Hvorfor rammes barn og unge mildere av covid-19 enn voksne? Hvorfor har politisk blå land mer korona enn de røde? Har kvinnelige statsledere forebyggende effekt? Og hva er det med korona og Kawasaki?

Tekst: Claus Klingenberg, Barne- og ungdomsavdelingen UNN. Illustrasjon: Kari Holte

De siste månedene har covid-19 dominert nyhetsbildet, og på ulike måter påvirket livene til store deler av verdens befolkning. Norge har, sammenlignet med mange land, hatt en forholdsvis begrenset pandemisituasjon. Toppen av daglige nysmittede kom i andre halvdel av mars. Nå i juni er det svært få covid-19 pasienter innlagt på sykehus. Mønsteret er det samme som i andre land. Svært få barn og unge er blitt lagt inn på sykehus med covid-19. Meg bekjent er ingen barn og unge døde av virussykdommen i Norge.

Jeg har siden mars 2020 vært Norsk barnelegeforenings representant i Legeforeningens medisinske rådgivingsgruppe for covid-19. I tillegg har jeg, som veldig mange andre, hatt interesse av å prøve å følge med på hva som skjer. Det siste er ikke lett (les umulig), da informasjonsmengden i medisinsk litteratur, aviser, sosiale media etc. er overveldende. I denne artikkelen vil jeg med et skråblikk nevne noen politiske, samfunnsmessige og medisinske tema som har interessert, overrasket og forundret meg.

 

Hvorfor ble England så hardt rammet av pandemien?

Erfaringer først fra Kina og deretter Italia ga klare holdepunkter for at SARS-CoV-2 kunne spre seg raskt og gi høy sykelighet og dødelighet. Hvilke tiltak man skulle iverksette for å unngå dette, var i månedsskiftet februar/mars ikke åpenbare. Den 17.mars, fem dager etter at Regjeringen innførte de første tiltakene for å håndtere koronaepidemien, sa helsedirektør Guldvog: «Det er ulike tilnærminger i Europa til å stoppe spredningen av smitten. I praksis er den norske håndteringen av covid19 epidemien et stort eksperiment». Selv var jeg fascinert av at England i begynnelsen av mars så ut til å velge en annen vei enn Norges strenge strategi med omfattende sosiale restriksjoner. Jeg har vært vant til at medisinske råd fra England (for eksempel NICE retningslinjer) ofte er gode og velfunderte. England har også lang tradisjon med epidemiologiske studier. John Snow oppdaget smittemønsteret ved kolera i 1854, og sentrale institusjoner i London og Liverpool har stor ekspertise på infeksjonssykdommer. De initiale rådene fra myndighetene i England var at man skulle beskytte utsatte grupper, og ellers leve ganske normalt. Politikerne har senere fått mye av skylden for at tiltak ble satt inn for sent, og at beredskapen på offentlige sykehus var elendig. Man kan fundere på hvor gode og konkrete råd de fikk fra det vitenskapelige utvalget sitt (Scientific Advisory Group for Emergencies – SAGE)? I etterkant har det kommet sterk kritikk fra ulikt hold om at regjeringens ekspertrådgivere ikke var uavhengige, men nærmest konspirerte med politikerne. Det var ikke mangel på advarsler fra andre seriøse fagfolk. I dag er det klart at Boris Johnsons regjering ikke har bestått covid-19-testen for krisehåndtering. Lancet-redaktør Richard Horton var nådeløs i sin kritikk da han nylig skrev «How can any scientists stand by this government now?».

 

Etnisitet og fattigdom

For alle helseaspekter er fattigdom assosiert med økt sykelighet og dødelighet. Det er velkjent at innvandrergrupper er overrepresentert blant fattige i vestlige land. I denne pandemien ser vi samme mønster. En stor studie fra England rapporterte tydelig sammenheng mellom risiko for død av covid-19, etnisitet (afrikansk/asiatisk) og fattigdom. Dette ble ytterligere aktualisert i forbindelse med demonstrasjonene etter drapet på George Floyd i Minneapolis. Afroamerikanere i USA har over dobbelt så høy mortalitetsrate av covid-19 (50,3/100 000) som hvite (20,7), asiatisk-amerikanere (22,7) og latinamerikanere (22,9). Engstelse og frustrasjon over hvor hardt covid-19-pandemien rammer fattige deler av befolkingen, er en del av bakteppet for de store protestene vi har sett over hele USA.

Årsakene til økt sykelighet blant enkelte etniske grupper kan være mange, inkludert mangel på sykeforsikring i fattige grupper eller sen kontakt med helsevesen. Imidlertid rapporteres det fra England at barn av afrokaribisk bakgrunn er overrepresentert blant barn som utvikler såkalt multisystem inflammatorisk sykdom (se under) som senkomplikasjon etter covid-19. Man kan derfor ikke utelukke at visse etniske grupper er mer disponert for alvorlige komplikasjoner av covid-19. Forskning rundt dette er viktig, også med tanke på å finne best mulige strategier for individuell forebygging og behandling.

Man kan ikke utelukke at visse etniske grupper er mer disponert for alvorlige komplikasjoner av covid-19

Politikk og politiske ledere i Norge og utlandet

Det er ennå alt for tidlig å konkludere med hvilken strategi, valgt av de enkelte land, som har vært mest vellykket for håndtering av koronakrisen. En slik evaluering må inkludere både tapte leveår, tapt utdanning for barn og unge, generell innvirkning på vanlige menneskers liv, samt samfunnsøkonomiske forhold. Internasjonalt fremheves imidlertid ofte Norge, Finland og Tyskland, alle med kvinnelige ledere, som land med stor suksess i arbeidet med å begrense pandemien. I skarp kontrast står Brasil, England og USA som eksempler på land der de politiske lederne (Bolsonaro, Johnson og Trump) neppe kan sies å ha gått foran som gode eksempler, verken med tanke på samhold, enhetlig tilnærming til smittevern eller fornuftige tiltak i egne land. Til felles har disse tre herrer også et ganske sterkt høyrevridd syn på politikk. I Sverige, med statsepidemiolog Tegnell i front, har politikerne vært lite synlige. Tidligere WHO-leder Gro Harlem Brundtland kritiserte nylig våre naboer i øst for høye dødstall. Selv i koronatider hun har ikke gitt opp partipolitikk. Konklusjon hennes etter kritikken av Sverige, var at sosialdemokratisk tankegang skal få oss ut av krisen. Men er ikke statsminister Stefan Löfven sosialdemokrat?

 

Hva med barna?

Mye har vært skrevet, men jeg skjønner fortsatt ikke helt hvorfor nyfødte og små barn ser ut til å bli så mye mildere rammet av covid-19 enn voksne. Den kanskje beste forklaringen er lavere antall ACE-reseptorer for SARS-CoV-2 i luftveier hos barn. Man så også at barn ble langt mildere rammet enn voksne ved tidligere koronavirusepidemier (SARS i 2002-2003 og MERS i 2012), så helt overraskende er det ikke. Hva så med den Kawasaki-lignende sykdommen assosiert med covid-19 hos barn som nylig er beskrevet, og som på engelsk har fått navnene Paediatric multisystem inflammatory syndrome (PMIS) eller Multisystem inflammatory syndrome in children (MIS-C)? Frem til april 2020 forelå det meg bekjent ingen rapporter fra Kina på denne tilstanden, på tross av at utbruddet hadde herjet i Wuhan-provinsen i flere måneder. Var det underrapportert eller ikke erkjent?

Det har lenge vært spekulert i om Kawasaki har sammenheng med ytre triggere og virusinfeksjoner. I dette perspektivet er det kanskje ikke overraskende at man ser mer Kawasaki-lignende sykdom ved en viruspandemi. Et epidemisk mønster med sesongvariabilitet og enkelte mindre utbrudd støtter opp om teorien. Fortsatt er mye uavklart rundt sammenhengen mellom covid-19 og PIMS/MIS. Vi skal følge med på dette også i Norge, og Folkehelseinstituttet planlegger tett oppfølging i sine covid-19-registre.

 

Noen referanser som kan være interessante

Black Americans dying of Covid19 at three times the rate of white people. The Guardian 20.05.20. www.theguardian.com/world/2020/may/20/blackamericansdeathratecovid19coronavirus

How can any scientists stand by this government now? The Guardian 27.05.20. www.theguardian.com/commentisfree/2020/may/27/scientistsministersdominiccummingsadvisersgovernmentcoronavirus

Covid19 og risikofaktorer for alvorlig sykdom en hurtigoversikt, andre oppdatering. www.fhi.no/publ/2020/Covid19ogrisikofaktorerforalvorligsykdomenhurtigoversiktandreoppdatering/

Brundtland: – 5000 døde i Sverige. 230 i Norge. Det er ganske utrolig. Aftenposten 29.05.20. www.aftenposten.no/norge/i/50x4RX/brundtland5000doedeisverige230inorgedeterganskeutrolig?

Rypdal M, et al. Clustering and climate associations of Kawasaki Disease in San Diego County suggest environmental triggers. Scientific Reports 2018; 8; 16140