Flash Glucose Monitoring System (FGMS) er et system som muliggjør blodsukkermåling uten fingerstikk og viser hvordan blodsukkeret har variert siste døgn. Dette kan potensielt gi store fordeler for barn- og ungdom. Systemet har fått refusjonsordninger i ­nabolandene våre, men ennå ikke i Norge.

Av: Henrik Underthun Irgens, Haukeland universitetssykehus. Torsten Baade Rø, St. Olavs Hospital

11. januar 1922 ble verdens første dose insulin gitt til en 14 år gammel gutt med type 1 diabetes. Allerede i mai 1923, etter bare 16 måneder, ble den første norske pasienten behandlet. Dette er imponerende sett ut fra den tids begrensede kommunikasjon og teknologi. Det var en tid med lite forsinkende byråkrati, men også skremmende få kontrollrutiner (1).

I november 2015 kom en artikkel som beskrev kvalitet og brukervennlighet til Flash Glucose Monitoring System (FGMS) (2).  Systemet består av et plaster med en subkutan sensor som skal sitte på i 14 dager. Sensoren registrerer blodsukkeret hvert 5 minutt og vil overføre data fra de siste 8 timene hver gang den blir avlest. Selve avlesningen foregår ved å holde avlesningsenheten opp mot sensoren i et sekund. Denne vil da vise aktuelt blodsukker, indikatorpiler og en graf som sammen forteller brukeren hvordan blodsukkeret har variert. I motsetning til kontinuerlige sensorer vil ikke dette systemet på egenhånd kunne varsle om høye eller lave -målinger. Samtidig er systemet laget slik at det ikke er -avhengig av kalibrering mot annen blodsukkermåling, og pasienten trenger ikke å stikke seg i fingrene.

Det har nå gått snart 2 år siden den første artikkelen ble publisert. I denne perioden har systemet blitt godkjent av FDA (Food and Drug Administration, USA) og fått refusjons-ordninger i våre naboland. I Norge ble det innledet en metodeevaluering høsten 2016. Folkehelseinstituttet laget en rapport som er overlevert til Bestiller Forum (Gruppe satt sammen av de fire fagdirektørene ved de regionale helseforetakene samt to representanter fra Helsedirektoratet) (3).  Her treffer den som en ping-pong ball; Bestiller Forum ber om grundigere utredning før saken kan sendes videre til Beslutnings Forum (råd bestående direktørene ved våre fire regionale helseforetak). For å gjøre forvirringen enda større er det også usikkerhet knyttet til hvem som eventuelt skal ta regningen. Skal det dekkes over helseforetakenes budsjett som i dag dekker kontinuerlige sensorer, eller av Helfo over blå-resept ordningen som dekker blodsukkermålere, lansetter og strips?

Rapporten fra FHI evaluerer to studier (4, 5). Den ene rekrutterte voksne med godt regulert type 1 diabetes. Studien ble designet for å studere endring i hypoglykemier. Deltagerne hadde så godt regulert diabetes at det ville være unaturlig å forvente noe fall i HbA1c (inklusjonskriterium HbA1c < 7,5 %). Den andre studien rekrutterte voksne med dårlig regulert type 2 diabetes. Felles for de to studiene, er at resultatene ikke kan generaliseres og spesielt ikke i forhold til barn og ungdom.  Data fra det Barnediabetesregisteret viser at 30 % av alle barn og ungdommer ikke når målet, HbA1c < 7,5 % (6). Videre er dette en gruppe med mindre strukturert hverdag, noe som fører til at barn og ungdom måler blodsukkeret langt oftere enn voksne. I regnestykket fra søker (Abbot) ble det lagt til grunn 5,4 målinger pr dag. Hos barn og ungdom måles det langt hyppigere, ofte mer enn 10 målinger pr døgn. Denne forskjellen vil påvirke regnestykket, og hos dem som måler blodsukkeret hyppig vil FGMS kunne medføre en økonomisk besparelse.

Vi var to barneleger som fikk komme med innspill til rapporten. Noen av våre innspill ble tatt med, men når man leser avsnittene diskusjon og konklusjon, er barn og ungdom ikke nevnt. Dette er skuffende når man vet at nettopp denne gruppen sliter med å holde blodsukkeret stabilt. Hos mange barn og ungdommer er det en utfordring å måle blodsukkeret tilstrekkelig ofte. FGMS kan være et nyttig verktøy, særlig hos dem som utvikler stikkevegring. At Bestiller Forum ønsker mer informasjon kan derfor sees på som positivt. Det er imidlertid negativt at tiden går uten at man kommer nærmere en konklusjon. Nå har Ketil Kjenseth (V) sendt et spørsmål og forslag til Helseministeren der han foreslår at teknologien skal gjøres tilgjengelig for alle barn med diabetes i barneskolealder. Det blir spennende å se om saken har tatt et steg videre når PAIDOS kommer i trykk, eller om den fortsetter sin ping-pong tilværelse i byråkratiet.

(Forfatterne av dette innlegget har ingen bindinger til industrien)

Referanser

1. Sovik O. [Who discovered insulin?]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2011;131(9-10):968-72.

2. Bailey T, Bode BW, Christiansen MP, Klaff LJ, Alva S. The Performance and Usability of a Factory-Calibrated Flash Glucose Monitoring System. Diabetes technology & therapeutics. 2015;17(11):787-94.

3. FHI. A SINGLE-TECHNOLOGY ASSESSMENT FreeStyle Libre Flash Glucose Self-Monitoring System 2017. Available from: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/freestyle-libre-flash-glucose-self-monitoring-system-a-single–technology-assessment-rapport-2017-v3.pdf.

4. Haak T, Hanaire H, Ajjan R, Hermanns N, Riveline JP, Rayman G. Flash Glucose-Sensing Technology as a Replacement for Blood Glucose Monitoring for the Management of Insulin-Treated Type 2 Diabetes: a Multicenter, Open-Label Randomized Controlled Trial. Diabetes therapy : research, treatment and education of diabetes and related disorders. 2017;8(1):55-73.

5. Bolinder J, Antuna R, Geelhoed-Duijvestijn P, Kroger J, Weitgasser R. Novel glucose-sensing technology and hypoglycaemia in type 1 diabetes: a multicentre, non-masked, randomised controlled trial. Lancet. 2016;388(10057):2254-63.

6. Register NB. Årsrapport 2015. Available from: https://oslo–universitetssykehus.no/Documents/Barnediabetesregisteret/Årsrapport%20Barnediabetesregisteret%202015.pdf.