte knusing eller deling samt at en prøver å maskere smaken ved å tilsette forskjellige matvarer. Her setter kun fantasien grenser for hva som er forsøkt i desperasjon, men slik manipulering må være avklart med lege. Det ender derfor ofte med at legen får spørsmål om det er greit å gjøre slik eller slik med tablettene, noe som ofte må avgjøres mens man har mange andre baller i luften. For å slippe å synse, har farmasøytene ved OUS laget en «knuse og dele liste» der det er angitt informasjon om over 700 legemidler. Man kan dermed slå opp og se om det faktisk er lov å knuse tabletten. Denne er tilgjengelig via OUS sine nettsider (1).

Selv om tabletten er delt kan det være en utfordring å ta legemiddelet. Foreldre trenger derfor tips og råd slik at behandlingen lar seg gjennomføre og ikke blir til en kamp. Dette har blitt tatt opp på Nettverkets Vårseminar i 2016 som omhandlet antibiotika og presentasjonene ligger åpent tilgjengelig på Nettverkets hjemmeside (2).

Når dosen ikke passer

Et annet aspekt er at legemidler til barn doseres i forhold til vekt og alder. Dette kan gi utfordringer når ønsket dose ikke finnes som tablett og det ikke er en mikstur tilgjengelig. Man står da i dilemmaet om man skal dele tabletten i mindre deler eller løse den opp i vann og trekke ut en delmengde. Hvilken strategi man bør velge er i stor grad avhengig av aktuelle legemiddel, men det finnes noen nyttige retningslinjer. Nettverket har oversatt og tilpasset dokumentet «Manipulation of Drugs Required in Children» utarbeidet av kolleger i England. Vi har kalt det MAMBA (Manipulering Av Medisiner til Barn) og det er tilgjengelig på Nettverkets nettside (3). Dokuimentet gir råd og veiledning om hvordan man skal forholde seg til manipulering av legemidler av ulik formulering. I enkelte tilfeller vil en kunne unngå manipulering ved å tilpasse dosen slik at hel tablett, kapsel eller dosepulver kan benyttes.

Blandekort

Barn i sykehus får mange legemidler intravenøst. Ved ordinering av legemiddel angis mengde og antall doser pr døgn. Vanligvis angis det ikke om legemiddelet skal gis som støt eller som infusjon over tid, eller i hvilken konsentrasjon legemiddelet skal gis. Noe informasjon om dette finnes i felleskatalog/SPC, men dette mangler for legemidler brukt utenfor indikasjon eller dose. For å gjøre denne jobben lettere og sikre tryggere legemiddelhåndtering, har nettverket laget blandekort som beskriver hvordan legemiddelet tilberedes og gis. Blandekortene (4) benyttes nå ved de aller fleste barneavdelinger i Norge og sikrer at legemidler gitt intravenøst gjøres på en trygg og sikker måte. I den senere tid har det vist seg at blandekortene også benyttes i Danmark og Sverigae. Det ser ut til at vi snart kan innlede et samarbeid med Nederland og deres Kinderformularium. Dermed kan blandekortene kanskje nå ut forbi de nordiske landene.

I fremtiden ser Nettverket for seg at det kan lages et oppslagsverk for legemiddelinformasjon som ikke bare skal inneholde informasjon om dose og indikasjon, men også ha informasjon om hvordan parenterale legemiddelet skal blandes ut og administreres.


Referanser

  1. http://ehandboken.ous-hf.no/api/File/GetFile?entityId=96773
  2. https://www.legemidlertilbarn.no/kursogkonferanser/Documents/Nettverksseminar/2016/Oslo/05-Kjeldby-Hoie.pdf
  3. https://www.legemidlertilbarn.no/helsepersonell/MAMBA/Sider/default.aspx
  4. https://www.legemidlertilbarn.no/helsepersonell/blandekort/Sider/Blandekortliste.aspx