WHOs barnevaksineprogram Expanded Programme on Immunization (EPI) har blitt 50 år og har spart over 154 millioner liv. Det er kanskje verdens beste medisinske tiltak.

Tekst: Thorkild Tylleskär, barnelege og professor, Senter for Internasjonal Helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

«Mødrene har grett»

I Norge er det lett å glemme at spedbarnsdødeligheten før 1 års alder har vært i størrelsesorden 25-30% gjennom hele menneskehetens mangetusenårige eksistens. Ett av tre til fire barn overlevde ikke til sin egen ettårsdag helt til ganske nylig i historien, også her i Skandinavia. En av mine formødre, Anne Kiestine Bertelsdatter, ble født 200 år før meg, i 1758 på den danske vestkysten. Hun giftet seg 23 år gammel og paret fikk 5 barn. Det ene barnet døde etter 5 dager, et annet etter 10 dager og det tredje etter 8 måneder. Mødrene har virkelig grett. 

Frykten for kopper 

På midten av1700-tallet skrev den svenske legen Nils Rosén von Rosenstein; også kalt den moderne pediatriens far at en tiendedel av svenske barn døde i kopper.

Da jeg begynte på barneskolen på midten på 1960-tallet var kopper fortsatt en fryktet sykdom både for gammel og ung i store deler av verden. I 1967 startet Verdens Helse­organisasjon (WHO) Pox Eradication Program. Gjennom en kombinasjon av oppsporing og vaksinering kunne man på få år redusere antallet land som hadde utbrudd fra et 30-tall til kun en håndfull. I 1980 kunne man erklære kopper for ­utryddet. Senere har man også sluttet med koppe­vaksinasjonene i hele verden. 

Kampanjevaksinene leveres til klinikkene i fryseboks og må flyttes fra bilen til klinikkens fryser.

Kampanjevaksinene leveres til klinikkene i fryseboks og må flyttes fra bilen til klinikkens fryser.

Infeksjoner hovedårsak til barnedødsfall

Historisk har infeksjoner stått for brorparten av dødsfallene. Omkring 1970 døde cirka16 millioner barn i verden årlig, og av dem omtent ¼ av meslinger, ¼ av diarré, ¼ av lunge­betennelse og den siste fjerdedelen av andre ting. Da den ­danske legen Halfdan Mahler ble ny generalsekretær for WHO i 1973 foreslo han allerede året etter å starte et nytt globalt barnevaksineprogram: Expanded Programme on ­Immunization (EPI). Resolusjon WHA27.57 (1) ble antatt: 

The Twenty-seventh World Health Assembly RECOMMENDS that Member States develop or maintain immunization and surveillance programmes against some or all of the following diseases: diphtheria, pertussis, tetanus, measles, poliomyelitis, tuberculosis, smallpox, and others, where applicable … 

Den spede begynnelsen

Det ble en forsiktig start på det globale barnevaksine­programmet. Det var egentlig først i 1980-årene, etter at man utryddet koppene og da WHO fikk solid støtte av UNICEF-sjef Jim Grant, at vaksineprogrammet begynte å ta riktig fart. På et tiår klarte man å heve vaksinedekningen globalt fra 20% til 80% for de første vaksinene mot BCG, DPT (difteri-kik­hoste-stivkrampe), polio og meslinger (figur 1).

Figur 1. Global vaksinedekning. (DPT difteri-kikhoste-stivkrampe) (ref 2)

Figur 1. Global vaksinedekning. (DPT difteri-kikhoste-stivkrampe) (ref 2)

Vaksiner virker 

På midten av 1980-tallet var jeg med å gjøre en tverrsnitts­studie i daværende Zaïre, nåværende Demokratiske Republikken Kongo. Da gikk vi fra hus til hus i en rekke kongolesiske landsbyer hvor det nesten ikke fantes noen barn mellom 1 og 2 år, men fullt av yngre barn. Ett år tidligere hadde et meslingutbrudd gått over landet og tatt livet av nesten alle spedbarn. 

Noen år senere hadde man fått på plass et fungerende vaksineprogram også langt ute på landet. Sykehusene hadde fått parafin-drevne kjøleskap og tidlig i morgentimene hentet helsepersonell en transportboks med vaksiner fra kjøleskapet og syklet av gårde på en forutbestemt rute. Landsbyene fikk besøk en gang per måned. Dødeligheten i meslinger stupte på få år. 

Stadig flere vaksiner tilbys 

Etter hvert har man utvidet vaksineprogrammet i alle land og i mange land tilbyr man nå opp til et dusin. I tillegg til de ­første seks nevnt over har vi hepatitt B, haemophilus ­influezae B, pneumokokker og rotavirus. Noen steder tilbyr man vaksinasjon mot gulfeber og man har startet HPV-­vaksinasjon i en stor del av verdens land. Vaksinasjon mot kusma og røde hunder er fortsatt ikke så utbredt. 

Resultatet er utvilsomt – for både fattig og rik 

I en Lancet-artikkel i forbindelse med 50-årsmarkeringen av EPI beregner man at cirka 154 millioner liv er spart med vaksiner (figur 2). I dag dør cirka 5 millioner barn per år. Det er under en tredjedel enn for 50 år siden, på tross for at verdens befolkning har firedoblet seg i samme tidsrom. Kun noen tusen barn dør av meslinger. Vaksiner har dessuten en spesiell egenskap sammenlignet med andre helseinter­vensjoner: det fungerer like godt på fattig som rik, når det først blir gitt! 

Figur 2. Takket være vaksinasjon har vi: A. Antall sparte liv, i sum 154 millioner; B. Antall sparte leveår, i sum 9 milliarder; C. Antall vunne leveår med full helse, i sum 10,2 milliarder. Kumulative data fra 1974–2024. (ref 2)

Figur 2. Takket være vaksinasjon har vi: A. Antall sparte liv, i sum 154 millioner; B. Antall sparte leveår, i sum 9 milliarder; C. Antall vunne leveår med full helse, i sum 10,2 milliarder. Kumulative data fra 1974–2024. (ref 2)

Fra virus til kreftvaksiner 

Barn i dag vaksineres ikke bare mot virus og bakterier, nå vaksinerer vi også mot kreft. Hepatitt B-vaksinasjon ­forhindrer hepatocarcinom, en ikke uvanlig dødsårsak for menn og kvinner i 40-60 årene i Afrika. Vaksinasjon mot humant papillomavirus prepubertalt forebygger livmorhals­kreft og også noen andre kreftformer. HPV er meget utbredt i lav-inntektsland og HPV-vaksinasjon forebygger at unge mødre dør mens barna er små. 

Å forhindre skepsis og bevare tilliten  

Nå, 50 år etter beslutningen om å starte barnevaksineprogrammet, kan vi se resultatet: det er sannsynligvis det enkeltstående medisinske tiltak som har spart flest liv noensinne. Derfor er det så vanskelig å forstå den faktanekt og vaksineskepsis som brer om seg i mange deler av verden. Vi som helsepersonell har en viktig oppgave å opprettholde tiltroen til vaksiner som en ekstremt effektiv måte å ­forebygge både sykdom og død.

Kampanjeoppslag: Forebygg meslinger! Få ditt barn under 5 år (mellom 9-59 ­måneder) vaksinert mot meslinger ved din nærmeste klinikk eller helsestasjon

Kampanjeoppslag: Forebygg meslinger! Få ditt barn under 5 år (mellom 9-59 ­måneder) vaksinert mot meslinger ved din nærmeste klinikk eller helsestasjon

Referanser:

  1. World Health Assembly, 27. WHO expanded programme on immunization. Geneva: World Health Organization; 1974. Available from: https://iris.who.int/handle/10665/92778 [iris.who.int]
  2. Shattock AJ, Johnson HC, Sim SY, Carter A, Lambach P, Hutubessy RCW, et al. Contribution of vaccination to improved survival and health: modelling 50 years of the Expanded Programme on Immunization. Lancet. 2024;403:2307-16.