Ett år ved Stollery Children’s Hospital i Canada

Tradisjonen tro ble jeg som relativt fersk ved Barnekardiologisk avdeling på Rikshospitalet sendt ut i det store utland for å høste kunnskap og erfaring til nytte for hjertesyke barn i Norge. Økonomisk støtte fra Stiftelsen For Barnekardiologi og Renée og Bredo Grimsgaard’s Stiftelse gjorde det mulig å ta med kone og to barn «over dammen».

Tekst og foto: Aslak Widerøe Kristoffersen, overlege Barnekardiologisk seksjon, Rikshospitalet

Den mentale reisen startet allerede ett år i forveien da jeg ­søkte på et fellowship i  ”Advanced Heart Failure and Transplant” ved Stollery Children’s Hospital i Edmonton i Canada. Det gikk så slag i slag med intervju, engelsk-test, helsesjekk og utallige søknadsskjemaer til diverse Canadiske myndigheter. Mye googling og mange mailer gikk med for å finne passende bosted, skole og barnehage. Det var en lettelse da vi endelig kunne sette oss på flyet. To ukers avskjedsturne til familie og venner var gjennomført, huset leid ut og bilen avregistrert og parkert i garasjen. 

Hele familien på plass

Prærie med norske forbindelser 

Edmonton ligger midt i den Canadiske provinsen Alberta, omgitt av flatt jordbrukslandskap på den nordlige Amerikanske prærien. Elven North Saskatchewan River som deler byen i nord-sør følger et langstrakt park- og grøntområde, med turstier og golfbaner sommerstid og skiløyper og isbaner vinterstid. Omkring 4% av befolkningen i Alberta har norske aner. I Edvard Hoems bok ”Bror din på prærien” reiser Eilert Knutsen videre nordover fra USA til prærien i Alberta og tar land like syd for hvor Edmonton ligger i dag. Helge Ingstad og andre pelsjegere hadde byen som utgangspunkt for sine reiser til det fjerne nord. 

”Edmonton, byen hvor en mann kan komme bent inn fra villmarken, overgrodd med skjegg, iført mokasiner og med buksebaken lysende av lappverk, uten at et menneske vil snu seg på gaten og glo etter ham” (Pelsjegerliv, Helge Ingstad)

Mye har endret seg siden Helge Ingstad besøkte byen rundt år 1930. Det bor i dag omkring 1.4 millioner mennesker her og stedet preges av oljesand, pickups, ishockey og Nord-Amerikas største kjøpesenter. Videre huser Edmonton det anerkjente University of Alberta med omkring 40.000 studenter. På campus ligger også Alberta University Hospital med Stollery Childrens´ Hospital, min arbeidsplass det siste året som en integrert del. Årlig utføres det ved sykehuset omkring 650 hjerteoperasjoner på barn inkludert 10-12 hjertetransplantasjoner.

Edmonton Oilers er nye helter!

Effektivt og faglig trygt 

Transplantasjonsvirksomheten dekker en populasjon på omkring 13 millioner mennesker fordelt på et landareal ­seksten ganger Norges størrelse. Sykehuset er verdensledende innen mekanisk sirkulasjonsstøtte (VAD – Ventricular Assist Device), og barnekardiologisk avdeling har dedikerte spesialister innen hjertesvikt- og transplantasjons­medisin. Som resident eller fellow (lege i spesialisering eller subspesialisering)  jobber man aldri alene, men i tett tospann med overlegen. Previsitt og visitt gjennomføres i team bestående av minimum LIS, overlege, sykepleier, farmakolog og ernærings­fysiolog. Det hele foregår ved pasientens seng med bærbare datamaskiner eller telefonapplikasjon og pårørende tilstede. Sykepleier, ernæringsfysiolog og farmakolog avgir hver sin strukturerte rapport før LIS som på forhånd har undersøkt pasienten, presenterer sin vurdering og behandlingsplan for teamet. Overlegen undersøker så pasienten, kommenterer og korrigerer planen, før endelige beslutninger fattes. En slik organisering medfører etter min mening en særdeles effektiv og faglig sikker gjennomgang av hver enkelt pasient. Læringsutbyttet for LIS er også særdeles bra. Dagene er hovedsakelig bestående av klinisk arbeid, men det er også avsatt fast tid til undervisning (en halv dag per uke) og forskning. Arbeidsdagene er noe lengre enn i Norge, men med betydelig lavere lønn. Som overlege er imidlertid lønnen mangedoblet sammenliknet med hjemme og man har mer avsatt tid til forskning og andre oppgaver. 

Besøk fra barnekardiologisk Tx-team. Sykepleier Cecilia, lege Jacob Kclovansky og lege Thomas Møller fra Rikshospitalet

Store kontraster 

Som innflyttere har vi opplevd canadierne vennlige og imøtekommende. Sønnene våre Magnus (5) og Johan (7) ble tidlig integrert i barnehage, skole og lokalmiljø og lærte språket raskt. Ulikhetene er likevel større her enn i Norge, fritidsaktiviteter for barn er svært dyrt, og gjennom jobben har jeg sett den sosiale nøden som eksisterer blant store deler av urbefolkningen. 

Snart hjemme igjen

Det var en overveldende prosess å flytte en hel familie fra trygge og stabile ­omgivelser på Korsvoll i Oslo til et fjerntliggende og ukjent sted for oss på prærien i Alberta. Det gjaldt å løfte blikket og ikke la hjemlengselen ta overhånd den første tiden. Når det nå går mot slutten er det mye i oss som gjerne skulle blitt ett år til. Igjen må vi bryte opp og forlate, denne gang for godt, en hverdag med jobb, skole, nærmiljø, venner, helge- og fritidsaktiviteter som vi er blitt glad i. Gatene, menneskene, lekeplassen, Edmonton Oilers, det flate prærielandskapet og den iskalde vinteren er ikke lenger fremmed for oss, men noe vi har kjært og vil lengte tilbake til. Forhåpentlig har jeg høstet verdifull kompetanse og erfaring som kan komme barnekardiologisk avdeling og hjerte­syke barn i Norge til nytte. Det var jo tross alt derfor vi reiste hit. 

På tur i villmarka