Barn med ukontrollerte bevegelser kan ikke, eller strever med, å trykke på en skjerm eller en bryter. Da kan blikkpeking være en alternativ metode. En del ASK-språklige bruker en talemaskin der grafiske symboler eller tekst formidles via talesyntese. Det er viktig for helse­personell å vite om.

Tekst: Tone Mjøen, pensjonert ergoterapispesialist, tidligere habiliteringssenteret i Vestfold

Flere norske barn og unge betjener talemaskinen sin ved hjelp av øyebevegelser som avleses av kamera på talemaskinen. Navigasjonen stiller store krav til oppmerksomhet, hukommelse og arbeidsminne. Det tar tid for barnet å utforme det de ønsker å formidle, særlig hvis man skal bokstavere. 

Mange ASK-språklige barn har ­annen setningsoppbygging enn den vi bruker i norsk tale. Derfor kan det være nyttig å sjekke ut om man har forstått. Det kan være behov for å stille oppklarende spørsmål – ett av gangen.

I Habiliteringssenteret spør vi gjerne om barnet har noen spørsmål til oss eller om hen har noe å fortelle i begynnelsen av konsultasjonen. Noen ganger har ungdommen forberedt spørsmål på forhånd, men andre ganger ønsker de å komme med et utsagn spontant under konsultasjonen. Da er det viktig at man som helsepersonell stopper opp og venter, før man snakker videre eller stiller flere spørsmål. 

University College London (UCL) har utarbeidet en skala for klassifikasjon av blikkpeking i 5 nivåer (www.ucl.ac.uk/gaze/eye-pointing-classification ). På nivå I observerer man veksling mellom fiksering av blikket fra gjenstand/ansikt til ansikt/gjenstand og tilbake. Funksjonell bruk av øyestyring for kommunikasjon forutsetter at man har utviklet blikkpeking på nivå I eller II. Det finnes også en norsk guide for vurdering (https://www.statped.no/content/uploads/2025/09/Guide-for-­vurdering-av-oyestyring-.pdf).

Blikkpeking og øyestyring åpner muligheter for ASK-­språklige barn som ikke kan bruke hendene sine til kommunikasjonsløsninger. Det er avgjørende at disse barna gjennomgår en grundig utredning tidlig, slik at man kan begynne prosessen med å lære seg ferdigheten som skal til. Det å utvikle dette kan være viktig for barn som ikke har andre måter å peke på.