Du har vakt, og får inn en ettåring med urinveisinfeksjon. Formen er god, og peroral behandling kan fungere fint. I akuttveilederen står pivmecillinam og amoxicillin/clavulansyre som førstevalg, men i Norge finnes ingen mikstur registrert. Tabletter til 8 kg ettåring er 120 mg tre ganger daglig – tre femtedels tablett. Så begynner moroa: Hvordan dele i en slik kryptisk dose? Og hvordan få tabletter i en motvillig ettåring?
Av Ketil Størdal. Leder, Norsk barnelegeforening. leder@barnelegeforeningen.no
Riktig bruk av antibiotika er viktig for folkehelsa, og regjeringen har sin egen handlingsplan. Totalforbruket går ned i tråd med målet, og raskest hos barn. Men riktig bruk handler også om å velge riktig antibiotika. Da trenger vi gode verktøy: Miksturer som treffer blink, og som er mulig å dosere uten skomakerskjønn.
Legemiddelindustrien har – som andre bransjer – bunnlinjen som øverste prioritet. Samtidig tjenes pengene på sykdom og lidelse, og man må vise ansvarlighet og møte forventninger om etisk standard. Det finnes mange uskjønne eksempler fra en bransje i spagat. Bør vi kunne forvente større samfunnsansvar fra legemiddelprodusentene enn fra andre bransjer?
Pediatriens problem er at vi er små. Barn er stort sett ganske friske, bruker lite medisiner, og i små doser. Derfor er markedet også lite og uinteressant – med noen få unntak for medisiner som brukes over lang tid. Markedsmekanismene fungerer dårlig for syke barn, mikstursaken viser det til fulle: Vi trenger bedre reguleringer for medisiner for å ta vare på syke barns behov.
I Pediatriforordningen fra European Medicines Agency gis legemidler for barn spesiell oppmerksomhet. Industrien er pålagt å inkludere barn i studier og dokumentasjon av nye legemidler. Men selv om markedsføringstillatelser blir gitt for hele EU/EØS, finnes ingen forpliktelse til å ta medisiner inn om vårt norske marked ikke gir stor nok etterspørsel.
For noen år siden hadde vi tilgang på miksturer. Bremide ble avregistrert i 2003, Selexid noen år seinere. Begrunnelse: For lite marked. Registreringsfritak kan gi tilgang fra enkeltapotek eller -pasienter, men er omstendelig. I 2015 møtte Legemiddelnettverket for barn Statens Legemiddelverk (SLV) og Legemiddelindustriforeningen, og problemet rundt antibiotikamiksturer ble diskutert. Tre år seinere mangler vi fortsatt verktøyene vi trenger. Det hadde neppe skjedd for en ny blodtrykksmedisin med potensiale til å fly høyt på børsen.
Legemiddelnettverket og SLV har vært i jevnlig dialog med flere legemiddelfirma. I følge SLV har denne saken stått i stampe til tross for at SLV har gjort det som er mulig innenfor gjeldende regelverk. Produsentene kan få aksept for høyere pris enn referansepriser dersom SLV ser det som viktig å ha preparatet på markedet. Likevel er prioriteten lav; salget kommer ikke til å ta av. Viktige initiativ for å redusere bruk av antibiotika gir enda mindre grunn til å tro at etterspørselen skal bedre tilbudet.
I NBF arbeider vi for å få løst denne saken, med kontakt mot SLV og lovgivere. Inntil videre kan vi som sitter med en nøkkel til markedet bruke konsumentmakt og styre etterspørselen mot produsenter som prioriterer barn. For legemiddelprodusenter kan viktige legemidler til barn bygge et godt omdømme. Når miksturene omsider kommer på markedet, kan det bli med en unødvendig bismak.