Gjennom sine 100 år har barnelegeforeningen fulgt norsk pediatri fra en sped fødsel til dagens omfattende spesialitet. Utviklingen bygger på historier om barnelegepionérer som la ned stor innsats for å bygge opp et godt helsetilbud til barn. Noen av dem er nevnt i denne oversikten. I dag er det veldig mange dyktige barneleger som fører utviklingen videre på ulike felter. Det er derfor ikke mulig å trekke fram enkeltpersoner uten å gjøre urett mot andre.
Redaktør for artikkelen: Stefan Kutzsche. Tekst: Erik Bertnes, Katrine Engen, Hans Petter Fundingsrud, Jon Grøtta, Jan Henrik Lund, Trond Markestad, Alf Meberg, Elisabeth Siebke, Sveinung Slinde, Torstein Vik og Arnt Winsnes. Takk også til Magne Berget, Gunnar Gausel, Olav Renolen og Randi Borghild Stornes.
HELSE SØR-ØST
Akershus
Den første barneavdelingen i Akershus (SiA) ble grunnlagt i 1971 som en småbarnsavdeling i enkle lokaler med to legestillinger. I 1972 åpnet prematuravdelingen og senere økte antall legestillinger og areal. Tilsynsordning for nyfødte ved Stensby sykehus startet i 1984 fram til fødeenheten der ble avviklet. I 1999 ble en seksjon for barnehabilitering inkludert og i 2001 flyttet seksjonen for store barn inn i nye, større og mer funksjonelle lokaler. I forbindelse med sykehusreformen fikk SiA i 2002 igjen status som universitetssykehus. I dag er Barne- og ungdomsklinikken AHUS en av landets største barneavdelinger med 95% akuttpasienter.
Buskerud
Fra 40-tallet og utover drev barneleger som Anders Smith, Sten Bille, Franziska Aass og Thor Bækken egen praksis i Drammen. Fra 1976 hadde Bjarne Dag Andersen tilsyn med nyfødte ved Kongsberg sykehus. Ole Jørgen Moe tiltrådte som barnelege ved Ringerike sykehus i 1979. Drammen fikk ny barneavdeling i 1980 med tre barnelegestillinger (Tor Feyling, Johan Ek og Arnt Winsnes). Feyling hadde begynt som spesiallege ved medisinsk avdeling i 1978 for å forberede den nye barneavdelingen. Helene Pande og Henning Aabech tiltrådte høsten 1982. Først etter en lang og hard kamp fikk avdelingen 7 barnelegestillinger i 1988, samme år ble det etablert tilstedevakt.
Østfold
I 1958 ble Erling Langseth ansatt for tilsyn med barn og nyfødte ved Sarpsborg sykehus. St. Joseph-søstrene i Fredrikstad tok opp idèen, og ansatte Kristian Harnæs for tilsyn på fødeavdeling i 1959. De samlet inn penger, og i 1965 åpnet en moderne barneavdeling ved St.Joseph hospital med Harnæs som eneste lege. Fylkeskommunen overtok sykehuset i 1972. Fra 1973 fikk Hærnes en assistentlege som forsterkning. Først i 1982 ble det åpnet en egen enhet for syke nyfødte. «Prematur’n» rommet to kuvøser, to spedbarnsenger og en undersøkelsesbenk. I 1986-88 ble føde/barsel, gynekologi og pediatri samlet ved Sentralsykehuset i Fredrikstad: Avdelingen flyttet til nye lokaler, nyfødtintensiven fikk større areal, og ble styrket både med leger og sykepleiere og barnepsykiater. I en ny æra satset man på kunnskapsspredning, områdepediatri, oppfølging av barn med spesielle behov samt en utvidet barnepoliklinikk. I 2015 flyttet barne- og ungdomsklinikken til nytt sykehus på Kalnes utenfor Sarpsborg.
Vestfold
Sykehuspediatrien i Vestfold startet med ansettelse av Arne Kåss (1912-1989) som ”konsulent i barnesykdommer” ved sentralsykehuset i Tønsberg i 1955. I 1959 åpnet en barneavdeling med 30 senger. Egen nyfødtenhet kom i 1970, og en ny barneavdeling sto ferdig i 1974. Kåss utviklet omsorgen for barn med cerebral parese (CP) i fylket og var grunnlegger av CP-hjemmet ”Solvang” i Tønsberg. Karl Wilhelm Wefring (1925-2018) ble ansatt i 1959 og overtok som sjef for avdelingen etter Kåss i 1979. Han iverksatte blant annet områdepediatri i fylket i samarbeid med Fylkeslegen i Vestfold, og ”samordnet habilitering” ved senteret på Solvang. Wefring la stor vekt på sosialpediatri og pediatrien som et helhetlig fag. Fra 1979 hadde avdelingen også kirurgiske barnepasienter. En rekke ressurspersoner bidro i de følgende årene til utviklingen av pediatrien i Vestfold. I 2005 etablerte neonatalenheten, som den første i Norge, familieorientert nyfødtomsorg med egne familierom. Forskning ble en viktig del av sykehuspediatrien, og bl. a. medvirket epidemiologiske studier over CP-panoramaet i fylket til at det nasjonale CP-registeret ble lagt til Solvang (2006). I dag fremstår barnesenteret som en moderne klinisk og forskningsorientert virksomhet. Et nytt barnesenter er planlagt ferdig i 2022.
Innlandet
Før barneavdelingen i Elverum ble opprettet i 1986, var det alenepediatere tre steder i Hedmark. Dag Nilson på Kongsvinger, Aage Skandsen i Hamar og Bjarne Smeby i Elverum. Smeby drev barnelegepraksis fra 1960 til 1986 og var barneavdelingens første sjef. Barnestuene på Kongsvinger og Hamar ble nedlagt da barneavdelingen åpnet, og erstattet av barnepoliklinikker. Dette var det bred enighet om. Aage Skandsen skal ha sagt: «For å lage omelett må man knuse noen egg». Olav Flesvig overtok som avdelingsoverlege, og fra årtusenskiftet Jon Grøtta.
På Lillehammer var barnepasienter spredt på voksenmedisinske sengeposter frem til 1975 da det ble innrettet en barnemedisinsk seksjon ved Fylkessykehuset i Oppland Lillehammer og på Gjøvik. På Lillehammer drev privatpraktiserende barneleger en avdeling med 10-20 tilsynstimer per uke, i tillegg til egen poliklinikk. I 1986 samlet man alle pediatriske sengeplasser på Lillehammer, med nyfødtavdeling fra 1987. Innlandspediatriens’ far Olav Renolen ansatte flere kolleger, blant annet Pål Christensen i 1988. Den endelige avgjørelsen om at avdelingen for barnemedisin i Oppland fylke skulle samles her kom først i 1992. Idag drives det fortsatt poliklinikk og tilsyn ved føde/barselavdelingen på Gjøvik. Siden 1988 har avdelingen på Lillehammer vokst fra 3 til 17 leger. Avdelingen er akuttmottak for alle medisinske problemstillinger, og behandler nyfødte ned til 28 uker.
Telemark
Porsgrunn Lutherske sykehus ansatte Sverre Hestetun som spesialist i barnesykdommer i 1953. Han ble leder av Norges fjerde barneavdelingen bestående av 4 sykerom med plass til 15-20 barn. I 1960 initierte Hestetun og oversykepleier Marie Sveeggen en barnepleierskole og barnehage. I 1969 ansatte de en førskolelærer. Cerebral parese-foreningen ble en viktig pådriver for å etablere Menstad behandlingssted for cerebral parese. Hestetun fikk barnelegen Jon Steen-Johnsen med på laget. De etablerte egen allergiseksjon i 1968, neonatalseksjon i 1969 og organiserte barnepoliklinikk fra 1978. Avdelingen bygget ut områdepediatrien fra 1982, startet skoleundervisning på avdelingen fra 1986 og ansatte spesialpedagog, barnevernskonsulent og sosionom. I 1997 flyttet barneavdelingen fra Porsgrunn til Skien. Omorganisering av Sykehuset Telemark førte til etablering av en ny barne- og ungdomsklinikk i 2002. Idégrunnlaget for den nye avdelingen var å samle all spesialisthelsetjeneste for barn og unge i en klinikk med et forpliktende samarbeid og liaison-funksjoner og gi en stemme til barn for å fremme deres helse.
Sverre Hestetun i den nyåpnede poliklinikken på Barneavdelingen ved Porsgrunn Lutherske sykehus i 1978/79
Agderfylkene
Dag Skyberg ble ansatt som barnelege ved Sentralsykehuset i Arendal i 1971 og Axel Støren fikk tilsvarende stilling i Kristiansand i 1972. De første årene var de spesialleger i sykehusenes medisinske avdelinger. Fra 1980 var det tre barneleger på sykehuset i Arendal og to i Kristiansand. I Kristiansand var fødeavdelingen adskilt fra hovedsykehuset, og barnelegene måtte gjennom bysentrum ved tilkalling og tilsyn til nyfødte. I 1980 fikk Kristiansand kuvøse og startet med CPAP-behandling hos nyfødte. På 80-tallet ble intubasjoner og respiratorbehandling utført i samarbeid med anestesilegene. I 1984 ble barnemedisin i Kristiansand egen avdeling med Per Vesterhus som overlege. Med en fjerde lege ble hjemmevaktordning etablert med assistentleger og turnuskandidat fra medisinsk avdeling som forvakt. I 1990 etablerte det nye Sentralsykehus på Eeg i Vest-Agder utdanningsstillinger i barnemedisin, egen vaktordning og nyfødtintensivavdeling. Tilsvarende ble også etablert i Arendal. På 80-tallet var det tre privatpraktiserende barneleger i Kristiansand, og en i Arendal. Sykehusavdelingene og Agder Pediatrisk Klubb inviterte alle barneleger i de to fylkene til faglige møter, skiftevis i Arendal og i Kristiansand. I dag er det en privatpraktiserende barnelege i Arendal. Sykehusene i Arendal og Kristiansand var under felles ledelse fram til 2016.
MIDT-NORGE
Pediatrien i Midt-Norge startet utenfor sykehusene. Etter flere studieopphold i utlandet på 1930-tallet startet Håkon Tønseth (1899-1985) privat barnelegepraksis i Trondheim. I perioden 1943 til 1970 var han skolelege, helsestasjons- og tilsynslege for nyfødte ved E.C. Dahls stiftelse. I Ålesund ble Arnljot Drabløs (1915-2011) konsulent for barnesykdommer i 1956 og var tilknyttet medisinsk avdeling som spesiallege. Med en årslønn på 7000,- kroner var han nødt til å starte privatpraksis ved siden av. Drabløs fikk opprettet den første barneavdelingen i Midt-Norge – i Ålesund i 1959 med 26 senger som han ledet frem til 1984. Han reiste rundt på fylkets helsestasjoner for å sikre seg støtte til prosjektet. Drabløs var en pionér og mente at nyfødtmedisin måtte bli et eget fagfelt, noe som bidro til at Ålesund tidlig ble en av landets ledende nyfødtavdelinger. Han hadde tilsyn av barn på helsestasjonen helt til han var over 80 år. Han gjorde også en stor innsats for habiliteringstjenesten for funksjonshemmede barn og deltok i opprettelsen av Haug behandlingshjem for barn med cerebral parese.
Fire år senere, i 1963, ble Odd Garborg (1916-1982) den første overlegen ved den nyopprettete barneavdelingen i Trondheim. Først i 1975 flyttet avdelingen med Karel Cyvin (1928-90) som leder inn i eget bygg. Dag Skyberg ledet barneavdelingen ved Sykehuset i Kristiansund fra 1967 med egen avdeling i nytt sykehus fra 1986. Jens Andreas Steen ble sjef på barneavdelingen i Levanger i 1970. I en mannsalder, fra 1973 til 2004 var Sigurd Børsting overlege ved avdelingen i Levanger og i størstedelen av denne perioden var han sjef. Etter at han ble pensjonist i 2004, fortsatte han å arbeide ved poliklinikken frem til 2009.
Den akademiske pediatrien i Midt-Norge skjøt fart etter at Trondheim fikk Medisinsk fakultet i 1975. Karel Cyvin (1928-1990) fikk ansvar for klinisk undervisning av studenter. Som den tredje legen tok Cyvin doktorgraden ved det nye fakultet, med temaet: «Congenital dislocation of the hip». I 1978 overtok Peter Johan Moe (1923-2007) som avdelingssjef og som den første professor i pediatri. Moe satte særlig spor etter seg som barne-hematolog og onkolog. Innføring av metotreksat høydosebehandling i Norden gjorde ham kjent internasjonalt. Han var en forkjemper for å behandle søsken til barn med meningokokkinfeksjoner med antibiotika. Mange leger i spesialisering fra perioden 1975-95 har fulgt hans kurs i barnehematologi.
Barnelege Karl Erik Larsen (1944-1989) var hovedforfatter av to omfattende rapporter om perinatalomsorgen i Norge der han beskrev den strukturelle oppbygningen av nyfødtmedisinen og gjennomførte en perinatal audit i fem fylker. Rapporten konkluderte med 11 anbefalinger, som alle er blitt innført. Han ga råd om å opprette perinatalkomiteer i alle fylker for å vurdere alle perinatale dødsfall. Larsen tok initiativ til ansettelse av Ann-Mari Brubakk i 1985. Med spesialkompetanse i nyfødtmedisin og studier av hjerneblodstrøm hos nyfødte fra USA fikk avdelingen en medarbeider som startet omfattende forskningsvirksomhet. Hun fikk internasjonalt anerkjennelse for sine longitudinelle studier om barn med lav fødselsvekt i et livstidsperspektiv. I tillegg engasjerte Brubakk seg i langtidsoppfølging av barn utsatt for alkohol og rusmidler i svangerskapet.
Den første barneavdelingen i Ålesund lå i 2.etasje i en historisk trebygning.
Dagens trim over taket for sykepleierne på vei fra den ene bygningen til den andre. Man måtte bøye seg for ikke å stange hodet i takrenna.
BARNEMEDISINEN I HELSE VEST
Carl Looft (1863-1943) ble i 1891 den første barnelegen i Bergen. Han drev privatpraksis, men var også en produktiv forsker med doktorgrad på psykisk utviklingshemning hos barn (1897). Han fikk etablert Bergen spedbarnshjem i 1904 og ga ut en lærebok om spedbarnstell som var enerådende fra 1912 til 1938. Han tok initiativet til Norsk pediatrisk selskap, senere Norsk barnelegeforening, i 1919. Ved hjelp av fredsgaven fra Sverige åpnet Bergen egen barneavdeling og universitetsklinikk i 1950.
Professor Alfred Sundal (1900-1991) var første sjef i perioden 1950-1971 og var pådriver for forebyggende helsearbeid blant barn. Han laget de første vekstkurvene og ble ’folkeopplyseren’ med boken «Mor og barn» som kom ut i 1937 og senere i 22 opplag fram til 1972. Dagfinn Aarskog (1928-2014) var Barneklinikkens neste sjef fra 1971 til 1998. Som spesialist i medisinsk genetikk åpnet han landets første kromosomlaboratorium på Barneklinikken. Han var senere sentral i etableringen av Avdeling for Medisinsk Genetikk og initiativtaker til opprettelsen av Senter for klinisk molekylærmedisin.
Poliklinikkfløyen ble fullstendig ødelagt i en gasseksplosjon i 1972. En ung sykepleier omkom, men heldigvis var det ingen andre personer der da det skjedde. En ny fløy med blant annet ny nyfødtavdeling ble åpnet i 1979. Barneklinikken er nå revet og midlertidig flyttet til et annet bygg. Sengeavdelingen har 52 og nyfødt 21 senger. Det er 30 overlege- og 14 LIS-hjemler som dekkes av 65 personer.
Eyvinn Tveterås (1925-2018) ble ansatt som spesiallege i pediatri ved Stavanger og Rogaland sykehus i 1965. En barneavdeling ble åpnet i en brakke på Stavanger sykehus i 1967. Ny barneavdeling med nyfødtavdeling ble etablert i Sentralsykehuset Rogaland i 1978. Tveterås var avdelingsoverlege i tiden 1967-1993, etterfulgt av Jakob Havnen. Barneavdelingen har 41 sengeplasser, derav 21 på nyfødtavdelingen, samt 5 dagplasser. Avdelingen har 30 overleger fordelt på 26 årsverk og 19 LIS fordelt på 12 årsverk.
Eyvinn Tveterås (nr 3 fra venstre) og medarbeidere utenfor trebrakken som huset barneavdelingen i Stavanger frem til juni 1978.
Fra barselavdelingen i Stavanger.
John Luhr ble ansatt som spesiallege i pediatri ved Haugesund sykehus i 1967. Dag Roness kom i tillegg i 1973 og ble første avdelingsoverlege i 1980. Barneavdelingen har 18 senger, derav 8 nyfødtplasser og bemannes av 8 overleger og 7 LIS. De dekker barseltilsyn og poliklinikk på Stord.
Ole Sverre Haga var første barnelege i Sogn og Fjordane. Han ble tilknyttet Nordfjordeid sykehus i 1977 og er særlig kjent for sin innsats innen områdepediatrien og for den populære boka «Hverdagspediatri». Fylket fikk barneavdeling da sentralsykehuset i Førde sto ferdig i 1979. Arne Søvde var avdelingsoverlege fram til 1984, deretter Jens Terum de neste 20 årene. Avdelingen har barnesentermodell med 14 senger og 7 nyfødtsenger og har 7 overleger og 6 LIS.
DA PEDIATRIEN KOM TIL NORD-NORGE!
«Det var en gang…» – slik begynner de fleste norske folkeeventyr. Kåre Håvard Torp må nødvendigvis ha følt seg som en eventyrer da han i 1958 satte kursen nordover fra Rikshospitalet til Tromsø. Fra 1960 begynte han sine reiser til Finnmark – en måneds reiser langs hele kysten og høstreiser med bil til indre deler av fylket. Avdelingens historie er uløselig knyttet til opprettelsen og utviklingen av Universitetet i Tromsø (UiT) som Stortinget vedtok å etablere i 1968. På rekke og rad flyttet fagfolk nordover. I pediatrien: Stein Høyer (avdelingsleder i perioden 1978-2001), Lauritz B. Dahl (primus motor for den nyfødtmedisinske virksomheten) Roald Bolle («hele Nord-Norges allergolog») – alle som pionérer i sine fag, først til Tromsø Sykehus/RST i Strandveien og seinere til RiTø, som stod ferdig i Breivika i 1991.
Peter Johan Moe var den første professor i pediatri fra 1972 til 1978 ved UiT. Kreftbehandlingen hos barn ble hans livsoppgave. Avdelingen har i dag et regionalt ansvar for kreftbehandling og driver med like gode resultater som ellers i landet. Moe var også engasjert i sykehusutbygging og studentenes tidlige kliniske integrering.
Andre milepæler er metodebok for nyfødtmedisin som benyttes av mange av landets nyfødtavdelinger, RAAO – regionalt allergisenter, regionalt ansvar for de mest lungesyke, regionalt ansvar for CFS/ME (kronisk utmattelse) og ansvar for medisinske undersøkelser ved barnehusene i Tromsø og Kirkenes. Avdelingen ble en del av den nye Barne- og ungdomsklinikken ved UNN i 2003, en nasjonal nyskapning for barn, unge og deres familier, sammen med barne- og ungdomspsykiatri, medisinsk genetikk og barnehabilitering og feiret sitt 15-årsjubileum i 2018. Hans Petter Fundingsrud var den første klinikksjefen (2002-2011).
Barneavdelingen i Bodø ble etablert i 1974 av Helene Pande som fikk med seg overlege Helge Michalsen (1942-2017) sørfra samt assistentlegene Jan Holt og Gyro Herder. Sammen dannet de bærebjelkene i avdelingen. De skjønte at etableringen av en oppegående nyfødtavdeling var nødvendig for å bedre overlevelsen og omsorgen for de minste. De begynte å reise ut til lokalsykehusene for å stabilisere og transportere nyfødte som hadde behov for overvåkning og behandling. Bodø ble en pionér innen lufttransport av nyfødte. Som den første i landet fikk avdelingen etablert en egen barnehabiliteringsenhet. Jan Holt overtok som avdelingsoverlege i 1982 og fortsatte å engasjere seg i utviklingen av perinatalomsorgen. I 2001 avla han avdelingens første doktorgrad.
Felles for Tromsø og Bodø var at legene var opptatt av den høye spedbarnsdødeligheten i landsdelen og gjorde nyfødtmedisin til et hovedsatsningsområde. I Sandnessjøen har Andrezej Rasinski drevet som ene-pediater i lang tid. Han er tilknyttet Barneavdelingen i Bodø hvor han bidrar med gastroskopier.
Kjell Berg hadde også blitt spurt om han var interessert i å være en del av satsingen i Bodø, men Båtsfjordingen valgte omsider ene-pediatertilværelsen på Hammerfest Sykehus i 1974. Først etter 12 år fikk han en å dele vaktene med. Hans tilstedeværelse og innsats dannet grunnlaget for landets siste og minste avdeling som åpnet i 1991. Harald Dramsdahl etablerte seg som ene-pediater i Harstad på omtrent samme tid, og i 1978 Tone Sparr på Kirkenes.
Daværende barneombud Trond Viggo Torgersen åpnet barneavdelingen i Hammerfest i 1991. Kjell Berg til venstre i bildet.
