CatoSenteret har over lang tid bygget opp bred erfaring med tverrfaglig rehabilitering av langvarig utmattelse, smertestilstander og funksjonelle plager hos barn og unge. En biopsykososial forståelse legger grunnlag for behandlingstilnærmingen, med økt mestring og deltagelse i skole og sosialt liv som viktige målsettinger.

Tekst: Ingvild Grimstad, Catosenteret

CatoSenteret i Son er en ideell stiftelse og et av få rehabiliterings­sentre i Norge som har et spesialisert og helhetlig tilbud til barn og unge under 18 år, og det eneste i Helse Sør-Øst som tilbyr et rehabiliteringsprogram for barn og unge etter kreft og langvarig utmattelse. Medisinsk ansvarlig overlege Anne Gunn Dahl Kirkebak opplever at tilbudet er for lite kjent blant barneleger og fastleger i helseregionen. 

Hvem er tilbudet for?

«Barn og unge som kommer til oss har ulike diagnoser, tilstander og funksjonsnedsettelser,» forteller Dahl Kirkebak. «Noen er diagnostisert, men mange har vært igjennom mye utredning uten å finne konkrete årsaker til plagene. De vanligste innsøkende diagnosene er langvarig utmattelse, muskel- og skjelettsmerter, hodepine, mage/tarm problematikk, komplekst regionalt smertesyndrom og funksjonelle lidelser, i tillegg har vi tilbud til barn med kreft, nevrologiske tilstander og ortopedi» 

Biopsykososial forståelsesmodell

«Rehabiliteringen vi tilbyr har som mål å øke eller gjenvinne fysisk og sosial funksjonsevne. Ved langvarige smertetilstander og andre funksjonelle lidelser, jobber vi etter en biopsykososial modell. Det innebærer en helhetlig forståelse av brukerens helseplager. Vi ser ikke sykdom som enten et rent fysisk eller psykisk fenomen, men legger vekt på at i tillegg til biologiske faktorer, påvirkes symptomets intensitet og -varighet av hva individet tidligere har lært gjennom (negativ) erfaring, forventninger, personlighetstrekk, samt sosiale- og familiære forhold,» forklarer legen som også er spesialist i psykiatri. Vår forståelse er basert på Kasja Kozlowskas teori som forklarer funksjonelle somatiske plager som et resultat av et overaktivert “stressystem” (inkludert autonome nervesystem, hjernen, hormonsystem og immunsystemet) som svar på langvarig belastning (1).

«Ofte ser vi at plagene brukerne kommer med kan ha være utløst av lette infeksjoner eller skader som hos de fleste mennesker går over uten varige men. Vi er derfor opptatt av å kartlegge både biologiske og psykososiale belastninger som kan ha bidratt som predisponerende og/eller opprettholdende faktorer, dette for å gi brukeren best mulig rehabilitering og riktig oppfølging når de kommer hjem. Å gi økt forståelse gjennom undervisning, samt å erfare forståelsen gjennom atferd og lek, er essensielt for en varig endring og bedring. Vår viktigste oppgave er nok å formidle at funksjonelle plager er reelle, og samtidig er de ikke farlige, og man kan bli helt frisk. Derfor liker vi ikke begrepet “kronisk”, og er bevisst språket vårt med tanke på om det øker eller demper symptomfokus, og kaller heller plager for “langvarige”» utdyper Dahl Kirkebak.

Et annet viktig mål med rehabiliteringen er å øke pasientenes bevissthet om hvordan de selv kan påvirke og bedre sin egen helse og funksjon. I tråd med grunnleggeren, Cato Zahl Pedersens livsmotto for egen mestring. 

Medisinsk oppfølging og behandling

Kirkebak legger vekt på at det er viktig at pasienter som henvises er ferdig utredet og avklart med en enighet omkring diagnosen, slik at oppfølgende rehabilitering blir så målrettet og individuelt tilpasset som mulig. Det er også viktig med god lokal oppfølging i hjemkommunen, både før og etter oppholdet, slik at brukerne får best mulig nytte av rehabiliteringen. Barna er ofte i behov av tverrfaglig behandling for å adressere alle typer opprettholdende faktorer, og samarbeid med skole og familien er essensielt. 

«Ved CatoSenteret er vi opptatt av å inkludere foresatte i behandlingen og ikke minst gi de kunnskap og forståelse omkring funksjonelle plager, da samarbeid og allianse med familien er en viktig nøkkel til god prognose. Vi har startet opp veiledningsgruppe for foresatte hvor de i tillegg til undervisning om hva som skjer i kroppen ved funksjonelle lidelser, får veiledning knyttet til foreldrerollen. Fokus på foreldrerollen er derfor en integrert del av programmet og i tråd med evidens (1). Vi brenner for å på sikt kunne vie mer av våre ressurser til foresatte, i tillegg til samarbeid med lokalt helsevesen og skole. Ofte ser vi at barnas symptomer reduseres om vi jobber med psykososiale opprettholdende faktorer rundt barnet». 

Fysisk aktivitet og dyreassistert terapi

Fysisk aktivitet og trening er en sentral del av rehabiliteringen ved CatoSenteret, da dette har mange positive effekter på både fysisk og psykisk helse. Vi har idrettspedagoger, fysioterapeuter og ergoteraputer med spesialkompetanse på å tilrettelegge og veilede i fysisk aktivitet og trening for barn og unge med ulike sykdommer og tilstander. De lager et individuelt tilpasset treningsprogram som tar hensyn til brukerens diagnose, funksjon, spesielle behov og mål. Noen av aktivitetene foregår i grupper, der brukerne kan møte andre i samme situasjon, utveksle erfaringer og støtte hverandre. Vi har tre hunder på senteret som sammen med sine instruktører utgjør vårt dyreassistert terapitilbud. For enkelte barn er dette et svært viktig tilbud, og er kanskje det eneste de tør å delta på i starten av et opphold, spesielt kan dette gjelder barn og unge med mye engstelse og sosiale utfordringer. Hundene kan bidra både til mestringsfølelse når det gjelder fysisk aktivitet, og til økt opplevelse av tilstedeværelse og nærhet som roer ned barnas stressystem. 

Skoletilbud og videre oppfølging

Skole og utdanning er en viktig del av livet og utviklingen til barn og unge. CatoSenteret samarbeider med Akershus Fylkeskommune ved Vestby videregående skole for å tilby undervisning til alle brukere i skolepliktig alder. Samarbeid og rådgivning til hjemskolen er et viktig tiltak som lærerne på CatoSkolen er svært dyktige på. Barn som har hatt langvarig skolefravær og lav mestringsfølelse når det gjelder faglig utvikling, opplever ofte Catoskolen som en verdifull erfaring som gjør de i stand til å øke skoledeltagelse når de kommer hjem. 

Referanse:

Kasia Kozlowska, Stephen Scher, Helene Helgeland. Functional Somatic Symptoms in Children and Adolescents – A Stress-Symptom Approach to Assessment and Treatment