Det er nå fem år siden årsmøtet i Norsk barne­legeforening (NBF) sist stemte over et forslag om å gå fra to årlige ­fagmøter til ett. Den gang fikk forslaget ikke flertall. De siste årene har mange rammebetingelser endret seg og flere har tatt til orde for at møtestrukturen i NBF bør belyses på nytt.

Tekst: Thomas Möller (leder) og Beate Horsberg Eriksen (nestleder)

Det er også styrets inntrykk at behovet for en ny gjennom­gang av møtestrukturen har blitt tydeligere. Under Pediaterdagene på Soria Moria i januar 2026 startet derfor styret i NBF på nytt en diskusjonsprosess rundt dette temaet. En eventuell endring av dagens møtestruktur vil innebære en betydelig fornyelse og endring av NBF sitt arbeid. Det er derfor viktig at avveininger er tilstrekkelig forankret og diskutert blant medlemmene på forhånd.

Møtene skal være viktige – faglige og sosialt  

Som førende prinsipper legger NBF til grunn at de nasjonale faglige møtene skal være av høy faglig kvalitet, de skal oppleves som relevante og nyttige for medlemmene og de skal samle flest mulig av foreningens medlemmer.  I tillegg er møtene viktige sosiale hendelser som samler barnelegene i et fellesskap. I dag deltar 10-15% av medlemsmassen på de nasjonale møtene og vi ønsker at dette tallet kan heves i ­fremtiden. Det er flere argumenter både for og imot en endring av dagens møtestruktur. I løpet av de siste årene er det flere utviklingstrekk som har gjort seg gjeldende:

  • Styrets arbeidsmengde har økt betydelig på andre områder enn møteforberedelser. Dette gjelder eksempelvis høringsarbeid, deltakelse i utredninger og politiske prosesser, økt samfunnsengasjement, samarbeid med andre organisa­sjoner og ­internasjonalt arbeid.
  • Kravene til faglig kvalitet og profesjonalitet i møte­gjennomføring har økt. Flere fagmedisinske foreninger benytter i dag profesjonelle arrangører for å sikre høy kvalitet.
  • Det er en vedvarende utfordring å samle interesse­gruppene samtidig. Når store grupper legger sine møter utenfor NBFs arenaer, svekkes den faglige samlingen og trolig også rekrutteringen til subspesialiteter.
  • Ressursene i helsevesenet er presset. Store fagmøter krever betydelig tid og økonomi, noe som er vanskeligere å fristille enn tidligere.
  • Den enkelte leges mulighet til å delta på møter er begrenset. Spesialister prioriterer ofte internasjonale eller subspesialiserte kurs og møter, mens LIS må prioritere obligatoriske kurs.
  • Økonomiske rammer for permisjon med lønn og refusjon er strammere, samtidig som kostnadsnivået for møter har økt. Dette aktualiserer diskusjoner om finansiering og eventuell industrideltagelse.
  • Samfunnsutviklingen går i retning av mindre frivillig dugnadsarbeid.
  • Digital kommunikasjon gjør det mulig å nå mange raskt, noe som delvis reduserer behovet for fysiske møter, selv om disse fortsatt er viktige som sosiale møteplasser.

Hvilke realistiske alternativer finnes?

Styret ser tre hovedmodeller for fremtidig møtestruktur:

Alternativ 1: Videreføring av dagens modell

Vi beholder to årlige møter: Pediaterdagene i januar (­arrangert av universitetssykehusene) og vårmøtet i juni (arrangert av de mindre avdelingene).

Fordeler:

  • Gir synlighet og eierskap til hele landet
  • Mindre møter (ca. 100–200 deltagere) oppleves som mer intime
  • To årlige muligheter for deltakelse, særlig gunstig for LIS
  • Lavere terskel for å presentere faglige bidrag

Utfordringer:

  • Arrangørslitasje, spesielt ved store sykehus
  • Stort løft for små avdelinger med mindre fagmiljøer
  • Økende praktiske/økonomiske utfordringer, blant annet høye kostnader og tilgjengelighet (f.eks. Tromsø i januar)

Alternativ 2: Ett stort årlig fagmøte («­Pediatriuken»)

Ett samlet møte med høy faglig kvalitet, over 3-4 dager med parallelle sesjoner. Her kan møtene arrangeres på rundgang i de fire helseregionene, evt. noe oftere i HSØ.  Regionene kan bestemme i hvilken grad mellomstore og mindre sykehus skal delta i planlegging og program. Møtene kan forslagsvis legges til høsten.

Fordeler:

  • Samler miljøet og kan inkludere interessegruppene
  • Kan gi større faglig bredde og dybde, for eksempel “­Key-note lectures”, flere parallellsesjoner
  • Deltakere kan delta på deler av møtet
  • Mindre lokal arrangørbelastning for små avdelinger
  • Mulighet for profesjonell organisering
  • Kan styrke både rekruttering og faglig profil

Utfordringer:

  • Færre deltakelsesmuligheter i løpet av året
  • Risiko for at enkelte grupper ikke finner seg til rette
  • Mulig risiko for redusert deltakelse fra LIS pga. en ­mulighet pr. år?

Alternativ 3: Ett fagmøte + ett kortere ­organisasjonsmøte

En kombinasjonsmodell med én «Pediatriuke» på høsten og ett kortere, mer administrativt møte («NBF-dager») på våren.

Fordeler:

  • Som alternativ 2 men med tillegg:
  • Bevarer behovet for fysiske møter i utvalg og ­styringsstruktur
  • Gir fleksibilitet (f.eks. én dags hybridmøte på Gardermoen)
  • Kan samle interessegruppenes arbeid i en mer ­hensiktsmessig form

Utfordringer: som alt 2.

Om mulig industrideltagelse

Økt kostnadsnivå gjør det relevant å vurdere begrenset industrideltagelse. Dette kan bidra til lavere deltakerkostnader og samtidig være faglig relevant for enkelte subspesialiteter. Industrideltakelse kan sikre lavere kostnader og hindre at “Pediatriuken” i for stor grad ­konkurrerer med internasjonale kongresser og møter

Samtidig må det sikres at:

  • Faglig innhold forblir uavhengig
  • Reglene for godkjenning av kurs og møter ivaretas
  • Eventuelle konsekvenser for refusjonsordninger ­vurderes nøye

Veien videre

Før en ny avstemning ønsker styret i NBF at de ulike alternativene utredes nærmere av et eget utvalg og at mulige alternativer sendes på høring til medlemmene. En beslutning bør tas på et hybrid årsmøte, slik at flest mulig kan delta. 

Valg av møtestruktur er en viktig strategisk beslutning for NBF, med konsekvenser for faglig utvikling, rekruttering og kollegialt fellesskap. Det er derfor avgjørende at saken er godt belyst før det fattes vedtak.