Spesialistutdanningen er en viktig grunn til at leger velger å arbeide i det offentlige sykehus­vesenet og utdanningsløpet for å bli sykehusspesialist er det kun offentlige sykehus som tilbyr. Helsepersonellkommisjonen (1) peker på at for å møte morgendagens behov for lege­spesialister, må det opprettes nok utdanningsstillinger. Samtidig mangler det 850 lege­spesialister (2) og i 2024 ble halvparten av de som søkte LIS1 ikke ansatt (3). I lys av dette, burde spesialistutdanning vært en høyere prioritet?

Tekst: Thea Vinge, LIS Barneavdelingen Levanger og leder i FUBU

Gratis arbeidskraft eller lønnet utdanning?

Helt siden Legeforeningen ble opprettet i 1886 har spesialist­utdanning av leger vært gjenstand for en drakamp mellom politiske og faglige interesser. Dette viste seg for eksempel på 1930-tallet, da mangel på utdanningsstillinger resulterte i at mange leger heller hospiterte ulønnet for å skaffe seg nødvendig kompetanse. Sosialdepartementet foreslo at man i stedet for å lønne assistentlegene skulle benytte seg av den gratis arbeidskraften som hospitantene utgjorde. Legeforeningen svarte med å vedta hospitantregler for å regulere praksisen. Disse reglene representerer viktige prinsipper også i dagens utdanning av leger (4).

Politisering av spesialistutdanningen

Da Sosialdepartementet tok over det formelle ansvaret for utdanningen i 1980 fikk Legeforeningen delegert myndighet til å godkjenne spesialister. Frem til dette hadde Legeforeningen, siden de første spesialitetene ble vedtatt i 1918, hatt formelt ansvar for og myndighet over utdanningen. Denne overføringen av myndighet fra Legeforeningen til staten ga rom for at politiske interesser fikk en større plass i utdanningen enn tidligere. Rundt årtusenskiftet var politisering av legenes spesialistutdanning en økende bekymring. 

I 1999 ble det opprettet et nasjonalt råd for spesialist­utdanning av leger. Det bestod av politikere, rådgivere, akademikere og leger og skulle rådgi Helse-og Omsorgs­departmentet i spørsmål rundt utdanningen. Frykten var at  politiske interesser skulle veie tyngre enn faglig baserte råd. Imidlertid viste det seg at rådet, til dels grunnet byråkratiske prosesser, hadde liten gjennomføringsevne (4).

Dagens utfordringer ved spesialistutdanningen 

Med Spesialistforskriften fra 2016 reiste Legeforeningen to hbekymringer; driftshensyn og lokale og regionale forskjeller i utdanningene (5). Medvirkende til dette var at spesialist­utdanningen gikk fra å ha tidskrav til kompetansekrav. Kompetansen ble nedfelt i læringsmål som beskrev hva legen skulle kunne, sammen med læringsaktiviteter, som beskrev hvordan de legen skulle oppnå dem. Helsedepartementet fremmet daglig drift som et argument for at utdannings­aktiviteter skulle nedprioriteres, og foreslo å fjerne nasjonale krav til obligatoriske kurs, aktiviteter, prosedyrer og teoretisk undervisning (5). Legeforeningen mente at utdanning ikke kunne prioriteres bort, og at å fjerne nasjonale krav til ­utdanning kunne gi store forskjeller mellom LiS-utdanning fra sted til sted (5,6). 

FUBU sin spørreundersøkelse har siden 2022 kartlagt utdanning av LiS i pediatri. Denne viser at driftshensyn stadig prioriteres til fordel for utdanning, og at det er stor variasjon i hvordan man oppnår læringsmål og hvordan kompetanse vurderes.  

Veiledning nedprioriteres ved behov for LiS eller veileder i klinisk drift i avdelingen, fordypningsdager forsvinner til papirarbeid og kontorarbeid og mange har for lite internundervisning. Fokus på drift går utover muligheten til å involvere seg i spennende pasientkasus og praktiske prosedyrer. Simulering og parallellpoliklinikk brukes i varierende grad og det er behov for mer øvelse i praktiske prosedyrer. Flere ønsker samarbeid om bruk av læringsmetoder og læringsaktiviteter mellom sykehusene.

Håp for fremtiden

For tiden pågår et arbeid med å gjøre læringsmålene i spesialistutdanningen i pediatri nasjonale. Dette kan bidra til at utdanning må prioriteres over daglig drift for å sikre progresjon i utdanningen og minke forskjeller mellom de ulike sykehusene. I tillegg skal Helsereformutvalget utrede organisering av helsetjenestene i fremtiden (7). Kanskje finnes det en modell som gir større rom for utdanning enn Helseforetaksmodellen? I så fall kan spesialistutdanning i fremtiden bli et større trekkplaster for rekruttering av leger til det offentlige helsevesenet og dermed bidra til å øke antall legespesialister.  

FUBU gleder seg til å høre om endringene i spesialist­utdanningen på Pediaterdagene i januar 2026!

Referanser: 

  1. Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse-og omsorgstjeneste (Helsepersonellkommisjonen) https://www.regjeringen.no/contentassets/337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/nou202320230004000dddpdfs.pdf 
  2. Navs Bedriftsundersøkelse fra 2025
  3. Leger i spesialisering del 1 (LIS1). Statusrapport nr. 23. Søknadsrunden våren 2024. LIS1-stillinger med oppstart 1.9.2024 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/leger-i-spesialisering-del-1-lis1.statusrapport-nr.23–soknadsrunden-varen-2024 
  4. Spesialistutdanning av leger. Den Norske Legeforening 2009. https://www.legeforeningen.no/contentassets/1ad37429c68d4037b0a69f70248b115d/spesialistutdanningen-av-leger.pdf 
  5. Høring- Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) https://www.legeforeningen.no/hoeringer/interne/2016/hoering-forskrift-om-spesialistutdanning-og-spesialistgodkjenning-for-leger-og-tannleger-spesialistforskriften/hoeringsuttalelse/ 
  6. Uro over ny spesialistutdanning. Tidsskr Nor Legeforen nr. 21; 2016; 136 https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2016–1857.pdf 
  7. Utvalg for en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste (Helsereformutvalget) https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/organiseringen-av-helse-og-omsorgsdepartementet/styrer-rad-og-utvalg/utvalg-for-en-helhetlig-og-sammenhengende-helsetjeneste-helsereformutvalget/id3117111/