Jordens overflatetemperatur er i gjennomsnitt 1,2°C høyere nå enn i førindustriell tid. De mest optimistiske spår en økning på 1,8 °C innen utgangen av dette århundret. Med dagens politikk styrer vi mot en økning på 2,7 °C (1). Hva betyr dette for barnehelsen - og hva kan vi leger gjøre for å påvirke utfallet?

Tekst: Knut Mork Skagen, LIS Barne- og ungdomspsykiatri og styreleder i Legenes klimaaksjon

«Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity, and protect health»

  • opplyse om klimakrisen som en helsekrise
  • holde verdens ledere ansvarlige for å begrense oppvarmingen og for å støtte lavinntektsland i klimatilpasningsarbeidet
  • arbeide for helsetjenester som er bærekraftige og klimanøytrale og å
  • trekke investeringer ut av fossile selskaper

Fremtidens helse

FNs første klimarapport ble publisert i 1990. Allerede da ble helse viet et eget kapittel (1). Hovedbudskapet holder fortsatt stand; klimaendringer påvirker definitivt menneskets helse, både gjennom direkte og indirekte mekanismer. De direkte helsekonsekvensene av hetebølger, brann, oversvømmelse, ras og ekstremvær kjenner vi på kroppen. Imidlertid har den globale oppvarmingen og fossil industri flere ringvirkninger som fører til indirekte helsekonsekvenser. Det innebærer, for noen, dårligere tilgang på mat, bolig, og rent vann. Andre blir drevet på flukt, med alle de helserisikoene det medfører. Sykdomsbærende insektsarter kan få større geografisk utbredelse. Motoren er den stadige utvinningen og forbrenningen av fossile energikilder som også står bak en luftforurensning som hvert år tar millioner av liv (2).

Kunnskapen om klimaendringer og helse er en helt annen i dag enn i 1990. Vi vet at konsekvensene avhenger av hvor varmt det faktisk blir og hvor godt vi klarer å tilpasse samfunnet det nye klimaet. Både The Lancet Countdown on Health and Climate Change og FNs sjette klimarapport beskriver hvordan klimaendringene påvirker global helse i dag, og hvordan fremtiden kan komme til å bli (3,4).

Selv om vi alle påvirkes av klimaendringene, er det likevel store forskjeller geografisk og demografisk. Det er de minst privilegerte som bærer den største byrden, mens de mest velstående står for de største utslippene. Barn regnes blant de mest sårbare for klimaendringenes konsekvenser og UNICEF omtaler klimakrisen som en krise i barns grunnleggende rettigheter. The Childrens’ Climate Risk Index (CCRI) anslår at 1 milliard barn bor i land med ekstremt høy risiko for negativ klimapåvirkning (5).

Ekstremværet gir helseskader

Forekomsten av varmere og lengre hetebølger øker i alle verdensdeler. Ekstreme heteutslag som forekom i snitt hvert 50. år i førindustriell tid skjer nå nesten 5 ganger oftere. Med en global temperaturøkning på 2,7 ˙C ventes disse å bli 14 ganger hyppigere (4). Særlig spedbarn og eldre er utsatte grupper ved ekstreme temperaturer.

Også ekstrem nedbør er økende i deler av verden. Styrtregn og oversvømmelse ødelegger avlinger, øker infeksjonsspredning og hindrer tilgang til mat, vann og helsehjelp. I perioder med større nedbørsmengder øker også barnedødeligheten, spesielt av infeksjonssykdommer og underernæring (6). Vektorbårne infeksjoner som malaria og denguefeber er idag årsak til 1/6 av all sykdom og funksjonssvikt. Med varmere og fuktigere klima vil mange arter øke sine spredningsområder. Tidlig på 2010-tallet så man for første gang lokal smitte med dengue i Europa og Nord-Amerika. Det finnes imidlertid gode tiltak mot disse sykdommene, og sårbarheten for dengue er synkende, til tross for bedre levekår for myggartene som er bærere (7, 8).

I perioder med større nedbørsmengder øker også barnedødeligheten, spesielt av infeksjonssykdommer og underernæring

Indirekte konsekvenser av klimaendringene

Forbrenning av fossile energikilder forårsaker årlig flere millioner dødsfall på verdensbasis. Med sine umodne luftveis- og immunsystemer er barn mer utsatt for skadevirkninger enn voksne (2). Alle former for luftforurensning er forbundet med økt barnedødelighet for barn under 5 år (9).

Klimaendringer kan gjøre at migrasjon blir nødvendig for mange. Tett befolkede områder kan bli ubeboelige. Uten sterkere klimatiltak forventer Verdensbanken opptil 170 millioner nye internt fordrevne i seks regioner innen 2050 (10).

Feilernæring rammer om lag en tredjedel av verdens barn under 5 år (11). Global oppvarming fører til redusert matproduksjon, dårligere næringsinnhold og økt prisnivå for viktige matvarer. Likevel produseres det mer mat per hode enn noen gang. 21-37 % av alle klimagassutslipp stammer fra matproduksjonen (12). Sammenhengene mellom global oppvarming, underernæring og overernæring beskrives av The Lancet Commission on Obesity som «den globale syndemi». De argumenterer for grunnleggende systemendringer i produksjon og distribusjon av mat som et viktig fellestiltak mot både global oppvarming og feilernæring (13).

Psykiske helseskader

Også psykisk helse forverres av ekstremværhendelser. Barn utsatt for naturkatastrofer viser både akutte traumereaksjoner og en økt risiko for depresjons- og angsttilstander som kan vare over mange år. Flyktningbarn har en høy forekomst av PTSD, depresjon, angst, og andre psykiske vansker, og tvungen migrasjon utløst av klimaendringer kan bli en betydelig psykisk risikofaktor for utsatte barn (14).

Helsevesenets ansvar

Helsevesenets har hatt en viktig stemme siden klimasaken fikk internasjonal oppmerksomhet mot slutten av forrige århundre. International Society of Doctors for the Environment ble grunnlagt i 1990 og har medlemsorganisasjoner i 38 land (15). Amerikanske Physicians for Social Responsibility, opprinnelig opphav til den internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen, erklærte klimakrisen som sitt andre hovedanliggende i 1992. Engasjementet skjøt fart etter Parisavtalen. Fjorårets klimatoppmøte i Glasgow inkluderte for første gang et eget delprogram angående helse (16).

Legenes engasjement

I september 2021 publiserte flere hundre medisinske tidsskrifter, inkludert norske Tidsskriftet, en felles lederartikkel: Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity, and protect health (17). Artikkelen er tydelig på hva helsepersonell best kan bidra med. Her i landet ble Legenes klimaaksjon stiftet sommeren 2020. Foreningen skal spre opplysninger om klima- og naturkrisen, kreve at politikere og andre ledere erkjenner sitt ansvar, mobilisere helsepersonell og helseinstitusjoner til å bidra i innsatsen mot klimaendringer og samarbeide med andre grupper og organisasjoner om det samme (18).

I samarbeid med Legeforeningen, Norsk medisinstudentforening og Norsk samfunnsmedisinsk forening etterlyste Legenes klimaaksjon undervisning om klimaendringer systematisk integrert i den norske legeutdanningen. Resultatet ble et nasjonalt arbeidsutvalg i regi av de fire medisinske fakultetene, som snart legger fram sin rapport om hvordan fremtidige norske leger skal lære om klima og helse. Legeforeningen og Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) har en lang tradisjon for etisk investering, og har for lengst fjernet blant annet tobakkselskaper og atomvåpenindustri fra sine aksjeporteføljer. Etter et initiativ fra Legenes klimaaksjon vedtok Legeforeningens sentralstyre i fjor at Legeforeningens fond også skal være fossilfrie.

Fremtidens sykehus er klimanøytralt

Det er et viktig etisk prinsipp at innsatsen vår for å forebygge, utrede og behandle sykdom skal gjøre minst mulig skade. Spesialisthelsetjenesten har vedtatt ambisiøse mål om en klimanøytral sykehussektor innen 2045 (19). Helse- og omsorgsdepartementet har varslet flere klimaforpliktelser på helsefeltet. Det blir et mål for Legenes klimaaksjon å holde departementet ansvarlig for at tiltakene styrkes, og at ordene blir til handling. Som leger har vi en plikt til å formidle helsekonsekvensene av klimaendringer og gjøre det vi kan for å minimere dem. En dag vil nåtidens barn overta ansvaret for å forvalte kloden. Deres muligheter bør ikke begrenses av en forverret helse som skyldes manglende initiativ fra vår generasjon.

Takk til Anna Bjerre, Hege Bærø og Elisabeth Tran for innspill og kritisk gjennomlesing underveis.

Referanser:

  1. Tegart W, Sheldon G, Griffiths D. FAR Climate Change: Impacts Assessment of Climate Change. IPCC. 1990.
  2. Vohra K, Vodonos A, Schwartz J, Marais EA, Sulprizio M, Mickley LJ. Global mortality from outdoor fine particle pollution generated by fossil fuel combustion: Results from GEOS-Chem. Environ. Res. 2021; 195: 110754.
  3. The Lancet Countdown on health and climate change. https://www.thelancet.com/countdown-health-climate Lest 13.02.2022.
  4. Masson-Delmotte V, Zhai P, Pirani A et al. Climate Change 2021: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. IPCC, 2021
  5. UNICEF. The Climate Crisis is a Child Rights Crisis. https://www.unicef.org/reports/climate-crisis-child-rights-crisis Lest 13.02.2022.
  6. Helldén D, Andersson C, Nilsson M et al. Climate change and child health: a scoping review and an expanded conceptual framework. Lancet Planet. 2021; 5(3): e164-e175.
  1. Romanello M, McGushin A, Di Napoli C et al. The 2021 report of the Lancet Countdown on health and climate change: code red for a healthy future. Lancet. 2021; 398: 1619-62.
  2. A global brief on vector-borne diseases. World Health Organization, 2014. https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/111008/WHO_DCO?sequence=1 Lest 13.02.2022.
  3. Karimi B, Shokrinezhad B. Air pollution and mortality among infant and children under five years: A systematic review and meta-analysis. Atmos. Pollut. Res. 2020; 11(6): 61-70.
  4. Clement V, Rigaud KK, de Sherbinin A et al. Groundswell Part 2: Preparing for internal climate migration. Washington, DC: World Bank, 2021. https://openknowledge.worldbank.org/handle/10986/36248 Lest 13.02.2022.
  5. United Nations Children’s Fund, World Health Organization, The World Bank. Levels and trends in child malnutrition: key findings of the 2021 edition of the joint child malnutrition estimates. New York: United Nations Children’s Fund, 2021.
  6. Mbow C, Rosenzweig C, Barioni L et al. Food Security. In: Climate Change and Land: an IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems. IPCC, 2019.
  7. Swinburn BA, Kraak VI, Allender S et al. The Global Syndemic of Obesity, Undernutrition, and Climate Change: The Lancet Commission report. Lancet. 2019; 393: 791-846.
  8. Clemens V, von Hirschhausen E, Fegert J. Report of the intergovernmental panel on climate change: implications for the mental health policy of children and adolescents in Europe—a scoping review. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2020.
  9. International Society of Doctors for the Environment. https://www.isde.org/ Lest 13.02.2022.
  10. World Health Organization. COP26 Health Programme. https://www.who.int/initiatives/cop26-health-programme Lest 13.02.2022.
  11. Atwoli L, Baqui A, Benfield T et al. Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity, and protect health. Tidsskr Nor Legeforen. 2021;(141): 1138-40.
  12. Legenes klimaaksjon. https://www.legenesklimaaksjon.no Lest 13.02.2022.
  13. Helse Bergen. Nasjonale klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten 2022-2030. https://helse-bergen.no/berekraft/nasjonale-klima-og-miljomal-for-spesialisthelsetjenesten-2022-2030 Lest 13.02.2022.