Barneavdelingen i Hammerfest er -Finnmarks eneste. Avstandene er store, været veksler, men arbeidsplassen -anbefales varmt.
Ingrid Wæraas Rønning, Hammerfest, Ingrid.Waeraas.Ronning@finnmarkssykehuset.no
Elin Lysmen Jakobsen har vært helsesekretær ved barneavdelingen i 28 år. Hun er et av selve navene på barneavd. Hun kan alt og er barnelegenes reddende engel.
Begynnelsen
På 50- og 60-tallet var det dårlig stelt med både gynekologer og barneleger i Finnmark, og den perinatale dødligheten var landets høyeste. Bortsett fra en kort periode i Vadsø, fantes det ingen fast pediater i fylket før på 70-tallet. Fylkeslegen organiserte en ordning med barnelege sørfra som tilbragte 6 uker på reise i Troms og Finnmark i løpet av sommeren med polikliniske konsultasjoner. På slutten av 50-tallet ble Kåre Håvard Torp ansatt i Tromsø. Han overtok også som reisende barnelege i Finnmark og hadde denne oppgaven alene i mange år.
De første fast ansatte barnelegene i Finnmark, var Kjell Berg som kom til Hammerfest sykehus i 1974, og Tone Sparr som startet på Kirkenes sykehus i 1978. Den gang var «barne-avdelingen» kun et rom på de indremedisinske avdelingene. Berg og Sparr hadde ingen formell vaktordning, men var likevel alltid i beredskap og stilte opp dag som natt. På den tiden var det 15 «fødesteder» spredt rundt i Finnmark og det var ikke sjeldent at barnelegen reiste avgårde for å hente nyfødte som behøvde sykehus-innleggelse.
Etter nesten 9 år med alenevakt på Kirkenes sykehus flyttet Sparr til Tromsø. I Hammerfest fikk Berg en å dele vaktene med etter 12 år som eneste barnelege i vest-fylket.
Unge og fremadstormende. Julia Trulsen, medisinsk lis 1 (turnuslege) på hospitering. Lucia Topazio og Nora Friis er fremtidige barneleger.
Barneavdelingen i dag
Hammerfest har i dag fylkets eneste barneavdeling. Vi har 5 overlegestillinger, 2 leger i spesialisering og dyktige syke-pleiere med ulike videreutdanninger. Alle legene jobber -dagtid med hjemmevakt på ettermiddag og natt.
3 av overlegestillingene er besatt. 2 av oss er fastboende i Hammerfest og den tredje stillingen er bemannet av 4 subspesialister i endokrinologi, hematologi, neonatologi, gastreoenterologi og nevrologi. De følger sine pasienter poliklinisk når de er her i tillegg til avdeling-og vaktarbeid. Vi har en liten gjeng med faste vikar-barneleger som gjerne kommer og arbeider på barneavdelingen noen uker i året.
Barneavdelingen tar imot pasienter i alderen 0-18 år for akutte og planlagte innleggelser, både for indremedisinske og ortopediske/kirurgiske problemstillinger. En nyfødtenhet er integrert i avdelingen og behandler syke nyfødte og for tidlig fødte fra gestasjonsuke 32. Vi har et stort barnemedisinsk poliklinikktilbud både i Hammerfest og ved at legene ambulerer nær 100 døgn i året til Spesialistpoliklinikken i Alta, Spesialistlegesenteret i Karasjok og Kirkenes sykehus. En egen seksjon for Barnehabilitering med vernepleier, fysioterapeut, spesialpedagog, sosionom og psykolog er tilknyttet barneavdelingen.
Finnmark er et stort fylke hvor fly er den letteste måten å komme seg rundt på. Det er 11 flyplasser spredt langs kysten.
Store avstander
Finnmark er et stort fylke (48 618 km2) med et innbyggertall på 76 000. Store avstander til sykehus medfører stort ansvar på legene ute i distriktene, og man er avhengig av god dialog og rådgivning over telefon.
Hver uke har vi en medisinsk turnuslege på hospitering for å klargjøre dem for distriktsturnus som kanskje skal tilbringes på et legekontor ute i havgapet uten veiforbindelse til fastlandet, eller i østfylket med nærmeste barneavdeling 50 mil unna. Rekruttering av helsepersonell er en utfordring i vårt vidstrakte fylke, og en del legekontor bemannes i stor grad av korttidsvikarer.
For å opprettholde den akutte kompetansen øver vi regelmessig. Månedlig har vi felles øving med føde/gyn på mottak av dårlige nyfødte, og flere ganger årlig har vi heldagsøvinger på tvers av faggrupper og avdelinger hvor vi øver på nyfødte samt mottak av større barn via BEST-konseptet (Bedre og systematisk teamtrening).
Jørgen Landehag, overlege og engasjert veileder som villig låner bort en legg til intraossøs kanylering.
Multebær, mygg og reinsdyr i midnattssol
Vi nordboere er fryktelig glade i vår landsdel. Selv om vi bor langt unna muligheten for billige flybilletter til utlandet. Selv om vi rager høyt oppe på endel negative statistikker. Og så var det den sommeren som ikke melder sin ankomst hvert år. Men til gjengjeld har vi det så bra med folket, lynnet og naturen. Hver by og tettsted har stort sett det de behøver i hverdagen. I Hammerfest kan vi bruke 5 min hjemmefra til jobb, og da har vi rukket å levere barnet i barnehagen på veien. Vi koser oss med multebær og mygg, og reinsdyr i midnattsol. Vi vet å nyte ekstra de dagene gradestokken viser tosifret med et 2-tall først.
På jobb lever vi med utfordringene været og de lange avstandene gir. Det være seg å vente i flere timer på barnet som ble meldt fra Vardø, 35 mil unna, og som skal innlegges med ambulansefly. Men idet flyet flakser over byen er det for dårlige landingsforhold, så pasienten må flys 50 mil lenger sør til neste barneavdeling som er i Tromsø. Vi har hatt situasjoner hvor en dårlig nyfødt behøver overflytting til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Grunnet dårlig vær, må ambulanseflyet med kuvøsteteamet via Lakselv for å lastes over i Sea-kingen for så å sette kursen mot Hammerfest.
Det kan være en suicidal utagerende 15-åring som behøver en akutt innleggelse i psykiatrien og igjen er det Tromsø som er destinasjon. I påvente av transport med ambulansefly og politieskorte er det vi på barneavdelingen som ivaretar pasienten.
Det er spennende og utfordrende å jobbe i nord, på linje med andre mindre sykehus i utkant-Norge. På et større sykehus kan man nærmest knipse frem et tilsyn av en hvilken som helst spesialist nær døgnet rundt. I Hammerfest har vi nylig fått egen øyelege. ØNH-lege har vi bare tilgang til hver 6.uke. Nærmeste nevrokirurg befinner seg på UNN. Man får øvd sitt kliniske blikk og innhenter råd over telefon når man behøver.
Helse og sykdom i samisk kultur
Vi jobber med samisk kultur og sykdomsforståelse som er ulik den norske. Ikke alle samiske barn under skolealder forstår norsk, og foreldrene må oversette.
Følgende utdrag fra ”Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse om samisk kultur” (Berit Andersdatter Bongo, juli 2012) er beskrivende: «Samer snakker ikke om helse og sykdom. En nærmer seg helse og sykdom på tause og indirekte måter. Normer om å klare seg selv og ikke vise svakhet står sterkt. Omsorg ytes av de nærmeste, uten at hjelp blir bedt om eller tilbudt direkte. Nærhet og taushet betraktes som god og passende kommunikasjon, som verner om egne og andres følelser og styrke. Å snakke åpent om sykdommer betraktes som upassende, og diagnostiske sykdomsbegreper avvises som dømmende. Samiske begreper som beskriver tilstander blir oppfattet som mildere. Psykiske forstyrrelser kan bli oppfattet som at noen har satt vondt på vedkommende. Disse funnene kan forståes innenfor en horisont der menneskene på ulike måter bør innstille seg på å godta det livet bringer med seg. En kan ikke kontrollere fremtiden, og denne grensen skal heller ikke overskrides med ord. Ved å la være å snakke om helse og sykdom unngår en å forstyrre denne ordenen.”
Litt reklame
Barneavdelingen i Finnmarkssykehuset er en hyggelig og spennende arbeidsplass. Om du har lyst å komme å jobbe hos oss, enten på fast basis eller som vikar, er det bare å ta kontakt!
Nord av Rolf Jacobsen
