Av Leif Brunvand. Barnehjerteseksjonen, Oslo Universitetssykehus

Legemidler til barn har alltid vært noe spesielt. Spesielle medisiner. Spesiell farmakokinetikk. Spesielle forhold ved administrasjon av legemidler til barn. Vekt som kan variere fra mindre enn 500 gr. til over 100 kg. En organisme i konstant vekst og utvikling. Store muligheter for feildosering og bivirkninger. Det er åpenbart behov for spesielle kjøreregler. Barnemedisin har behov for kyndig veiledning og hjelp. I Norge har vi vært så heldige at vi har hatt en spesielt engasjert og aktiv barnefarmasøyt. Ingrid Grønlie. Hun har vært et unikum. En norsk barnefarmasis mor. Med utgangspunkt på Haukeland har hun i årtier banket inn farmasøytiske poeng og oppskrifter på bruk og blandbarhet. Gjort tilgjengelig for alle norske barneleger i barnelegeforeningens legemiddelveileder. Lært oss opp via Nettverket for legemidler til barn, som hun var med på å etablere sammen med legeforeningen og som hun har preget siden oppstarten ved Haukeland. Har du vært inne på http://www.helsebiblioteket.no? Også der har Ingrid satt spor. BNF for Children er gratis tilgjengelig for alle i Norge. Hvem fikk det igjennom? Ikke uten kamp. Heller ikke Norden har unngått Ingrid idet hun har vært en av initiativtagerne til Scandinavian Paediatric Pharmacist Group. I 2005 ble hun hedret med tittelen «Årets Farmasøyt». På årets Farmasidager ble hun hedret med utmerkelsen «det giftige kors- Crux venenifera» som er den høyeste utmerkelsen innen norsk farmasi. Nå går hun av med pensjon. Hun oppleves som en lavmælt og hyggelig person som man ikke skulle tro hadde særlig innflytelse. Sant?

Terje Alsaker tidligere overlege ved Barneklinikken på Haukeland sier:
Ingrid er avgjort en av de viktigste personene vi har hatt på Barneklinikken, og hennes innsats for å bedre alle sider ved håndteringen av legemidler til barn kan knapt verdsettes høyt nok. Hun er et fantastisk menneske å arbeide sammen med. Barneklinikken i Bergen hadde både faglig og menneskelig vært et helt annet sted uten Ingrid. Hun er verdens mest hjelpsomme person, har mange kontakter og står på når vi har problemer eller usikkerhet rundt legemidler; interaksjoner og blandbarhet. Hun har i alle år hatt en slags ubetalt vakt for Barneklinikken og kunne kontaktes på de underligste tider.

Hun tok initiativet til og fikk gjennomført en modernisering og systematisering av alle medisinrommene. Hun var først i landet med blandetabeller for barn, et betydelig pasientsikkerhetstiltak og som vi har hatt stor glede av på nyfødtavdelingen og senere også på større barn. Hun startet en systematisk undervisning i legemiddelhåndtering for sykepleiere (lenge før det forelå MTU krav) og etterhvert også for alle nye leger. Hun har vært en sentral person i beregning av individualiserte parenterale løsninger.

Anne Berit Walter, tidligere seniorrådgiver i Helsedirektoratet, nå studieleder i farmasi ved Høyskolen i Oslo og Akershus har dette å si om Ingrid:
Jeg ble kjent med Ingrid i forbindelse med opprettelsen av Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Ingrid var en av initiativtakerne til etableringen av nettverket, og hun har vært med som nestleder fra start. Ingrid har sammen med den øvrige ledelsen bygget opp et unikt nettverk med et tverrfaglig fokus. Nettverk-strukturen var viktig for å få med både primær- og spesialisthelsetjenesten. Ingrid har vært opptatt av at de ulike helseprofesjonene kan arbeide sammen og bli bedre ved å dele informasjon og kunnskap med hverandre. Ingrid har en egen evne til å få frem de ulike mulighetene. Med sitt faglige engasjement, behagelige vesen kombinert med en spesiell gjennomslagsevne, har hun bidratt til at Nettverket har blitt anerkjent og oppnådd viktige mål. Jeg ser med stor glede tilbake på samarbeidet med Ingrid og resten av Nettverket.

Siri Wang fra Statens Legemiddelverk og EMAs pediatriske komite sier:
Gjennom mitt snart tjue års samarbeid med Ingrid, har jeg lært henne å kjenne som en svært kunnskapsrik, faglig nysgjerrig og positiv person. Hun har respekt for andres arbeid og kompetanse, noe som gjør henne til en god nettverksbygger.  Med sin allsidige kunnskap, lange erfaring og misunnelsesverdig gode hukommelse er hun en uvurderlig samarbeidspartner. I en periode der legemiddelmyndighetene i hele Europa har hatt økende fokus på legemidler til barn har Ingrid har vært en utrolig viktig støttespiller og samarbeidspartner for oss som har arbeidet med dette i Legemiddelverket. En grundig, entusiastisk, hjelpsom og faglig sterk edderkopp!

Ingrid Grønlie mottok gave fra NPPG (Neonatal and Paediatric Pharmacist Group) for hennes deltaking i NPPG siden 1999, og for at hun var med å starte SPPG (Scandinavian Paediatric Pharmacist Group) i 2001. Bildet er tatt i Nottingham i november 2014.

Ingrid Grønlie mottok gave fra NPPG (Neonatal and Paediatric Pharmacist Group) for hennes deltaking i NPPG siden 1999, og for at hun var med å starte SPPG (Scandinavian Paediatric Pharmacist Group) i 2001. Bildet er tatt i Nottingham i november 2014.

Per Nydert, Apoteker, Karolinska universitetssykehus og orfører for Scandinavian Paediatric Pharmacist Group (SPPG) sier:
1999 träffade jag för första gången Ingrid på en tågresa till Derby i England på väg till NPPGs möte (Neonatal and Pediatric Pharmacist Group) och jag fick en fantastisk förebild. Tänk att det fanns en apotekare i Skandinavien som hade sådan djup kunskap om klinisk barnfarmaci. År 2001 fick vi möjligheten att se Ingrids väl uppbyggda praktik i Bergen och lade grunden för SPPG (Scandinavian Paediatric Pharmacist Group). 13 år senare har vi träffats årligen och ständigt imponerats av en tydlig, stark drivkraft med en vetenskaplig och pragmatisk grund men också med en humoristisk glimt i ögat. Ingrids betydelse för barnfarmacin och för oss farmaceuter inom samma område är och kommer fortsätta vara enormt stor.

Ingrid startet sin praksis på Barneklinikken i 1992. Hun samarbeidet tidlig med barnelegene på Barneklikken. Det dreide seg bl.a. om produksjon av standardiserte fortynningsvæsker til nyfødte (en ide som kom fra Per Finne i 1976 for Lanoxin) og om produksjon av standardisert parenteral ernæring til nyfødte (sammen med Trond Markestad). I januar går hun av med pensjon. Vi har stilt henne noen spørsmål.

Ingrid, hvilken enkeltsak synes du har vært viktigst i alle år disse årene?

– Det må være samarbeidet i 2005 med Barnelegeforeningen om initiativ overfor Sosialkomiteen ved behandling av forrige Legemiddelmelding. Dette resulterte i at Stortinget ba regjeringen om å opprette et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk for legemidler til barn. Det tok tid, – oppdraget om å starte pilot kom i 2008. Nettverket ble etablert i 2009. I den forbindelse fikk vi også Helsedirektoratet til å finansiere BNF for Children, en sak vi også hadde arbeidet for siden 2005. Siden har det vært en stor glede å være med å bygge opp Nettverket.

Jeg ønsker inderlig at flere farmasøyter får sjansen til å arbeide som jeg, i full stilling og integrert i miljøet.

Er det flere uløste saker du brenner for som barnefarmasøyt?
– Ja, flere refusjonssaker vi tok opp i 2004 er ennå ikke på plass! Det gjelder innføring av forhåndsgodkjent (automatisk) refusjon av virkestoff til barn for legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon til voksne, f.eks. kaptopril mikstur, – enten den er apotekfremstilt eller importert. Legemiddel-
forskriften ble endret slik at dette ble mulig i 2011, kanskje bl.a. etter påtrykk fra oss, – men det er fremdeles ikke på plass! Myndighetene hevder det skyldes tekniske problemer med refusjon av flytende legemidler i E-reseptsystemet.

Refusjon av perorale sprøyter ble også tatt opp i 2004. Det er endelig flyttet til blåreseptforskriften. Den skal være på plass i løpet av 2015! Men det tok 11 år…

Også er det krav til dokumentasjon av effekt for å få refusjon. Nettverket har sammen med Barnelegeforeningen gitt høringsuttalelse til blåreseptforskriften. Her har vi bedt om at nasjonale/internasjonale veiledere fra fagmiljøene, legemiddelhåndbøker for barn og behandlingsprotokoller innen onkologi unntaksvis skal gjelde som dokumentasjon for refusjon hos HELFO av legemidler som brukes utenfor godkjenning, i mangel på randomiserte kontrollerte studier (RCT) hos barn. I dagens blåreseptforskrift må dokumentasjonen være publisert i medisinske tidsskrift. Det må foreligge RCT av tilstrekkelig kvalitet. Det er svært uheldig overfor foreldrene når HELFO avslår refusjon med begrunnelse at bruken ikke er godt nok dokumentert. Vi mener at dokumentasjon som er vurdert som faglig forsvarlig grunnlag for behandling også skal være grunnlag for refusjon.

Jeg ønsker inderlig at flere farmasøyter får sjansen til å arbeide som jeg, i full stilling og integrert i miljøet. Det er viktig for å kunne følge opp saker fra legemiddelutvalgene i barneavdelingene, og samarbeide med sykepleiere og leger i det daglige arbeid. Det dreier seg om systemer for legemiddelhåndtering som ivaretar pasientsikkerhet, i tillegg til å skaffe informasjon om bruk utenfor godkjenning, det være seg indikasjon, dosering eller manipulering av formuleringer til voksne ved administrering.

Hva skal du gjøre når tiden på Barneklinikken er over?
– Jeg har flere hobbyer, og gleder meg til å kunne være mer sammen med barn og barnebarn som bor i Trondheim og Oslo. Jakt og fuglehunder er viktig i vår familie. Jeg jakter ikke selv, men heier på mann, sønn og barnebarn, og tar min del av det som følger med hunder i huset. Vi har hytte i Hardanger og Valdres, der er det nok å henge fingrene i, det skal bli deilig å kunne dra etter vær og føreforhold, uavhengig av ferie! Og så skal jeg tenke på alle gode år på Barneklinikken i et fantastisk miljø, men jeg kommer til å savne den daglige kontakten.

Har du et godt råd til oss barneleger når vi går inn mot 2015?
– Fortsette å være gode samarbeidspartnere! Dere er gode på tverrfaglighet. Bruk farmasøytene, de er tilgjengelige på apoteket, selv om de ikke har stilling eller bare en mindre bistilling på barneavdelingene. Bruk hjemmesiden til Nettverket, og abonner på nyhetsbrev!

Sluttkommentar?
– Tusen takk for alt godt samarbeid!