I 2019 brøt det ut meslinger på Samoa. Som del av et Emergency Medical Team reiste Ingunn Nessestrand av gårde for å bistå i arbeidet med å få bukt med epidemien. Drastiske smitteverntiltak med portforbud for barn, stengning av skoler og barnehager, og omorganisering av sykehusene var iverksatt. Statsminister Tuilaepa Malielegaoi sa i en uttalelse: «Med denne krisen og meslingepidemiens grusomme virkelighet, la oss reflektere over hvordan vi kan unngå gjentakelse i fremtiden».

Tekst og foto: Ingunn Nessestrand, Nordlandssykehuset Bodø

I 2017 bestemte norske myndigheter at det på forespørsel fra WHO skulle etableres Emergency Medical Team (EMT). Etter tidligere katastrofer, som tsunamien i 2004, Haiti i 2010 og ebolaepidemien i 2015, så man behovet for spesialtrente team som kunne rykke ut til katastrofer på kort varsel, være samtrente og selvforsynte. Og ikke minst, ikke være til belastning for landet som trengte hjelp. Forespørselen gikk ut til Helseforetakene, og høsten 2017 var vi cirka 70 spente medlemmer fra hele landet: Leger, sykepleiere, paramedisinere og logistikkpersonell. Ved eventuelle oppdrag ville team på 15-20 personer bli sendt ut.

 

NOR-EMT

Teamene skal kunne drifte eget feltsykehus og camp, og være helt selvforsynte. Pakking, logistikk, risiko- og sikkerhetsvurderinger, kart og navigasjon, kommunikasjon og samband, kultur og etikk, organisering og drift av klinikk var elementer i opptreningen. Før vi endelig var godkjent som NOR-EMT (Norwegian EMT), måtte vi gjennom en sertifiseringsøvelse med full drift av klinikk og camp på Akershus festning. Vi var for øvrig første EMT godkjent for drift i alle termiske soner, inkludert arktiske strøk! I påvente av oppdrag ble kunnskapen vedlikeholdt med regelmessige øvelser.

Plutselig kom varsel om et mulig oppdrag. Meslingeepidemi på Samoa, med mange syke og døde, i all hovedsak barn.

 

Team Samoa

Samoa er et lite øysamfunn midt i Stillehavet, med i underkant av 200.000 innbyggere. Meslingeepidemien hadde rammet hardt, og helsevesenet var totalt overbelastet på grunn av den store mengden med svært syke barn. I midten av november 2019 hadde Samoa erklært unntakstilstand, med stengte skoler og barnehager, portforbud for barn og obligatorisk massevaksinering.

Samoa regnes som et trygt samfunn, og samoerne er kjent for å være imøtekommende. Regntiden kunne gi noen utfordringer, men det var liten fare for orkaner og sykloner. Den største utfordringen ville sannsynligvis bli den psykiske belastningen med mange syke og døende småbarn, i tillegg til risikoen for å bli kolonisert av multiresistente bakterier.

Oppdraget ble stipulert til å vare i 4-6 uker, så advent, jul og nyttår ville tilbringes i Stillehavet. Familien hjemme var raus. Familierådet oppsummerte at de ville klare seg uten meg, og hvis jeg kunne hjelpe andre barn, så var det viktig.

Team Samoa ble etablert: En barnelege (= meg), to anestesileger, en folkehelseekspert (opprinnelig barnelege) med spesialområde meslinger, en jordmor, ni spesialsykepleiere, to paramedisinere og fire logistikkarbeidere. Før avgang hadde vi en rask brief og samkjøring på Gardermoen.

 

Organisering

Samoa ligger langt unna det meste, og spesielt Norge. Etter mange, lange flyreiser til bortimot motsatt tidssone, møtte vi et uendelig vakkert land, med sol og varme, heftige regnskurer og vennlige mennesker i fargerike klær. Men ikke et barn var å se utendørs.

Andre EMT-ere var allerede på plass. Australierne hadde supplert med to teltklinikker. Én intensivklinikk, med kapasitet til 6-8 intensivpasienter, inkludert respiratorpasienter, og én sengepost med plass til 25-30 pasienter, hvor det også var mulig med respirasjonsstøtte i form av High-Flow.

Hele sykehuset var omorganisert pga meslingeepidemien. Nesten alle avdelingene var omgjort til rene barneavdelinger. Bare én sengepostavdeling var «ren»; forbeholdt barn og voksne uten meslinger. Fødeavdelingen og nyfødtintensiv driftet som vanlig, kirurgene tok unna akutte tilfeller, ellers var alle avdelinger og helsepersonell involvert i barnemedisin. Selv røntgenlegene og lab-legene var i klinikken.

På sykehuset tok de australske legene meg imot, og innlemmet meg i sin vaktordning. I tillegg var jeg så heldig å bli plassert sammen med den samoiske barnelegestaben på barneavdeling. Arbeidsspråket var engelsk, og velvillige sykepleiere og en samoisk medisinerstudent ble uunnværlige tolker, ettersom mange foreldre ikke snakket engelsk.

Ett av de sykeste barna som fikk lagt inn thoraxdren. På bildet til høyre sammen med forfatteren. Begge reiste hjem 1. nyttårsdag. Bilder gjengitt med tillatelse fra jentas foreldre.

Pasientene

Møtet med pasientene var overveldende. På tross av mange år i pediatrien, var dette langt fra hverdagen i Norge. Hver eneste avdeling var fylt med dårlige barn. I noen senger var det flere pasienter, det kunne være søsken eller andre nære slektninger. I tillegg bodde de pårørende på sykehuset sammen med barna sine. På hovedavdelinga, som var min base, lå det rundt 50 pasienter. Hjemme i Norge ville de fleste ha havnet på intensivavdeling.

De samoiske legene tok imot meg med åpne armer, på tross av at de var helt utslitte. Sist fridag var i september, skiftene var lange og vaktene hyppige. På alle avdelingene lå det unger som potensielt kunne kollapse. Vi jobbet intenst for å ha oversikt, for å få med oss endringer og nyanser hos hver enkelt pasient. Mengden av alvorlig syke pasienter gjorde det vanskelig. PEVS-scoring, som var innført et par år i forkant, var et flott hjelpemiddel.

 

Meslinger

Meslinger er en lumsk sykdom. Forløpet med selve meslingeviruset er stort sett ukomplisert. Følgesykdommene og komplikasjonene i etterkant skaper derimot store utfordringer. Meslingeviruset slår ut hukommelsen til immunsystemet, og selv bagatellmessige infeksjoner får fritt spillerom i små barnekropper. Hovedproblemet var pneumonier med solide fortetninger, empyemer og pneumothorax. Forverringer kom raskt. Unger som en dag hadde klare lunger, kunne neste dag ha store empyemer med behov for drenasje. Bakterielle laryngitter, stomatitter, mellomørebetennelser, konjunktivitter, gastroenteritter og encefalitter kompliserte situasjonen. Immunsystemet kan nedsettes i flere år. Etter et par år vil noen få utvikle dødelig subakutt skleroserende panencefalitt.

Dessverre var dødsfall uunngåelig. Noen barn kom seint til sykehuset, og kollapset ved ankomst. Andre kollapset på sengepost eller i intensivavdelingen. Det var stadig resusciteringer, dessverre ofte med dårlig resultat.

 

Hvordan kunne dette skje på Samoa?

Tidligere hadde Samoa god vaksinedekning, og var et foregangsland i Stillehavet. Flere sammenfallende hendelser gjorde at vaksinedekningen falt. Ministry of Health & National Health Services skilte lag for 10 år siden, og vaksineansvaret falt mellom to stoler. Samoa er opprinnelig et høvdingesamfunn, med forankring i naturmedisin. Omreisende vaksinemotstandere har vært aktive i landet. Kanskje viktigst av alt, sommeren 2018 døde to småbarn etter å ha fått meslingevaksine feilblandet i muskelrelaksantia.

Jeg håper at min innsats på Samoa hadde litt betydning, for noen barn, for noen pårørende og for noen helsepersonell. Med sikkerhet vet jeg at min innsats på Samoa betydde veldig mye for meg. Jeg kunne bidra med min kunnskap, men ikke minst traff jeg mange mennesker som ga av seg selv. Små pasienter og pårørende som klarte det utrolige midt i en krise. For mange gikk det bra, for noen gikk det ikke. Allikevel stod vi sammen, uavhengig av nasjonalitet og profesjon, med de samme målene: ønske om å bidra, og å gjøre det beste ut av situasjonen.