Mange av oss har sittet på poliklinikken og følt seg bekymret og motløs når en av ­ungdomspasientene våre ikke følger behandlingen eller velger en måte å leve på som vi vet går utover helsa. Hvorfor følger ikke denne ungdommen behandlingen? Skjer det noe i pasientens liv som har betydning for om han eller hun klarer å ta medisiner, komme til time eller ta gode helsevalg? Er det noe jeg som barnelege kan gjøre? 

Av Karianne Tøsse, Ahus. Foto: Akershus universitetssykehus

Den strukturerte samtalen

På Ahus har vi de siste 1.5 årene hatt tilbud om en strukturert  helsesamtale til ungdommer over 12 år, nettopp som et verktøy vi kan bruke for å systematisk kartlegge flere aspekter ved livet til ungdom med kronisk sykdom. Vi ønsker å avdekke forhold som kan ha betydning for deres fysiske og psykiske helse, og  som kan være med på å påvirke deres mulighet til å følge behandlingen. Dette verktøyet har vi kalt Ungdomssamtalen.

I ungdomsmedisinske fagmiljøer internasjonalt har strukturerte ungdomssamtaler vært anvendt en god stund. Det finnes ulike varianter av disse samtalene. HEADSSS, et psykososialt intervjuskjema, blir hyppig brukt. Spørsmålene omfatter utvalgte temaer (Home, Education, Acitivities, Drugs, Sex, Suicide, Saftey), og kan brukes ved alle konsultasjoner eller samtaler med ungdom. 

På sengepost og poliklinikk

På Ahus har pasienter så langt primært fått tilbud om å gjennomføre Ungdomssamtalen når de er innlagt på post. Målgruppen har først og fremst vært ungdommer med kroniske sykdommer, men samtalen kan være nyttig også for andre unge pasienter. Sykepleierne har fått spesiell opplæring i å gjennomføre denne samtalen.  De siste månedene har også sykepleierne på poliklinikken og barnehabiliteringen blitt inspirerte til å bruke samtalene poliklinisk, og som en del av overgangsforløpene vi har innført på Ahus. 

Formålet med samtalen er å kartlegge ulike områder av ungdommenes liv slik at vi kan fange opp om de har behov for støtte og mer informasjon for å ta gode helsevalg,  behov for tettere oppfølging av sykepleiere eller leger, kontakt med helsesøster eller videre hjelp hos for eksempel BUP eller barnevern.

Dialog og selvbestemmelse

Vi snakker med ungdommene om taushetsplikt og rettig­heter. Temaene som gjennomgås, er familie, sosialt nettverk, skole, fritid, kostvaner, søvn, eliminasjon, rusmidler, seksualitet, psykisk helse og trygghet. Vi opplever at strukturerte samtaler sikrer at vi dekker alle disse viktige temaene. Så langt  har vi bare fått positive tilbakemeldinger fra de som har takket ja til samtalen. De får selv velge om de vil svare på alle spørsmålene, og kan også være med på å påvirke hva som skal stå i journalen. Vi opplever at ungdommene føler at de blir sett, og at vi åpner opp for dialog med helsepersonell om mange ulike temaer.  

Bygger grunnmur for videre helsehjelp

I en betydelig andel av samtalene fanger vi opp utfordringer hos den enkelte som kan møtes med målrettede tiltak. Vi tror også at det å introdusere sentrale temaer gjør det enklere å ta opp potensielt sensitive spørsmål senere, for eksempel seksualitet. 

Erfaringene med Ungdomssamtalen så langt har vært veldig positive. En liten spørreundersøkelse blant sykepleierne i etterkant av samtalene viser at de fleste deltakerne er over 16 år gamle, og at de hyppigste diagnosegruppene er inflammatorisk tarmsykdom, diabetes og intoksikasjon. ­Syke­pleierne opplever at samtalene er nyttige for begge parter, og at ungdommene er veldig fornøyde. 

Vi kommer til å arbeide videre med å utvikle Ungdoms­samtalen på Ahus og innføre den som et tilbud for alle ungdommer som kommer til avdelingen vår. Dersom andre sykehus vil benytte Ungdomssamtalen, er det bare å ta kontakt.