Av Stefan Kutzsche. Originalartikkel: Carleton, B.C., Smith, C.A., Gelin, M.N., & Heathcote, S.C. Paediatric adverse drug reaction reporting: understanding and future directions. The Canadian Journal of Clinical Pharmacology = Journal Canadien de Pharmacologie Clinique 02/2007; 14(1):e45-57.

Sammendrag
Mer enn 50% av kanadiske barn får utdelt reseptbelagte legemidler årlig. Alvorlige medikamentbivirkninger (ADR) er fortsatt en viktig årsak til sykelighet og dødelighet i barndommen i mange land verden over. I en kanadisk studie fremkommer det at 95% av bivirkningene er sannsynligvis ikke rapportert. Videre er under 25% av legemidler som annonseres trygge og effektive i behandling av barn. Fra januar 1998 til mai 2002 ble det foretatt en retrospektiv analyse av 1193 mistenkte tilfelle med ADR som var registrert i en database i ”Health Canada” (http://www.hc-sc.gc.ca/index-eng.php). Av de mistenkte bivirkningene var 58.6% observert hos barn over 13 år. Av rapportene ble 61% definert som alvorlig. Det ble meldt 41 dødsfall og 14 pasienter med varig mèn. Legemidlene omfattet isotretinoin (n = 56), paroksetin (n = 42), metylfenidat (n = 41), amoxicillin (n = 40), og valproinsyre (n = 32). De hyppigste bivirkningene inkluderte psykiske lidelser (isotretinoin og paroksetin) og nevrologiske sykdommer (valproinsyre, bupropion og karbamazepin). Det er ikke angitt årsakssammenhenger mellom mistenkte bivirkninger og konsekvensene for pasientene. Konklusjonen til denne studien ble at ADR rapportering var utilstrekkelig for å kunne bedre pasientsikkerheten. Mer detaljert rapportering, herunder utkomme og forklaring av sammenheng er nødvendig. Den obligatoriske rapportering av bivirkninger hos barn og ungdom hadde sannsynligvis lite effekt på å motvirke underrapportering.

Vurdering
Forfatterne mener at sammenhenger mellom medikamentadministrasjon og legemiddelreaksjon er vanskelig å forklare. Større helsesentre bør derfor etablere profesjonell legemiddelovervåking med farmasøyter som er utelukkende satt til bivirkningsrapportering. Det vil sannsynligvis gi en mer nøyaktig beskrivelse og en bedre forståelse av årsak og konsekvens av bivirkninger hos barn. På denne måten vil en kunne få en bedre terapeutisk kontroll for å unngå legemiddelreaksjoner hos andre barnepasienter som mottar denne behandlingen.