Folk med lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn folk med kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både på tvers av sykdommer og i alle aldergrupper. For å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen og nå barn i de første leveårene må mer av innsatsen settes inn i tidligere faser av livet.

Tekst: Jonas Minet Kinge, Folkehelseinstituttet og UiO, Martin Flatø, Folkehelseinstituttet

Sosiale helseforskjeller

Når man sammenligner grupper i samfunnet finner man systematiske forskjeller i helse. Grupper med lengre utdanning og høyere inntekt utgjør en større andel med god helse enn grupper med kortere utdanning og lavere inntekt. I en nylig studie finner vi store forskjeller i forventet levealder etter inntekt i Norge (Figur 1A). Om vi sorterer norske menn etter husholdningsinntekt er forventet levealder til de én prosent rikeste omtrent 14 år lenger enn de én prosent med lavest inntekt [1]. Forskjellen for kvinner er omtrent åtte år. Vi ser videre at sammenhengen mellom inntekt og levealder for både menn og kvinner er spesielt sterk for de 20% med lavest inntekt.

Kreft, hjerte- og karsykdommer, selvmord og rus tar oftere liv blant dem som tjener aller minst enn blant dem som tjener mest [1]. Også Alzheimers sykdom varierer etter inntekt, spesielt blant kvinner. Forklaringene er sammensatte, men den mest åpenbare forklaringen er livsstil. De med lavere inntekt røyker mer, de har flere dødsfall knyttet til rus, og de har sannsynligvis et dårligere kosthold.

Sosiale helseforskjeller blant barn og unge

Det er også betydelige helseforskjeller blant barn, om vi sorterer dem etter foreldres inntekt og utdanning. Disse forskjellene er til stede fra fødselen av. For eksempel er mors utdanning korrelert med sannsynligheten for å bli født med lav fødselsvekt, samtidig som overvekt og fedme opptrer hyppigere hos barn i familier med lavere utdanning [2, 3].

I en artikkel fra 2021 sorterer vi barn etter foreldres inntekt og finner at psykiske lidelser er 3-4 ganger mer utbredt hos barn av foreldre med lav inntekt [4]. Vi finner en ulikhet i psykisk helse langs hele inntektsfordelingen – jo mer foreldrene tjener, desto lavere er risikoen for psykiske lidelser (Figur 1B). Satt på spissen kan vi si at barn klarer seg bedre om foreldrene tjener to millioner enn om de bare tjener en million. Det er likevel blant de 20% med lavest inntekt at kurven er brattest, og hver percentilendring teller mest. Det er slående hvor like mønstrene er mellom fordelingen av voksnes levealder og barns psykiske lidelser målt mot inntekt.

Gutter har høyere risiko enn jenter for psykiske lidelser. Dette gjelder på tvers av hele inntektsfordelingen, og skyldes i hovedsak to forhold. For det første er gutter yngre enn jenter når de rammes av psykiske lidelser. For gutter øker risikoen gjennom barneskolen og er på sitt høyeste når de er 11–13 år. Jenter rammes for det meste etter puberteten, med en topp i alderen 14–17 år. For det andre rammes gutter og jenter av ulike typer av psykiske lidelser. Der hvor spiseforstyrrelser, angst og depresjon er mer vanlig blant jenter, er psykoser, ADHD og autisme mer vanlig blant gutter. ADHD er særlig sterkt korrelert med elevers skoleprestasjoner [5].

Forskjellene som starter i barndommen vedvarer over livsløpet og gjenfinnes også når disse barna blir voksne. Evensen mfl. (2021) fulgte barna som ble født på 60- og 70-tallet i Norge og viste at de som vokste opp med foreldre i bunnen av inntektsfordelingen hadde to til tre ganger så mye somatiske og psykiske lidelser i voksen alder, som barn som vokste opp med foreldre i toppen av inntektsfordelingen [6].

A: Voksne i alderen 40 år og eldre i Norge [1]

B: Barn i alderen 5-17 i Norge [4]

Flere forhold spiller inn

Sammenhengen mellom barns helse og foreldres inntekt inngår i et større bilde der det kan være behov for støtte på flere områder. Blant annet er foreldrene til barn i lavinntektsfamilier oftere skilt, noe som er vist å ha konsekvenser for barns helse. En norsk studie har vist at jo yngre barna er når foreldrene blir skilt, jo større er konsekvensene for psykisk uhelse senere i livet [7].

Videre har oftere foreldrene med lav inntekt selv psykiske lidelser og somatiske sykdommer. Om foreldrene selv har store helseutfordringer, kan dette påvirke barna. En annen årsak er at disse barna arver foreldrenes genetiske sårbarhet for helseutfordringer [8]. Genetiske variasjoner kan føre til økt ulikhet i psykiske lidelser og sosioøkonomiske markører [9]. Barn som vokser opp med foreldre med lavere utdanning og inntekt presterer dårligere på skolen [10], noe som kan påvirke barnas helse gjennom lav trivsel og mestring. Videre ser vi at barn med rike foreldre deltar mer i fritidsaktiviteter og sport, som også kan lede til helseforskjeller på kort og lang sikt.

Dårlig helse blant barn har konsekvenser for utdanning senere i livet og utdanning kan igjen ha betydning for helse. For eksempel er det vist at nyfødthelse er assosiert med høyde, kognitiv kapasitet og inntekt/utdanning i voksen alder [11]. Videre er psykiske lidelser blant barn assosiert med dårligere karakterer på skolen [12]. Det gjensidige forholdet mellom utdanning og helse kan lede til en nedadgående spiral av flere faktorer som forsterker hverandre og leder til økende ulikhet.

Behov for mer kunnskap

Det er fortsatt et stort, udekket behov for kunnskap om hvordan sosiale helseforskjeller kan forebygges og hvilke tiltak som kan bedre vilkårene til barn i lavinntektsfamilier. Disse barna har oftere enn andre barn kontakt med hjelpeapparat fra flere sektorer og er avhengig av at disse fungerer sammen.

For å forske på dette trengs det dermed data fra både barnehager/skoler og helsevesenet, og individene må observeres over tid. I dag har ikke forskerne tilgang til helt grunnleggende data som hvilken barnehage og skole barna går i.

Bruken av en rekke hjelpetiltak blant barn og unge har forskerne heller ikke data på, som hvorvidt de får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Lavinntektsfamilier deltar sjeldnere enn andre i utvalgsundersøkelser, og dermed er gode registerdata spesielt viktig for forskning på denne gruppen.

Til tross for usikkerheten vet vi at det i stor grad er de barna som vokser opp i familier med lav inntekt og dårlig helse som senere i livet faller fra på skolen, havner utenfor arbeidslivet og har en lav forventet levealder. På denne måten starter sosiale ulikheter i helse i barndommen. For å redusere sosiale forskjeller i helse må vi bryte disse mønstrene og innføre tiltak som hjelper barn, og spesielt gutter, i lavinntektsfamilier. Om vi klarer å hjelpe disse barna på kort og lang sikt vil vi kunne utjevne helsemessige forskjeller.

Referanser

  1. Kinge, J.M., et al., Association of household income with life expectancy and cause-specific mortality in Norway, 2005-2015. Jama, 2019. 321(19): p. 1916-1925.
  2. Grytten, J., I. Skau, and R.J. Sørensen, Educated mothers, healthy infants. The impact of a school reform on the birth weight of Norwegian infants 1967–2005. Social Science & Medicine, 2014. 105: p. 84-92.
  3. Biehl, A., et al., Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC public health, 2013. 13(1): p. 1-8.
  4. Kinge, J.M., et al., Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study. International journal of epidemiology, 2021. 50(5): p. 1615-1627.
  5. Sunde, H.F., et al., The ADHD deficit in school performance across sex and parental education: A prospective sibling‐comparison register study of 344,152 Norwegian adolescents. JCPP Advances, 2022. 2(1): p. e12064.
  6. Evensen, M., et al., Parental income gradients in adult health: a national cohort study. BMC medicine, 2021. 19(1): p. 1-14.
  7. Kravdal, Ø. and E. Grundy, Children’s age at parental divorce and depression in early and mid-adulthood. Population studies, 2019. 73(1): p. 37-56.
  8. Torvik, F.A., et al., Mechanisms linking parental educational attainment with child ADHD, depression, and academic problems: a study of extended families in The Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 2020. 61(9): p. 1009-1018.
  9. Torvik, F.A., et al., Modeling assortative mating and genetic similarities between partners, siblings, and in-laws. Nature communications, 2022. 13(1): p. 1-10.
  10. Bakken, A. and J.I. Elstad, Sosial ulikhet og eksamensresultater i Oslo-skolen. Trender i perioden 2002–2011. Tidsskrift for ungdomsforskning, 2012. 12(2).
  11. Black, S.E., P.J. Devereux, and K.G. Salvanes, From the cradle to the labor market? The effect of birth weight on adult outcomes. The Quarterly Journal of Economics, 2007. 122(1): p. 409-439.
  12. Dalsgaard, S., et al., Association of mental disorder in childhood and adolescence with subsequent educational achievement. JAMA psychiatry, 2020. 77(8): p. 797-805.