Samspill - Musikkterapi til syke nyfødte

På en vanlig dag ved Avdeling for nyfødte ved Akershus Universitets­sykehus (Ahus) høres dempet prat, litt babygråt, sus fra CPAP-maskiner og piping fra alarmer. Det siste halvåret har også andre lyder blitt en del av dette landskapet. Fra et hjørne høres forsiktig gitarklimpring og sang. En mor med barnet på fanget nynner sammen med musikkterapeuten.

Av Tora Söderström Gaden og Monika Overå, musikkterapeuter ved Barne- og ungdomsklinikken, Ahus. Foto: Silje Måseide

Satsning på de aller minste

Overgangen fra kjente, trygge omgivelser i mors liv, og ut til en høyteknologisk sykehusavdeling er krevende for syke nyfødte og for tidlig fødte barn. Lydmiljøet utgjør en stor del av barnets virkelighet den første tiden, og lydene på en intensivavdeling står i sterk kontrast til hva barnet er vant til. Den dempede lyden av mors stemme, pust, fordøyelse og puls byttes ut med fremmede lyder, støy eller tidvis totalt fravær av lyd som kan resultere i et lite utviklingsstøttende lydmiljø.

Høsten 2017 markerte Ahus oppstart på ett 2-årig prosjekt «Samspill: Musikkterapi til syke nyfødte» (1). ved Avdeling for nyfødte, Barne- og ungdomsklinikken (BUK). Prosjektet er tildelt midler fra Extrastiftelsen og brukerorganisasjonen Prematurforeningen er en samarbeidspart. Målet er å utvikle musikkterapi som en del av behandlingstilbudet ved norske nyfødtavdelinger.

Selv om musikkterapi har vært til stede ved norske barneavdelinger siden 1995, og enkelte nyfødtavdelinger i perioder har tilbudt musikkterapi, er det til nå ikke gjort noen systematisk innsats for metodeutvikling og implementering rettet mot syke nyfødte og premature barn. En årsak til dette kan være mangel på spesialkompetansen som trengs for å arbeide med de aller minste og sårbare pasientene. I senere tid har engelskspråklige opplæringsprogrammer i USA gjort det mulig for musikkterapeuter internasjonalt å tilegne seg kunnskap og praksiserfaring utilgjengelig i hjemlandet. Prosjektleder og musikkterapeut ved Ahus Tora S. Gaden har fullført opplæring i musikkterapimodellen «First Sounds: Rythm, Breath, Lullaby» (RBL) utviklet ved Louis Armstrong Center for Music and Medicine i New York (2).  Denne modellen danner utgangspunkt for tilnærmingen ved Ahus.

I musikkterapi med nyfødte brukes forenklet, levende musikk, tilpasset barnets utvikling. Sang, stemmebruk og spesialutviklede instrumenter som imiterer lyder barnet er kjent med er de viktigste intervensjonene i RBL-modellen. Levende musikk gir mulighet til å følge barnets respons fra øyeblikk til øyeblikk. Slik reduseres risikoen for overstimulering, og musikkens potensiale til å regulere og trygge barnet kommer til sin rett. Her spiller også foreldrene en sentral rolle. De er i særstilling når det gjelder å effektivt berolige barnet, men det kan være utfordrende å tilpasse seg foreldrerollen når de naturlige prosessene preges av medisinske behov og rutiner i et sykehusmiljø. Mange kan føle seg hjelpeløse og fratatt muligheten for vanlig spedbarnsomsorg- og kontakt (3), og det er derfor særlig viktig at det legges godt til rette for å støtte opp om foreldres kommunikasjon og relasjon med barnet sitt. Musikkterapeuten veileder foreldre i hvordan de kan bruke sang og stemmebruk i samspill med barnet, og i teknikker for å forenkle sanger de selv kjenner og foretrekker til spedbarnstilpassede varianter (4).

Musikkterapeuten veileder foreldre i hvordan de kan bruke sang og stemmebruk i samspill med barnet.

Et fagområde i bevegelse

Selv om utviklingsprosjektet ved Ahus er nybrottsarbeid, er det ikke det eneste som foregår på feltet i Norge. I desember 2017 ble «LongSTEP» (5) en internasjonal multisenterstudie tildelt 19 millioner kroner av Norges forskningsråd for å undersøke langtidseffekter av musikkterapi med premature spedbarn og deres familier. Prosjektet koordineres av GAMUT og innebærer samarbeid med kliniske- og forskningsinstitusjoner i Norge, Sverige, Tyskland, Israel og Colombia.

Interessen for musikkens virkning på de minste er ikke ny, og det har blitt forsket på flere aspekter av dette. Lenge var forskning på musikkterapi med nyfødte dominert av kvantitative studier som har dokumentert musikkens umiddelbare effekter på premature barn i form av fysiologiske responser som stabilisering av puls, pustefrekvens og forbedret oksygenopptak (6, 7). Enkeltstudier har også vist positiv effekt på barnets søvnmønster, tilstandsregulering og kaloriinntak som assosieres med redusert liggetid i avdelingen (7). I tråd med det pågående skiftet i nyfødtmedisinen med økt fokus på foreldredeltakelse og familiesentrert omsorg, inkluderer nå musikkterapiforskning i stadig større grad både foreldre og barn. En nylig metaanalyse (6) viste signifikant reduksjon av engstelse hos prematurmødre ved deltakelse i musikkterapi med barnet under innleggelse. Samme metaanalyse beskriver signifikant positiv effekt av musikkterapi på barnets puste-frekvens med en reduksjon på 3,91 pust per minutt. Det er behov for forskning på langtidseffekten av musikkterapi på både foreldre og barn.

Det spilles på norske sykehus

Satsingen på nyfødte og prosjektet ved Ahus er bare ett av flere spennende musikkterapiprosjekt som pågår på norske sykehus. OUS Rikshospitalet og UNN deltar i en dansk-norsk RCT-studie som undersøker om musikkterapi har effekt på cellegiftrelaterte bivirkninger for barn (8). På Haukeland gjennomføres et pilotprosjekt på musikkterapi som smertelindring under invasive prosedyrer. I forsknings-prosjektet «CEBA» (9) ved Barne- og ungdomsklinikken, Ahus, kombineres kognitiv terapi og musikkterapi i et mentalt treningsprogram for ungdom med ME. Slike forsknings- og utviklingsprosjekter gjennomført i rammene av norske helseinstitusjoner skaper nærhet mellom praksis og kontekst, og utgjør viktige tilskudd til kunnskaps- og erfaringsgrunn-laget musikkterapitilbud bygges på.

Tilbake på Avdeling for nyfødte har roen senket seg. Etter en liten, fin våkenstund med sang og samspill har barnet nå sovnet i mors armer. Mor sitter tilbakelent i lenestolen med lukkede øyne, mens musikkterapeuten nynner lavt på melodien de har sunget sammen. Gradvis senkes tempoet og tonene stilner.

I musikkterapi på nyfødtintensiv benyttes sang, stemmebruk og spesialutviklede instrumenter som imiterer lyder barna er kjent med.