Noen ganger kan det passe å stoppe litt opp og se seg tilbake. Folkehelsen har blitt betraktelig bedre i løpet av de siste 4-5 generasjonene. Med økende forventet levealder og stadig bedre helse skulle en tro at veien inn i fremtiden ser lovende ut. Det er imidlertid fremdeles utfordringer å ta tak i; evne til å ivareta egen helse er ujevnt fordelt, og unges helsekompetanse trenger et løft.
Tekst og foto: Henrik Underthun Irgens, Nettverket og Haukeland universitetssjukehus
I 1900 var samlet forventet levealder i Norge bare 52 år. I dag er den steget til 83! Kvinner lever fremdeles lengst, men også forskjellen mellom kvinner og menn jevner seg stadig ut. Hvorfor har vi nå mer enn 30 år lengre forventet levealder? Som klinikere kunne vi håpe at vårt bidrag og stadig bedre medisinsk behandling er forklaringen, men kun 5 av de 30 årene skyldes dette arbeidet. Hovedparten skyldes forebyggende helsearbeid, inkludert ernæring og hygiene. Det har også blitt regnet på hvor mye ressurser som går til forebyggende helsearbeid, og et canadisk estimat angir 5 av 100 helsekroner. Samtidig vil mange med rette kunne si at samfunnet nå er organisert slik at forebyggende helsearbeid blir en naturlig del av hverdagen, og at vi gjennom lover, reguleringer og avgifter styres til å ta smarte valg.
Lure løsninger
Når vi iverksetter en behandling som inkluderer legemidler, blir ungdommen og familien grundig informert om hvordan medisinen skal brukes. Resepten inneholder samme informasjon, som igjen blir skrevet på pakningen. Som en sikring foretar apoteket en vurdering om dosen vi har angitt stemmer med det som vanligvis anbefales. Så langt er alt greit.
Å tilpasse den nye behandlingen til hverdagen kan ofte føre til utfordringer for ungdommen. Doser kan bli glemt, og noen velger «lure løsninger» både for å unngå behandlingssvikt, samt skjeve blikk og sure kommentarer fra foreldre. Dette er løsninger som vi ofte ikke får høre om, spesielt om vi ikke er flinke til å sende foreldrene på gangen. På ung.no er det mulig å legge inn spørsmål anonymt, her kan vi som helsepersonell få bedre innsikt i hva ungdom faktisk lurer på og hvilke løsninger de har prøvd. Her kommer noen eksempler:
Jente 15:”Hei jeg glemte og ta p-piller i 4 dager og tokk alle 5 pillene på en dag, er dette farlig?”
Farlig er det vel ikke, men effekten av p-pillen er vel heller usikker. Spørsmålet fikk også en fastlegekollega til å spontant utbryte at ungdom nettopp på grunn av glemsomhet bør utstyres med p-stav eller hormonspiral.
Jente 13:”Hei. Jeg lurer på hva som er farlig med å låne p-piller av andre. Har det noe å si om jeg har gått på minipiller og går over til p-piller?”
I andre tilfeller er det ikke like greit å dele ut tabletter til venner.
Gutt 15:”For ca. 20t siden tok jeg tre 36mg tabletter med Ritalin. Under rusen merket at jeg hadde en høy puls på 130-140 (hvilepulsen min er ca. 70). Tenkte at det var et normalt symptom. Men selv etter rusen tok slutt (8t siden), har jeg fortsatt høy puls (har ligget på rundt 100 i en time). Lurer på om dette er en vanlig bivirkning ettersom jeg tok en såpass stor dose, eller om jeg bør kontakte lege? Merker ikke noe fysisk ubehag pga. pulsen, men heller litt angst for at den går så sakte ned. Dette var forresten første gang jeg prøvde Ritalin, og jeg blandet det ikke med andre stoffer.”
Brage Ulvmoen, fagansvarlig lege i ung.no, er blant dem som svarer ungdommene. Han forteller at spørsmålene ofte speiler deres kompetanse. Han forteller videre at behandlende lege kan ha god kunnskap om behandlingen, men sviktende kommunikasjon eller evne til å forstå informasjonen ofte medfører at kunnskapen ungdom sitter igjen med er mangelfull. Dette gir seg ofte utslag i uheldig legemiddelbruk.
Helsekompetanse
I 2020 gjennomførte Helsedirektoratet en spørreundersøkelse der målet var å vurdere befolkningens helsekompetanse. Gjennom telefonintervju ble 6000 personer fra 16 år og oppover intervjuet. Responsraten lå på 12-20%, så tallene må tolkes med forsiktighet. Helsekompetansen ble delt i fire nivåer, der laveste nivå fører til at man ikke kan ivareta sin egen helse uten mye hjelp fra andre, mens høyeste nivå viser fullstendig egenmestring.
Samlet for hele befolkningen lå 30% på de to laveste nivåene, og antas dermed å ha til dels svak generell helsekompetanse. 50% ligger på det nest høyeste nivået, og disse opplever at de mestrer de fleste ferdighetene. 20% ligger på høyeste nivå, og har høy grad av mestring.
Data for personer i alderen 16-18 er ennå ikke publisert, men på Nettverkets Vårseminar ble disse tallene presentert, og tyder på at 16-18-åringer har en litt lavere helsekompetanse enn eldre.
Nettverket har det siste året valgt å arbeide med denne problemstillingen, og spesielt ungdoms bruk av legemidler. Vi har sett til Finland og deres integrering av undervisning om legemidler i skoleverket, samt Trondheim som gjennom prosjektet MEST skal øke ungdoms mestring av egen helse. Apotekforeningen har også rettet oppmerksomhet mot problemstillingen, og har tanker om at farmasøyter fra apotek kan bidra til å øke ungdoms helsekompetanse på legemidler. Dette arbeidet ble presentert 23. mai på Nettverkets Vårseminar, som hadde tittelen: «Riktig bruk av medisiner krever kunnskap – også hos unge!» Foredragene finner du tilgjengelig på www.legemidlertilbarn.no. Nettverket har også innledet et samarbeid med Landsgruppen av helsesykepleiere med mål om å øke ungdoms mestring av egen helse.
Kilder:
Data fra Ung.no
HLS19-rapport_Befolkningens helsekompetanse del I (helsedirektoratet.no)
Vårseminar 23. mai 2022: Riktig bruk av medisiner krever kunnskap – også hos unge! (legemidlertilbarn.no)
