Barn med funksjonsnedsettelser kan ha ulike vansker. Mange har ulike hjelpemidler som kan være litt ukjent for den vanlige visittgående barnelegen. For barna kan det være akkurat disse som gjør deres funksjon så optimal som mulig og sikrer at de får oppleve aktivitet og deltakelse. Hjelpemidler til barn er som regel godt gjennomtenkte tiltak for å bedre eller å vedlikeholde funksjon og bør brukes daglig, slik som avtalt. Derfor må hjelpemidlene også få bli med inn i avdelingsoppholdet.
Tekst: Einar Bryne, overlege Barneavdelingen Tønsberg og Helsedirektoratet
Ortoser og proteser – mer enn bare hjelp til å gå
Et barn med dysmeli der ankel og fot mangler vil ha gang-vansker uten riktige hjelpemidler. En protese vil kunne bidra til at aktiviteten ikke hindres. Et barn med spastistet og feil-stillinger over ledd vil ofte ha behov for ortoser eller skinner for å bedre funksjonen i armer, ben, tær, trunkus og nakke. Ortoser for bena skal samtidig redusere tendens til feil-stillinger. De må ofte tilpasses av ortopediingeniør, og justeres dersom de gir trykkmerker. For noen barn anbefales mange timers bruk daglig for å sikre funksjonen, og mange vil derfor ha behov for ortose også dersom man ikke skal gå eller bruke hendene den dagen . Fysioterapeutene vil kunne gi gode råd om bruk og konsekvensen av å ikke bruke dem. Barneleger i sykehus kan skrive rekvisisjon på ortopediske hjelpemidler på barn over ett år dersom det er avtalt med ortopedisk avdeling.
Opp og stå!
Barn som viser liten eller ingen evne til å reise seg vil vi tidlig ønske å få opp i oppreist stilling. Noen barn oppnår ikke denne funksjonen selvstendig og vil trenge hjelp til det. Barn som blir liggende vil utvikle svært uheldige feilstillinger dersom de mangler evne til forflytning. Tenk mobilisering! Ved lengre opphold i avdelingen vil det være behov for hjelpemidler slik som ståskall og ståstativ. For de uten hodekontroll må dette tas hensyn til. Det finnes større gå-hjelpemidler i hverdagen som krever mye plass. Fysioterapeutene og ergoterapeutene er gode på dette og har oversikt.
Hjelp til hostefunksjon
Barn med redusert hostekraft vil kunne ha behov for hostemaskin (Cough assist). Dersom man har det hjemme MÅ denne medbringes i sykehus. Noen barn med slim-mobiliseringsvansker har effekt av slimmobiliserende CPAP for intermitterende bruk i hjem og i skole og bør ha denne med seg i avdelingen. Fysioterapeuten bistår med dette (bilde).
Språk er en menneskerett!
Mange barn som ikke har verbalt språk, enten på grunn av utviklingsvansker eller rene nevromotoriske utfordringer har hjelpemidler som bedrer språkfunksjonen. Noen barn uten verbalt språk har et rikt språk via talemaskin, for eksempel ved hjelp av øyepeking. Tar man bort talemaskinen for noen av disse er det som å sette tape for munnen til en talende person. Språk er en menneskerett! Andre barn har meget god nytte av alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) med bilder og pictogrammer i «snakkebøker» som brukes i dagliglivet. Spesialpedagoger og ergoterapeuter er gode på dette. Språkhjelpemidler bedrer funksjonen og kan redusere utrygghet og frustrasjon hos barna når de er i avdelingen.
Fra loven
Spesialist i pediatri kan utferdige rekvisisjon for ortopediske hjelpemidler i behandlingen av klumpfot (pes equino varus) og hofteleddsdysplasi i barnets første leveår.
Etter at barnet fyller ett år må barnelegen i barneavdeling og habilitering ha avtale med ortopedisk seksjon for fullmakt. Barnelegene bør ha et bevisst forhold til dette. Bruk av ortoser følges også opp av fysioterapeuten for å følge opp funksjonseffekt.
