Oslo Universitetssykehus og Ahus har trolig en hemmelig oppskrift når de skal tiltrekke seg ivrige barneleger til fagmøter. Ved Pediaterdagene 2016 ble gamle rekorder satt ettertrykkelig til side, når de omtrent 200 påmeldte strømmet til hovedstaden for et spennende 3-dagers arrangement.
Av Anders Bjørkhaug. Redaktør, Paidos. Foto: Anders Bjørkhaug
Bidragsytere: Kari Holte, Alf Meberg og Kjetil Størdal
Avdelingsoverlegemøtet
Ved avdelingsoverlegemøtet samles ledere fra landets barneavdelinger. Møtet holdes tradisjonelt sett parallelt med forkursene. 17 av de 19 barneavdelingene i landet var i år representert ved avdelingsoverlegemøtet. Flere av de større avdelingene var representert ved to eller flere. Dette viser at møteforumet er viktig, og høyt prioritert blant barneavdelingene i landet. Styret setter agenda for møtet, og møteforumet er en viktig diskusjonsarena. Hovedemner ved dagens møte var sosialpediatri, enslige mindreårige asylsøkere og Barnehelseatlaset.
I oppdragsdokument til RHF 2015 er det et mål å opprette kombinerte sosialpediater-stillinger med arbeidssted både i Statens Barnehus, og skal avsettes ressurser til sosialpediatrisk virksomhet i barneavdelinger som ikke har Statens barnehus i sitt opptaksområde. I en spørsmålsrunde per e-post til avdelingsoverlegene kom det frem følgende resultat: de fleste barneavdelinger har et integrert opplegg for sosialpediatri som en del av den daglige driften. Anslått tidsbruk er ½ til 1 stilling. OUS er eneste barneavdelingen som har en sosialpediatrisk seksjon. 6 barneavdelinger har et sosialpediatrisk team.
Det er bred enighet i avdelingsoverlegeforumet om at medisinsk undersøkelse av overgrepsutsatte barn bør være et spesialisthelseansvar, og krever spesiell kompetanse. Det er ønskelig med fast ansatt barnelege til å gjøre medisinske undersøkelser på Barnehusene, finansiert av HOD.
Både praktiske, etiske og juridiske dilemma utvikler seg i kjølvannet av flere enslige mindreårige asylsøkende i Norge. Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez fra Helsedirektoratet presenterte lovverk og svarte på spørsmål fra kollegiet. Asylsøkere har i utgangspunktet samme rett som befolkningen for øvrig til helsetjenester, barn har også rett på omsorgstjenester fra kommunen. Barn uten lovlig opphold har rett til helsehjelp, men ikke rett til fastlege, dekning av helsekostnader og ventelistegaranti.
Norsk barnehelseatlas ble presentert første gang i september 2015. Flere har stilt spørsmål om hva vi skal bruke disse opplysningene til, og noen har allerede tatt affære. Ytterpunktene fikk ved avdelingsoverlegemøtet presentere sine teorier og tanker om veien videre.
Positive eller negative registereffekter? Hva er riktig nivå for forbruk av helsetjenester? Vi mangler kunnskap om dosering av helsetjenester og må ikke bruke helseatlaset til å kutte i ressurser, men som et verktøy for å forsøke å forstå eksisterende praksis. Det er plan om nytt barnehelseatlas om 3-4 år.
Referat fra avdelingsoverlegemøtet ligger på Barnelegeforeningens nettsider.
Åpning ved Oslo ordfører Marianne Borgen.
Faglig program
Pediaterdagene i Oslo har i år som tidligere stort sett et fullspekket program med god bredde, men en rød tråd. Før offisiell åpning ved Oslo-ordfører Marianne Borgen torsdag morgen, var det duket for forkurs (parallelt med avdelingsoverlegemøtet) og interessegruppemøter. Forkurs med simuleringstrening på nyfødte og større barn ble holdt ved simsenteret på Ullevål. Norsk Barnelegeforening i samarbeid med Nettverk for Legemidler til Barn arrangerte et åpent kurs, GRIP (Global Research in Pediatrics), som vi får høre mer om i fra Nettverket i dette om fra Paidos. Interessegruppene (totalt 8) var samlet ut over ettermiddagen ved Rikshospitalets ulike lokaliteter.
Barns rett til helse
Høytidelig åpning ble gjennomført torsdag morgen ved Ola Didrik Saugstad i organisasjonskomiteen, i lag med de respektive klinikksjefer. Alle fremmøtte deltakere satt med en blodfersk papirutgave av Akuttveilederen i hendene mens Osloordfører Marianne Borgen holdt en tindrende tale om barnas rett til helse, og takket og roste barnelegene for at de setter tydelig fokus på barnas rett til helsehjelp. Hennes bekymring knyttes i disse dager sterkest opp mot enslige mindreårige asylsøkende. Men i en periode med kaldt og ”stillestående” vær, plages Oslo av ”smog” mer en sinne. Luftkvaliteten gjør at lungesyke må holde seg innendørs. ”Hvilken frihet skal vi prioritere? Skal vi prioritere de som ønsker frihet til å kunne kjøre til jobben, eller barns rett til leik i frihet, også de som lider av hjerte- og lungelidelser? Dette må vi begynne å snakke høyt om”.
”Hvordan kan vi omgå de etiske utfordringene med forskning på barn? Og hvordan kan vi balansere mellom å minimere risiko og sikre gode fordeler med slik forskning?” John D. Lantos fra Childrens Mercy Bioethics Centre Kansas City, Missouri, USA, tok oss inn i en entusiastisk rundreise i pediatrisk forskningshistories etiske utfordringer og kontroverser. Er forskere ”addicts” som drives av en trang til å forske uavhengig av konsekvenser for pasienten? Hva er farligere? Udokumentert forskjell i praksis innen diagnostikk og behandling eller randomiserte og kontrollerte studier som gir oss evidens for det vi skal utføre? Og hvor lett er det å gjennomføre dette?
Blodfersk Akuttveileder på Pediaterdagene. En svært hyggelig overraskelse!
Etter dette tok Barneombud, Anne Lindboe, opp tråden fra Osloordfører Borgen. FNs Barnekonvensjon er Barneombudets viktigste verktøy i arbeidet med å passe på at barns rettigheter ivaretas av norske myndigheter. Barneombudet arbeider for familiesentret nyfødtomsorg, bedre omsorg for barn i asylmottak, sikre juridiske rettigheter og medisinske undersøkelser for overgrepsutsatte barn og til sist sikre at kvinner som får LAR-behandling ikke skader sine ufødte barn. Barneombudet jobber aktivt inn mot helsepolitikerne og er profilert i media. Barnelegene er blant hennes viktigste samarbeidspartnere i ombudets arbeid i disse sakene.
Er forskere ”addicts” som drives av en trang til å forske uavhengig av konsekvenser for pasienten?
Svært iøyenfallende bilder og videoer presentert av dr. Suomi, som fikk oss til å dra litt på smilebåndet. Her imitasjonsforsøk på aper.
Hvordan forstår juristene FNs barnekonvensjon artikkel 24 barns rett til helsehjelp? Ivar Stokketveit er jurist for UNICEF og gir oss sitt inntrykk av helsemyndigheter og helsepersonells praksis. Hvordan skal vi forstå barns rett til helsehjelp, og hvilke implikasjoner har dette for oss klinikere i vårt virke? For eksempel praktiseringen av ulike forhåndsdefinerte utfall av barnets evne til liv og helse ut fra diagnoser er prinsipielt stridende med alle disse punktene i art 24. Eksempelvis syndromtilstander og prematuritet. Alle barn må vurderes individuelt, og hensynet til barets beste må gjelde. Diskusjonen spant videre inn i paneldebatt.
– Er hensynet til barnets beste altfor individspesifikt? Vil det i særlig grad gå ut over individet som del av familie?
– og skal dette igjen være avhengig av foreldres ressursevne? Dersom foreldre ikke evner å ta vare på barnets beste blir vel dette myndighetenes ansvar?
Jurister og klinikere diskuterte bredt i et ”blandet kor” tolkninger av rettighetsprinsippene med svært ulike meninger, før en etterlengtet pause separerte debattantene fra en ny bolk om de epigenetiske forutsetninger for barnas rett til helse.
Epigenetikk og forutsetninger for god helse
For kan man ved å kartlegge genomet si noe om hvordan en har hatt det fysisk og emosjonelt som barn? Methyleringsmønsteret sier noen om celledifferensiering og bestemmer hvilken funksjon cellen skal ha. Likevel er dette mønsteret også påvirket av ytre faktorer, og slik sett kan en ved å kartlegge genomet si noen om i hvilken grad denne cellen er påvirket av ytre faktorer, forteller Moshe Szyf fra Montreal, Canada. Kjemiske, biosferiske og sosiale faktorer påvirker signalkjeder og påvirker slik sett phenotypen gjennom et livsforløp. Hvordan kan vi i fremtiden forstå slik biomekanikk på en rasjonell og enkel måte, og kan vi påvirke slik methylering/demethylering i en ønsket måte for å modifisere genetikk i behandlingsøyemed? Det faglige programmet ble avsluttet før lunsj med en overføring av biomekaniske teorier i nevrovitenskapelig praksis på aper ved Stephen Suomi, fra USA. Igjennom ulike bilder og videoer får en et innblikk i hvordan samvær med foreldre og imitasjon skaper gode sosiale relasjoner. Spørsmålet er hvilke implikasjoner kan dette ha for utvikling av nye epigenetiske mønstre?
En interaktiv sesjon
Avslutningsdagen hadde temaer familiesentret nyfødtomsorg og ernæring til premature. Der var prominente gjester til å holde forelesninger i de tidlige morgentimer. Prominente gjester som Jim Padbury fra Rhode Island, USA, og Johannes van Goudoever fra Amsterdam startet dagen med spennende forelesninger om dette temaet. Det andre trekkplasteret denne morgenen var en ny tilnærming til akuttmedisinsk undervisning: “Behandling av kritisk sykt barn – en interaktiv sesjon”. Teamet som hadde satt sammen denne sesjonen var Mia Myrhe, barnelege ved Ullevål, Hans Julius Heimdal, anestesilege ved prehospitalt senter, Ullevål og Terje Seelberg, barnelege ved sykehuset Østfold. Der var en grundig gjennomgang av mottak, vurdering, stabilisering, transport og videre intensivmedisinsk behandling, basert ut fra to ulike case. Målsetningen må alltid være å gjennomføre transport med bevart fysiologi. Men transporten er destabiliserende i seg selv, og sannsynligheten for uønskede hendelser øker i takt med at tiden går. En må tenke på alle eventualiteter. Tidspress! Studier fra Nederland viser at de fleste feil oppstår ved “overlevering av stafettpinnen”. Kommunikasjon er et nøkkelord igjennom hele forløpet. Den interaktive sesjonen var alle spent på. Etter noe plunder fikk en logget på Kahoot! En nettbasert quiz app, der de som er rask både i fingrene og i hodet, får høyeste poengsum. Kahoot! ble i barnemøtesammenheng først tatt fram under vårmøtet i Skien, men nå var quiz’en nesten som en eksamen for å teste egentlig hvor mye en hadde fått med seg av alle “take home messages” fra intensivundervisningen. U.t. gir helst ikke ut eget Kahoot! kallenavn…
Vårmøtet ble avsluttet med en sesjon i nevrologi med hovedfokus på epilepsi, samt en oppdatering på det som pågår innen forskningsaktivitet ved OUS og Ahus. Enkelte måtte avslutte vårmøtet noe tidligere grunnet ugunstige flyruter til grisgrendte strøk, men det ovenstående skulle gi et klart bilde av en stor faglig bredde under pediaterdagene 2016, med både store nasjonale og internasjonale navn, som sikret dybden innen de enkelte emnene.
Sosialt program
Barnelegekollegiet samlet seg til en Get Togeather ved Stortorvets Gjestgiveri onsdag kveld etter interessegruppemøtene. Etter en lett og god Tapasmeny fikk vi minglet og knyttet flere bånd til kjente og nye bekjente kolleger. Selve festmiddagen torsdag, ble holdt i de flotte lokalene ved Tjuvholmen Sjømagasin. OUS sitt eget pediatriske sekstett spilte riktig gladjazz med egenkomponerte låter til kjente melodier. Bredden i musikkegenren må ellers kunne sammenliknes med bredden i det faglige innholdet under Pediaterdagene her. Vinnere av vitenskapelige og frie foredrag ble hedret under festmiddagen, før festen vandret videre langs Aker Brygge.
OUS’ egen Pediatriske Sekstett (eller var det septett?) Det var mørkt, det var lydhørt og det var groovy. Jeg glemte rent å telle…
Frie foredrag
Beste frie vitenskapelige foredrag
Prisen for beste frie foredrag i klassen for vitenskapelige arbeider ved Perinataldagene 2016 ble tildelt medisiner- og forskerlinjestudent Morten Kvello, Oslo for arbeidet ”Perkutan endoskopisk gastrostomi med T-anker hos barn.” Studien avslørte en uventet høy komplikasjonsfrekvens ved prosedyren med konsekvenser for anvendelsen av denne. Bedømmelseskomiteen la vekt på nyhets- og nytteverdi, bruk av gode vitenskapelige metoder og relevante konklusjoner trukket av resultatene. God presentasjon og gode svar på spørsmål fra tilhørerne ble også vektlagt. Det var totalt syv meget gode foredrag i klassen for vitenskapelige arbeider og bedømmelseskomiteen hadde ikke noen lett jobb med å velge vinneren blant disse. Komiteen bestod av Ingrid Torsvik, Bergen, Eirin Esaiassen, Tromsø og Alf Melberg, Tønsberg.
Beste kliniske presentasjon
Alle sju innsendte frie foredrag med klinisk presentasjon holdt høy kvalitet. Kasuistikkene var interessante og lærerike, og var preget av sjeldne og til dels alvorlige tilstander. I stor grad evnet de som presenterte å framheve de viktigste punktene, uten unødig detaljering. Presentasjoner med god og nøktern bruk av visuelle virkemidler og begrenset tekst på hvert bilde skilte seg positivt ut.
Det som skilte vinneren fra de øvrige var at presentasjonen ble gitt på en overbevisende måte henvendt mot tilhørerne. At innhold og bilder også holdt høyt nivå, gjorde at presentasjonen «Alveoler kapillær dysplasi» av Jacob Holter Grundt fikk prisen for beste foredrag.
