Barnelegeforeningens logo er ikke av de glade med enkel strek. Motivet er alvorlig, på grensen til dystert, og noen har tatt til orde for å bytte den ut med noe festligere. Men logoen har en historie.
Tekst: Kari Holte
Historien om barnelegeforeningens logo, begynte i 1978 med at Helene Pande skrev et brev til kunstneren Kaare Espolin Johnsen. Hun spurte om lov til å bruke et av bildene hans, «Gutten med konkylien» til «vignett» i forbindelse med vårmøtet som skulle holdes i Bodø det året. Han svarte ikke bare ja, men siden bildet kunne være vanskelig å gjengi fint på trykk, sendte han et annet i tillegg.
I brevet som fulgte, skrev han: «Laget en annen tegn., ett alternativ, denne i rent sort-hvitt – og lett å trykke, en liten pike mellom trær, vill i skogen. Og det er det jo mange barn av i dag som er. Så muligens vil den kunde brukes. Men håpet, drömmen og lengselen – det er det gutten i fjæra som har. Lykke til med dette, og vennlig hilsen Deres Kaare Espolin Johnsen».
I takknemlighet ble bildet returnert til kunstneren etter vårmøtet, og siden kjøpt av en kollega. Etter en tid, syntes hun heller bildet burde tilhøre den som hadde fått det laget, og gav det til Helene Pande. Da Marit Hellebostad disputerte i 1993, som første barnelege som hadde startet pediatriutdannelsen i Bodø, fikk hun bildet i gave. Men også hun syntes etter en tid at bildet måtte få komme hjem: Under vårmøtet i Bodø i 2018, gav hun det til barneavdelingen i Bodø. Og der bor det nå.
Akkurat når piken i skogen ble barnelegeforeningens logo, har vi ikke klart å finne sikkert ut av, men trolig skjedde dette allerede i 1978 eller 1979. Helene Pande sier at de forstod på kunstneren at NPS kunne bruke bildet fritt allerede under vårmøtet, men det var konkret kontakt med kunstneren om å bruke bildet som logo litt senere.
Helene Pande skrev historien om piken i skogen i Tidsskriftet i 20.mars 2002 (122:864-5) – anbefales.
«Hvor ser vi slike øyne i dag, og hvem ser dem?» Spør hun. «Og hvor er hendene hennes? Klarer vi å gripe dem og trekke henne inn på et «bessmorfang» eller annet trygt sted, inn til et varmt fellesskap?»
Barnelegeforeningens logo er kanskje litt dyster. Men den er en viktig påminnelse om at alle barn trenger å bli sett.
