Sommeren 2018 - sol fra skyfri himmel uke etter uke. Godt over 30°C i hytteveggen fikk meg til å søke skygge. Vannet nedenfor holdt 25°C og innbød til bading flere ganger om dagen. Men vannstanden var nesten 1 meter lavere enn normalt, og Fjellelva, som vanligvis kunne sees som et hvitt bånd i dalsiden en mil bortenfor var forsvunnet. Tropenettene forstyrret søvnen. Kanskje skyldtes uroen at jeg noen uker i forveien hadde lest Maja Lundes roman Blå, om tørke og vannmangel?

Tekst: Alf Meberg, Tønsberg. alfmeberg@yahoo.no

Global oppvarming

Siden tiden før den andre industrielle revolusjonen (ca. 1880) har gjennomsnittlig overflatetemperatur på jorda økt med omtrent. 1°C (1). I år 2100 kan den ha steget så mye som 4.8°C hvis økningen fortsetter med uendret hastighet (2,3). Årsakene er i stor grad menneskeskapte og skyldes bruk av fossilt brensel (3,4). Konsekvensene er ekstremvær med hetebølger, kraftig regn, oversvømmelser, isbreer som smelter, stigning av havets nivå, tørke og ørkenspredning med tap av jordbruksarealer. Jordens dyrkbare og beboelige områder innskrenkes, og det oppstår vann- og matmangel. Mennesker på klimaflukt skaper sosial instabilitet og konflikter (3,5).

Norsk natur på sitt beste. Fjellelva renner under Bukollen (1122 m over havet) nær turistløypa fra Buvassdammen i Flå kommune til Storekrak i Sør-Aurdal. Foto: Alf Meberg.

Helseutfordringene – størst for barna

Internasjonale data antyder at 26 millioner mennesker per år har forlatt hjemmene sine pga naturkatastrofer siden 2008, en dobling siden 1970 (2). WHOs generalsekretær uttalte i 2014 at klimaendringene var ”det definerende tema for helse i det 21. århundre” (6). Barn er en spesielt sårbar gruppe for de helsemessige konsekvensene av klimakrisen (2,8-10). I henhold til WHO rammer 88% av sykdomsbyrden barn under 5 år (2). Ekstremvær med store ødeleggelser svekker livsgrunnlaget for store befolkningsgrupper, og leder til migrasjonsstrømmer som igjen skaper politisk instabilitet, krig og konflikt om begrensede ressurser. Familier på klimaflukt splittes opp, og barn som kommer bort fra foreldre blir ofre for sult, overgrep og trafficking. Barn, som er fysisk svakere og har mindre kompetanse på mestring av farer enn voksne, blir lett påført fysiske traumer og skader. Et eksempel er drukningsulykker blant barn under flom og oversvømmelser, spesielt i fattige land. Men heller ikke i Norge har vi unngått flomkatastrofer og jordras som har tatt både barn og ufødt liv (Gjerdrumulykken, natt til 30. desember 2020).

Vi må være barnas advokater i klimadebatten

Infeksjoner i endring

Høye temperaturer i luft, vann og jord endrer den mikrobiologiske økologien. Patogene bakterier og vektorer for smitte får bedre vilkår (1,7-10). Varmere klima er ansett å være en faktor for pandemien med Zika-virus (2), og barn påføres mage-tarminfeksjoner når vann og mat kontamineres (1,2,5,7). Barn, som i stor grad leker og oppholder seg ute, er mye i kontakt med jord og vegetasjon og tilgjengelig for smitte via vektorer. (1). I Norge er økende forekomst og geografisk utbredelse av flåttbåren sykdom et godt eksempel på dette.

Klimaendringene gir økt luftveissykdom

Eksos, svevestøv og mikropartikler fra transportmidler og industri skader luftveiene hos barn og kan føre til kronisk bronkitt og asthma (10,13,14). Luftveisallergener, pollen og soppsporer produseres i økte mengder ved høyere temperatur og luftfuktighet, og bidrar både til utvikling og forverring av luftveisallergier (10).

Matmangel og sviktende ernæring

Tørke med ørkenspredning og ødeleggelse av jordbruksarealer reduserer matproduksjonen. Et stigende havnivå vil føre saltvann inn over land og ødelegge dyrkbar jord (4). Konsekvensene er matmangel med under- og feilernæring, sultkatastrofer og økt barnedødelighet. Hetebølger rammer særlig mindre barn som har stor kroppsoverflate og et høyt væskebehov i forhold til vekten. Dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og risiko for død øker signifikant på ekstremt hete dager, spesielt hos nyfødte (2).

Mentalt stress, fremmedgjøring, tristhet og utrygghet preger mange

Klimaendringene påvirker psykisk helse

Naturkatastrofer og endrede livsbetingelser medfører både traumer, posttraumatiske reaksjoner og engstelse for fremtiden (7). Etter tiår med økonomisk vekst, sosial stabilitet, bedre helse og livskvalitet opplever nå unge mennesker, tap av optimisme og tro på fremtiden. Mentalt stress, fremmedgjøring, tristhet og utrygghet preger mange (12), og klimaangst er blitt en realitet. Kritikk har vært rettet mot medier og aktivister for å krisemaksimere isteden for å formidle håp og konstruktive forslag til tiltak. Mange unge møter imidlertid klimakrisen som en meningsfull utfordring, og står på barrikadene for egen fremtid. Greta Thunbergs aksjon ”FridaysforFuture” er et godt eksempel.

Sosiale forskjeller – også et spørsmål om kvinnehelse

Kvinner i fattige land har ofte hovedansvar for å skaffe vann, mat og brensel til familien og klimaendringer legger dermed ekstra press på dem. Graviditet forverrer fysiske og mentale påkjenninger ytterligere, spesielt dersom den gravide utsettes for matmangel, ekstrem hete eller toksiske forurensninger. (7,10). Barnets helse rammes også, med økt risiko for veksthemning, prematur fødsel, dødfødsel eller neonatal død (10,15). Langtidseffekter på psykomotorisk utvikling og mental helse har vært knyttet til mekanismer som føtal programmering og epigenetiske enderinger forårsaket av maternelt fysisk og mentalt stress, eksponering for toksiner, infeksjoner og ernæringssvikt under svangerskapet (15).

Klimakrisen utfordrer menneskerettighetene

Global oppvarming og klimaendringer påvirker retten til liv, trygghet, tilgang til nok mat og rent vann, bosted og kultur (7). Det er også et spørsmål om sosial rettferdighet. Selv om fattige land med store befolkningsgrupper bidrar til global oppvarming (kullfyring, avskoging) er utslippet av drivhusgasser per innbygger lite i forhold til industrialiserte land (4). Det er et moralsk dilemma at klimakrisen og kravene om tiltak rammer fattige land spesielt sterkt, mens rike land, som i historisk perspektiv må bære mest skyld for krisen, har større muligheter for å kompensere for skadene.

Fremtiden

Parisavtalen fra 2015 satte som mål å begrense den globale oppvarmingen til 2°C over preindustrielt nivå. Ved klimakongressen i Glasgow 2021 ble dette skjerpet til 1.5°C. Gitt at klimaendringene ofte ikke er reverserbare prosesser, mener mange forskere at vi må tilpasse oss, og utvikle strategier som hindrer at de mest pessimistiske scenarioene, som vil ha fatale konsekvenser, ikke minst for barns helse, blir en realitet (2,3).

Hva kan vi gjøre?

Pediatere har spesielle muligheter for å påvirke konsekvensene for barns helse (2). Vi må være barnas advokater i klimadebatten ved å fokusere på deres sårbarhet og spesifikke behov. Forskning på barn i klimakrise må prioriteres (8), og programmer som ivaretar barn som lider av sykdom og skader etter naturkatastrofer må styrkes. Dagens barn skal leve hele sine liv med klimakrisen hengende over seg. Barneleger må ta deres bekymringer på alvor, og støtte opp om deres aksjoner for en bedre fremtid. Som UNICEF oppsummerer det: ”No human responsibility runs deeper than the charge of every generation to care for the generation that follows” (17).

Referanser

  1. Cissé G. Food-borne and water-borne disease under climate change in low- and middle-income countries: further efforts needed for reducing environmental health exposure risks. Acta Tropica 2019;184:191-8.
  2. Pass Philipsborn R, Chan K. Climate change and global child health. Pediatrics 2018;141(6):e20173774.
  3. Hessen DO. Verden på vippepunktet. Res Publica. Oslo 2020.
  4. Global oppvarming. Wikipedia 2022. https://no.wikipedia.org/wiki/Global_oppvarming
  5. Ricciardi W, Marcheggiani S, Puccinelli C et al. Health and climate change: science calls for global action. Ann 1st Super Sanità 2019;55:323-9.
  6. Brean A. When the earth is our patient. Tidsskr Nor Legeforen 2015;135:2015.
  7. Levy BS, Patz JA. Climate change, human rights, and social justice. Ann Global Health 2015; 81:310-22.
  8. XU Z, Sheffield PE, Hu W et al. Climate change and children’s health – a call for research on what works to protect children. Int J Environ Res Pub Health 2012;9:3298-3316.
  9. Bennett CM, Friel S. Impacts of climate change on inequities in child health. Children 2014;1:461-73.
  10. Sheffield PE, Landrigan PJ. Global climate change and children’s health: threats and strategies for prevention. Environ Health Perspect 2011;119:291-8.
  11. Ajanovic S, Valente M, Varo R et al. Climate change and future health of children in low-income countries. J Trop Pediatr 2020;66:111-3.
  12. Gislason MK, Kennedy AM, Witham SM. The interplay between social and ecological determinants of mental health for children and youth in then climate crisis. Int J Environ Res Public Health 2021;18:4573. https:// doi.org/10.3390/ijerph18094573.
  13. Poole JA, Barnes CS, Demain JG et al. Impact of weather and climate change with indoor and outdoor air quality in asthma: a work group report of the AAAAI Environmental Exposure and Respiratory Health Committee. J Allergy Clin Immunol 2019;143:1702-10.
  14. Eguiluz-Garcia I, Mathioudakis AG, Bartel S et al. The need for clean air: the way air pollution and climate change affect allergic rhinitis and asthma. Allergy 2020;75;2170-84.
  15. Pacheco SE. Catastrophic effects of climate change on children’s health start before birth. J Clin Invest 2020:130:562-4.
  16. Watts N, Amann M, Arnell N et al. The 2019 report of the Lancet Countdown on health and climate change: ensuring that the health of a child born today is not defined by a changing climate. Lancet 2019;394:1836-78.
  17. Unless we act now. New York: United Nations 2015.