Skjermens rolle i informasjonsformidling er sentral innen så godt som alle livsområder. Ved siden av skjermens lys- og lydsignaler og tiden den okkuperer, formidler den spesifikt innhold, og ikke minst er den medium for interaktiv utfoldelse. Innholdsleverandører og sosiale medier har stor betydning for våre sosiale liv. Vi begynner å få kunnskap om virkningen på sosiale mønstre, på psyken og på hjernens utvikling.

Tekst: Sean Wallace, Oslo universitetssykehus og leder i Norsk barnenevrologisk forening, Linn Breen Herner og Stein Førde, Oslo universitetssykehus.

Digitale ferdigheter regnes som grunnleggende i skolen, og stadig mer av opplæringen foregår på skjerm. I 2020 ble fag og læreplaner fornyet med mer vekt på digital kunnskap (1). Det er imidlertid økende bekymring for effekten av skjermtid på barn og ungdoms fysiske og psykiske helse. Det er kunnskapsgrunnlag for at skjermtid er forbundet med overvekt og mindre fysisk aktivitet, samt negativ effekt på mental helse, søvn og kognitiv utvikling (2-5).

 

Skjerm for læring og sosial deltakelse

Som fagpersoner får vi jevnlig spørsmål om hva som er anbefalt bruk av skjerm for barn og unge, og hvilke risikofaktorer som er forbundet med skjermbruk. Foreldre spør om hvor mye skjermtid de skal tillate, og når man bør avslutte bruk av skjerm på kvelden. Forskning viser sprikende funn, og det finnes ingen fasitsvar. Det finnes imidlertid retningslinjer om skjermbruk, og i de senere år har det kommet anbefalinger om sammensetning av fysisk aktivitet, hvile og søvn. Å etablere en sunn skjermkultur i en familie fra barna er små krever bevissthet og vilje. Dette gjelder i enda større grad der foreldrene vil stramme inn på en liberal praksis.

Foreldrenes situasjon og det sosiale trykket fra jevnaldrende til å være i skjermmodus påvirker praksis. Foreldre opplever ofte avlasting når barna forholder seg til skjermen. For ungdommer som vil delta i det sosiale livet er smarttelefonen best å betrakte som en del av kroppen. Det sosiale livet fortsetter etter leggetid, og økende søvnvansker hos barn og unge relateres til bruk av mobil, Ipad eller spill på kvelds- og nattestid. Det anbefales tydelige rammer for bruk av skjerm (5).

Interaksjon med omsorgspersoner innebærer en integrert utvikling av kognisjon, emosjoner og motorikk i samspill, mens skjermen tilbyr begrensete sansemessige erfaringer.

 

Brudd med utviklingsbetingelser

American Academy of Pediatrics (AAP) publiserte retningslinjer om skjermbruk hos barn og ungdommer allerede i 2016, med anbefaling om å begrense skjermtid for barn i alderen 2–5 år til en time om dagen og kun tillate høykvalitetsprogrammer. I tillegg, en relativt diffus anbefaling om å begrense skjermtid for barn over seks år etter en felles avtale inngått i familien (6). The Canadian Pediatric Society publiserte lignende retningslinjer i 2017. Disse ble imidlertid kritisert for å ikke være basert på sterke vitenskapelige studier. AAP hevder at sped- og småbarn på bakgrunn av umodne symbolske-, hukommelses- og oppmerksomhetsevner ikke kan lære av digitale medier som de gjør gjennom sosiale og personlige interaksjoner med omsorgspersoner (6). Interaksjon med omsorgspersoner innebærer en integrert utvikling av kognisjon, emosjoner og motorikk i samspill, mens skjermen tilbyr begrensete sansemessige erfaringer. Videre har små barn vansker med å overføre kunnskap tilegnet gjennom skjermen til deres tredimensjonale, eller fysiske, opplevelse (7, 8). Dette innebærer et brudd med barns utviklingsbetingelser gjennom tusener av år, og betinger en føre-var-holdning til skjermrevolusjonen vi er vitne til i dag.

I tidlig barndom utvikler hjernen seg raskt, med en initial oppbygging etterfulgt av såkalt «pruning» (beskjæring) av synaptiske forbindelser. Utviklingen er knyttet til et bredt spekter av sanseinntrykk, sosiale og kognitive erfaringer, og er forbundet med selvregulerende prosesserer. Det er vist at mye skjermtid i denne fasen, når hjernen også er mer plastisk, kan påvirke hjernens struktur.

En MR-studie fra 2019 fant patologiske endringer hos barn som hadde brukt mer tid på skjerm enn anbefalt, og uten at voksne var med. Mikrostrukturell hvit substans var mer uorganisert i baner som hos barn er forbundet med lesing og eksekutiv fungering (9). Barna som brukte skjerm mye, skåret også lavere på oppgaver om språk og lese- og skriveferdigheter, men disse funnene var ikke signifikante. Forfatterne mener at det ikke nødvendigvis er skjermbruken direkte som påvirker hjernes struktur, men at den kommer i veien for andre erfaringer.

 

Verdens helseorganisasjon

I april 2019 kom WHO med klare anbefalinger om skjermbruk: Barn bør tilbringe mindre tid stillesittende eller med foran digitale verktøy. De under 24 måneders alder bør ikke se på skjerm i det hele tatt, og barn mellom to og fem år bør ikke sitte foran en skjerm mer en time om dagen. «Det som virkelig trengs, er å gi barna leken tilbake» uttalte WHO. I en kronikk fra Aftenposten svarte familieterapeut Hedvig Montgomery at «Vi har ikke grunnlag for å si at skjerm i seg selv er farlig for barn – i moderate mengder. Men de må også få tid til å leke, og til å være sammen ansikt til ansikt» (10).

 

Stadig i endring

Retningslinjene fra The Royal College of Paediatrics and Child Health, UK (RCPCH), “The health impacts of screen time: a guide for clinicians and parents” fra 2019, er basert på en oversiktsartikkel publisert i British Medical Journal (11, 12). Skjermbruken ble kartlagt hos 109 personer i alderen 11-24 år, og i løpet av en typisk dag brukte de 2,5 timer på datamaskin eller laptop, 3 timer på telefon og 2 timer på TV. Forfatterne fra RCPCH konkluderte med:

  • Barn med mye skjermtid har en tendens til å ha et mindre sunt kosthold med større energiinntak
  • Barn med mye skjermtid, spesielt over 2 timer daglig, har en tendens til å ha flere depressive symptomer.
  • Man ser en tendens til dårligere skoleprestasjon, søvn og fysisk kondisjon, men bevisene her er svakere.
  • Det ble ikke funnet konkrete bevis for spesifikke helsefordeler med skjermtid.

RCPCH skriver imidlertid at forskningsfunn rundt skjermtid er vanskelige å tolke fordi barn og ungdoms bruk av skjerm stadig er i endring, og at funn fra forskning som hovedsakelig har sett på TV-bruk ikke er relevant. Videre tar tidligere forskning lite hensyn til økende bruk av skjerm og pc til skolearbeid. Det er heller ikke bevis for bruk av skjerm på skole er forbundet med større eller mindre helseskader eller -fordeler enn tradisjonelle metoder. Flere nyere studier viser imidlertid at både barn og voksne lærer mer og husker bedre ved bruk av håndskrift (13, 14).

Artikkelen publisert i BMJ konkluderte med at det er bevis for at økt skjermtid er forbundet med en rekke uheldige helseutfall, særlig fedme, usunt kosthold og mental helse, men at en sikker anbefaling for trygg skjermtid ikke er mulig. RCPCH kommer derfor ikke med noen spesifikke anbefalinger, men har utarbeidet råd og veiledning til familier om hvordan de kan diskutere og enes om gjensidige avtaler om innhold og omfang av skjermbruk.

24-timers bevegelsesretningslinjer

Psykomotorisk utvikling avhenger av flere faktorer. Fysisk aktivitet, sosiale aktiviteter, søvn og utdanning vil både uavhengig av, og i kombinasjon med hverandre, påvirke kognisjon og utvikling. «The Canadian 24 hour Movement Guidelines» fra 2016 var de første retningslinjer med klare anbefalinger for sammensetningen av aktiviteter gjennom et døgn (15). Det finnes retningslinjer for barn i forskjellige aldre (figur 1).

Disse retningslinjene er ikke evidensbaserte, men ifølge forfatterne evidensinformert. De siste årene har flere studier vist at overholdelse av disse retningslinjene er forbundet med bedre generelle kognitive evner og mindre impulsstyrt adferd.

Både Australia, New Zealand, Sør-Afrika og WHO har nå publisert lignende retningslinjer. En ny metaanalyse av 51 studier som har undersøkt effekten av såkalte 24-timers bevegelsesretningslinjer konkluderte med at «det nåværende bevisgrunnlaget tyder på at en kombinasjon av forskjellige type fysiske aktiviteter i løpet av en 24-timers periode kan ha viktige implikasjoner for helse, i alle aldre. Oppfyllelse av de gjeldende retningslinjer er forbundet med flere ønskelige helseindikatorer hos barn og ungdommer» (16).

Konklusjon

Både teknologien og måten barn og ungdom bruker digitale verktøy er i stadig endring. Studier på disse fenomenene blir derfor raskt utdaterte, og funnene er sprikende. RCPCH i London kommer ikke med konkrete retningslinjer for skjermbruk, men gir heller råd om hvordan familier kan drøfte og enes om avtaler som passer best for den enkelte familie med tanke på innhold og omfang av skjermbruk.

Det er imidlertid vist at mye skjermbruk er forbundet med helsemessige skadevirkninger, somatisk, psykologisk og sosialt.

Som helsepersonell er det viktig at vi formidler kunnskap om dette, basert på det vi vet om hjernens utvikling, funn fra nyere studier og anbefalinger vedrørende skjermbruk. Generelt anbefales begrenset skjermtid, og at man ikke bruker skjerm 1 time før leggetid. Videre finnes bred støtte for at såkalte 24-timers bevegelsesretningslinjer er forbundet med flere helsemessige gevinster.

Referanser

  1. udir.no/laring-og-trivsel/lærplanverket/fagfornyelsen
  2. Marsh S, Ni Mhurchu C, Maddison R. The non-advertising effects of screen-based sedentary activities on acute eating behaviours in children, adolescents, and young adults. A systematic review. Appetite 2013;71:259.73.
  3. Iannotti RJ, Janssen I, Haug E, et al. Interrelationships of adolescent physical activity, screen-based sedentary behaviour, and social and psychological health. Int J Public Health 2009;54 Suppl 2.
  4. Domingues-Montanari S. Clinical and psychological effects of excessive screen time on children. J Paediatr Child Health 2017;53:333.8.
  5. Hysing M, Pallesen S, Stormark KM, et al. Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large population-based study
  6. American Academy of Pediatrics: Council on Communications and Media. Media and Young Minds. 2016;138(5):e20162591
  7. Anderson DR, Pempek TA. Television and very young children. Am Behav Sci.2005;48(5):505–522
  8. Barr R. Memory constraints on infant learning from picture books, television, and touchscreens. Child Dev Perspect. 2013;7(4):205–210
  9. Hutton JS, Dudley J, Horowitz-Kraus T, DeWitt T, Holland SK. Associations between screen-based media use and brain white matter integrity in preschool-aged children. JAMA Pediatr 2019.
  10. aftenposten.no/verden/i/rAM7eR/who-fraraader-all-skjermtid-for-de-minste-moralistisk-mener-hedvig
  11. Royal College of Paediatrics and Child Health: The health impacts of screen time: a guide for clinicians and parents. rcpch.ac.uk/resources
  12. Stiglic N, Viner RM. Effects of screentime on the health and well-being of children and adolescents: a systematic review of reviews. BMJ Open 2019;9:e023191.
  13. Askvik et al. The importance of Cursive Handwriting Over Typewriting for Learning in the Classroom: A High Density EEG study of 12 year-old Children and Young Adults. Front in Psych, 2020.Doi.org/10.3389
  14. Van der Mee A, van der Weel R. Only three fingers write, but the whole brain works: A high density EEG study showing advantages of drawing over typing for learning. Front in Psych, 2017. Doi.org/10.3389
  15. Trembley MS et al. Canadian 24 hour Movement Guidleines for Children and Youth: An integration of physical activity, sedentary behavior and sleep. Physiol. Nutr. Metab. Vol. 41, 2016.
  16. Scott Rollo et al. The whole day matters: Understanding 24-hour movement guideline adherence and relationship with health indicators across lifespan, Journal of Sport and Health Science 2020. Doi.org/10.1016/j.jshs.2020.07.004