Sykdom hos barn og unge følger ofte ikke de tradisjonelle skillelinjene mellom organer eller fagområder. Haukeland universitetssykehus bygger nå et nytt sykehus for barn og unge. I «Glasblokkene» skal pediatri, psykiatri, kirurgi og barnehabilitering integreres. Veien fra åpningen i 1950 til dagens ultramoderne byggeprosjekt har vært mangslungen og interessant. Paidos gratulerer Barneklinikken i Bergen med søttiårsjubileum i fronten av norsk pediatri!

Tekst: Gottfried Greve og Ansgar Berg, Barne- og Ungdomsklinikken, Haukeland universitetssykehus. Foto: Universitetet i Bergen (historiske bilder), Helse-Bergen (bilder fra moderne tid).

Det var ikke bare barnas behov som stod i fokus da Bergen fikk sin egen Barneklinikk for 70 år siden. Under utredningsarbeidet for et universitet med medisinsk fakultet, ble en fort klar over at Haukeland sykehus manglet flere spesialavdelinger. I 1928 ble det nedsatt en byggekomité som skulle utarbeide utbyggingsplaner. Men ting tok tid den gang som nå. Først kom depresjonen i 1930-årene, så annen verdenskrig. Med freden i 1945, åpnet mulighetene seg. Ombudsmannen i den svenske Landsorganisasjonen, Nils Goude, foreslo å bruke Den Svenske Norgeshjelpen frihetsgave til å bygge to barnesykehus i Norge, i Bergen og Oslo. Aftenposten knyttet den nye Barneklinikken i Bergen opp mot universitetssaken med tittelen «Bergenserne har godt håp om Universitet».

 

To hypermoderne barneklinikker i Norge 

Grunnsteinen ble nedlagt 27. august 1947 av Sveriges minister i Norge, friherre Johan BeckFriis, og Barneklinikken i Bergen ble innviet 31. mai 1950 av HKH Kronprinsesse Märtha – dagen etter at hun åpnet ny barneklinikk ved Rikshospitalet i Oslo. Bygningen pluss alt utstyret, inklusive en AGAkuvøse, var en storslått gave. Totalkostnadene endte på 7 millioner, over halvparten var Frihetsgaven. Byggematerialene slapp inn i Norge uten toll. I Bergen var det skrikende mangel på slikt, og ryktene sier at en del av sementen ble solgt på svartebørs. Tross sykepleiermangel ble Barneklinikken raskt et populært sted å jobbe. I løpet av kort tid var det 96 ansatte, like mange som det var sengeplasser. Legestaben bestod av professor og overlege Alfred Sundal (19001991) som ledet den nye Barneklinikken, en reservelege, to assistentleger og fire kandidater. 

1950 ble et merkeår for pediatrien i Norge. Fra ingen barnesykehus, hadde vi nå to hypermoderne barneklinikker. Auditorium, studentfasiliteter og laboratorier gjorde Barneklinikken i Bergen rustet til å ta imot medisinstudenter. Etter få år fikk Bergen en sentral posisjon innenfor norsk pediatri både klinisk og forskningsmessig.

Pediatrien i Bergen før 1950 

Dr.med. Carl August Looft (18631943) var en pioner i norsk pediatri. I 1891 ble han den første barnelegen i Bergen. Ved siden av privatpraksis var han en produktiv forsker med doktorgrad på psykisk utviklingshemninger hos barn. Han fikk etablert Bergen spedbarnshjem i 1904 og tok initiativet til Norsk pediatrisk selskap (Norsk barnelegeforening) som ble stiftet i 1919. Foreningen kjempet for å opprette barneavdelinger over hele landet. Rikshospitalet hadde åpnet den første barneavdelingen i 1893, men det skulle gå lang tid før vi fikk flere. Det var stor motstand fra de indremedisinske autoriteter som oppfattet syke barn som miniatyrer av syke voksne. I Bergen var vi så heldige at Trygve Olaf Schønfelder (18861954), som ble overlege ved Epidemisk avdeling på Haukeland sykehus i 1922, hadde studert barnesykdommer i Frankrike. Hans interesse for pediatri gjorde at han fikk innredet to store saler med til sammen 32 plasser til barn under 12 år. En barnestue var avsatt til spedbarn og for tidlig fødte barn som ble lagt i «glassbokser», en forløper til dagens kuvøser. Mødre som hadde brystbarn lå vanligvis ikke sammen med barnet sitt, men ble som regel innlosjert på andre avdelinger i sykehuset. 

 

Drastisk fall i barnedødeligheten 

I år 1900 døde om lag 80 spedbarn per 1000 levendefødte i Norge. Størst var barnedødeligheten i byene, der mange mødre hadde tungt arbeid med lange dager og var uten mulighet til svangerskapseller fødselspermisjon. Fattigdommen var stor. Folk bodde trangt med dårlig hygiene og dårlig ernæring. Bybranner og andre verdenskrig gjorde forholdene ekstra ille i Bergen. Etter bybrannen i 1916 ble det bygget husvillbrakker med 800 enheter. De skulle være midlertidige, men flere ble tatt i bruk igjen under og etter annen verdenskrig. Hver boenhet var liten, helt ned i 27 m2, og kunne romme familier med mange barn. Kaldt vann og utedo ble plassert i enden av hver brakke. Disse var bebodd til langt ut på 1960tallet. Ordningen med kaggedoer i Bergen ble vedtatt avviklet i 1979. Den nye Barneklinikken ble et symbol på en bedre fremtid. Med WC, bad, personheiser, vareheiser og flott utsmykning ble den et av byens vakreste hus. Kontrasten til husvillbrakkene som lå bare noen steinkast unna, var enorm. Det siste århundret har barnedødeligheten i Norge falt markant. Spedbarnsdødeligheten var sunket til 35 barn per 1000 levendefødte da Barneklinikken ble etablert og er i dag nede i to.

Medisinsk utvikling 

Etableringen av Norsk Medisinsk Fødselsregister i Bergen i 1967 var viktig for å sikre kvaliteten på omsorgen for barn før, under og etter fødsel. Bakteppet for etableringen var Thalidomid-skandalen i begynnelsen av tiåret. Overvåking av fødsler og registrering av fødselsskader og sykdom hos spedbarn har vært helt avgjørende for fremskrittene som har vært gjort i omsorgen for mor og barn, inklusive bedringen i svangerskapsog foreldrepermisjon. Avdeling for Helseregisterforskning og –utvikling i Folkehelseinstituttet ledes i dag av Pétur B. Júlíusson. 

Utviklingen av stadig nye medisiner har også kommet barn og unge til gode, men fortsatt er få medisiner utviklet for eller fullt utprøvd på barn. Derfor er det en stor glede at Haukeland universitetssykehus er vertskap for Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn (inklusive forskning). Det er en del av EUs initiativ for tryggere legemidler til barn. Forskningsposten for barn ved Haukeland universitetssykehus, den første i Norge, ble etablert i 2007 for å sikre trygg utprøving av nye legemidler på barn. 

Den medisinsktekniske utviklingen har i disse 70årene også vært formidabel. Frem til 1970årene ble sprøyter laget i glass. Sprøytene ble vasket for hånd og sterilisert mellom hver pasient. Sprøytespissen måtte rengjøres slik at de ikke inneholdt blod som kunne størkne og tette dem til. Etter vask ble de blåst gjennom med en liten ballong. 

Når folk flest tenker på behandling av for tidlig fødte babyer, tenker de på kuvøser. Før Barneklinikken ble barn enten lagt i skoesker oppå en varmeovn, eller mer avansert, som på en av barnestuene på medisinske avdeling som var avsatt til spedbarn og for tidlig fødte barn, i «glassbokser». Den første AGAkuvøsen, eller rugekassen som Bergens Tidende kalte den, kom fra Sverige med Barneklinikken. Det var en enkel jernkrybbe med lokk og varmelampe over. Kort etter ble den enda mer avanserte Armstrongkuvøsen hentet hjem fra USA. Den hadde innebygget varme. 

 

Høyere, sunnere og sterkere 

Med økt velstand kom økt fokus på ernæring. Barnelegene spilte en viktig rolle i informasjon om ammingens fortrinn. Barneklinikken fikk eget ammerom og melkekjøkken. Kostholdet blant de fattige ble satt under lupen av leger i mellomkrigstiden og helsestasjonene ble viktige i arbeidet for bedret barnehelse. Et viktig redskap for å kunne følge barns utvikling har vært vekstkurvene. De første ble utarbeidet av Professor Sundal på 1950tallet og ble revidert på 1970tallet og 2000tallet ved Barneklinikken i Bergen, alle med utgangspunkt barn i Bergen. Ernæring er fortsatt viktig, men nå er feilernæring og overernæring et større problem enn underernæring. 

 

Fra objekt til subjekt 

Synet på barn og unge har endret seg fundamentalt siden 1950tallet. Fra å møte barn primært som objekter, ser vi i dag på barn som selvstendige individer med egne rettigheter og behov. Dette var ikke i fokus da Barneklinikken ble bygget, men er essensen i planleggingen av vårt nye Barne-og ungdomssykehus. I starten hadde Barneklinikken et besøksreglement som frarådet foreldre å besøke barnet. Visittid var onsdag og søndag kl. 1415. Hygiene var et viktig argument for å holde foreldre unna, men også gjenreisningen av Norge og utviklingen av industrisamfunnet var med på å institusjonalisere barn. Mødre og fedre måtte jobbe, og det var få velferdsordninger som gjorde det mulig å være borte fra jobb når barna var på sykehus. Helsepersonell hadde tro på at barn hadde godt av å bli disiplinert, og emosjonelle utbrudd når mor og far kom på besøk kompliserte pleie og behandling. Barneklinikken var bygget med store sengestuer der det ikke var plass til foreldre. På 1970-tallet ble en klar over de psykiske påkjenninger som fulgte av at barn ble adskilt fra mor. Når barnet ble alene på sykehuset, ville det først være redd og fortvilet, for så å gå over i en apati. På 1980-tallet var det blitt vanlig at foreldre fikk være med barna, men først på 1990-tallet ble det en selvfølge. Når vi nå bygger nytt barne- og ungdomssykehus er det med en utforming som legger til rette for familiebasert omsorg, blant annet på nyfødtavdelingen.

Veien videre 

Bedringen i behandlingstilbudet har gjort at barn som tidligere ville ha dødd, nå overlever og skal leve aktive gode liv langt inn i voksen alder. Mange med alvorlige sykdommer i barneårene vil trenge livslang oppfølgning i helsevesenet. Dette krever endring i tilbudet vi gir. Barne-og ungdomsklinikken har gradvis utviklet seg til et omfattende og høyspesialisert sykehus med flere og mer spesialiserte medarbeidere. Det er knyttet utfordringer til å ha en høyt spesialisert tjeneste med tilbud om avansert medisinsk behandling, samtidig som vi skal se hele barnet eller ungdommen. Fokus er flyttet fra overlevelse til livskvalitet og mestring av eget liv og helse. 

Ved at stadig flere barn lever opp med alvorlige sykdom og ved at mange går på skole gjennom tenårene, har det blitt naturlig å utvide aldersgruppen barneavdelingen gir tilbud til. Barneog ungdomsklinikken har i dag som mål å gi et tilbud til alle opp til 18 år, og mange av oss mener at dette for en del av pasientene bør utvides til 23 år. 

Hittil har barn med kroniske sykdommer ofte blitt nedprioritert i det daglige. Akuttmedisinen måtte ha førsteprioritet. Habiliteringen av barn og unge i Bergen var i mange år lagt til Vestlund, men har siden 2014 vært en del av Barne-og ungdomsklinikken. Habiliteringen i Norge har tradisjonelt vært rettet mot nevrologiske lidelser, men etter hvert har det vokst frem mange nye grupper med behov for habilitering eller rehabilitering. 

 

Sammensatte helseplager 

Kunnskapen om at alvorlig eller langvarig sykdom hos barn og unge ofte ikke følger de tradisjonelle skillelinjene mellom organer eller fagområder er bakgrunnen for at Haukeland universitetssykehus nå bygger et nytt sykehus for barn og unge som beskrivende har fått navnet «Glasblokkene». Her skal pediatri, psykiatri og kirurgi integreres. Første byggetrinn er ferdig og andre byggetrinn åpner i 2023. Dette gir nye muligheter for et tverrfaglig og profesjonelt tilbud. Vi er allerede i gang med et prosjekt «Tjenester på tvers», der barn med sammensatte og uklare helseplager møtes av komplementære team bestående av pediater, psykolog og fysioterapeut. Et godt møte med sykehuset er viktig. Sykehusklovner, musikkterapeuter, leketerapi, kunstterapi, familiekino og sykehusskole hjelper ikke bare med å gjøre sykehushverdagen lettere, men normaliserer den slik at det blir lettere for barn og unge å komme hjem til familie, venner og barnehage/ skole. For mange barn med kroniske helseplager er det å være fysisk aktiv en utfordring og det er en utfordring for skole og idrettslag å få dem med. Dette forsøker vi å bøte på i Energisenteret for barn og unge, der det rettes fokus på å hjelpe dem til fysisk aktivitet som de kan fortsette med i nærmiljøet. Kunsten å bli frisk vil være en sentral faktor når vi alle flytter inn i Glasblokkene. Ideen om å gi våre pasienter et tilbud nærmest mulig hjem og eget dagligliv er brakt et skritt videre i «Avansert hjemmesykehus».

Forskning og utdanning 

Pediatrisk forskning startet i Bergen lenge før Barneklikken ble bygget, men med den nye klinikken fikk forskningen vind i seilene. I starten var knyttet til vekst hos barn ved Professor Sundal, leukemi ved Peter Johan Moe og vitamin D ved professor Dagfinn Aaarskog. Etter eksplosjonen som blåste hele poliklinikkfløyen i været i 1972, ble en ny fløy med nyfødtavdeling og fasiliteter for Pediatrisk forskningslaboratorium åpnet i 1979. Professor Dagfinn Aarskog (1928-2014) som både var spesialist i pediatri og medisinsk genetikk var drivkraften bak landets første kromosomlaboratorium på Barneklinikken. Han var senere sentral i etableringen av Avdeling for Medisinsk Genetikk og Senter for klinisk molekylærmedisin. Han var først ut til å beskrive Aarskog syndrom som pga bokstavene kommer først i oppslagsverk over medfødte syndrom. 

I mange år var forskning på vitamin D et hovedfelt ved laboratoriet. Fra siste halvdel av 1990tallet har forskningen delt seg i to hovedretninger: Diabetes type 1/ MODY og oppfølgingsstudier av barn med blant annet hjertefeil, lungesyke, kreft og premature pluss normal vekst og utvikling inklusive pubertet (WestPaedResearch). Hverdagen på Barneog ungdomsklinikken preges store deler av året av sykepleierog medisinske studenter. Derav følger uketjenesten, forelesninger, studentpoliklinikk, journalopptak som både utfordrer og stimulerer hele legestaben til kritisk tenkning og forbedringsarbeid, samtidig som vi blir ansvarlig for vårt renommé som populær arena for undervisning og rekruttering. Fra 2013 har undervisningen av medisinerstudenter i hovedsak foregått på engelsk. 

 

Samarbeid med psykisk helsevern for barn og unge 

Da Barneklinikken sto ferdig hadde den egen avdeling for barnepsykiatri, før en egentlig hadde bestemt seg for hva som skulle kreves av en barnepsykiater. Etter hvert flyttet barnepsykiatrien i eget bygg. Samarbeid mellom somatikk og psykiatri er utfordrende mange steder i helsevesenet, men det er nok ekstra viktig at det fungerer godt på̊ en barneavdeling. Skille mellom psyke og soma er mindre klart hos barn og det føles riktig at de to fagområdene nå sammen flytter inn i Glasblokkene. 

Hvis overlege Sundal hadde levd i dag og feiret Barneklinikkens 70årsdag hadde han nok vært stolt av dagens pediatriske tilbud på Vestlandet.