Fra 1893 til 1950 fantes det bare en barneavdeling i Norge: På Rikshospitalet. Denne artikkelen beskriver Oslo-pediatriens historie.
Tekst: Thor Willy Ruud Hansen og Hans-Jacob Bangstad, Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssykehus
Den første barneavdelingen i Norge, ble åpnet på Rigshospitalet i Oslo i januar 1893. Egentlig kan man likevel si at barna var «inne i den akademiske varmen» betydelig tidligere. I 1846 ble Frans Christian Faye utnevnt til «Lector i medicinen (særligt i Fødselsvidenskab, Fruentimmer- og Børnesygdomme)». Før dette hadde Faye oppholdt seg og studert 8-9 måneder på sykehus i en rekke europeiske storbyer. Under reisen stanset han lengst i Paris og fordypet seg i barne- og hudsykdommer. Faye var lærer og overlege ved Christiania Fødestiftelse og dessuten bestyrer ved jordmorskolen. Han ble utnevnt til professor i 1850, og i 1855 (noen kilder sier 1853) fikk han gjennomslag for å opprette et «børnehospital» ved fødestiftelsen. Dette ble innredet i et vognskjul og hadde plass til 15 barn. Faye var ikke barnelege, men var likevel sjef for barnesykehuset. Dette ble nedlagt da Rigshospitalet flyttet i 1883. Fødestiftelsen beholdt likevel 6 barnesenger som mest ble benyttet til nyfødte, men det lå også av og til noen eldre barn der. På det nye Rigshospitalet var det 20 barnesenger på medisinsk og kirurgisk avdeling.
Den første barneavdelingen på Ullevål, ble åpnet i Paviljong G i 1950.
Pediatri på pensum
Før barneavdelingen åpnet i 1893, foregikk undervisningen i barnesykdommer ved en poliklinikk ved Christiania Fødestiftelse. Fayes etterfølger Edvard Schønberg var ikke like interessert i barna som Faye hadde vært. Hans undervisning i faget ble sagt å være svært dårlig, og dette skal ha vært en motiverende faktor i en heftig diskusjon som utspilte seg på 1880-tallet om undervisningen på det medisinske fakultet (se artikkel om NBFs historie s. 14). Carl Wilhelm Mohn spilte en sentral rolle i kampen for å skaffe en plass for pediatrien i pensum, og man sa om ham at han var «den første som hos os lagde sig efter børnesygdomme som specialitet». Hans kamp må ha vært uselvisk, for det første dosenturet i pediatri gikk til Axel Theodor Johannessen i 1891. Det ble omgjort til professorat i 1895.
Fra verandaen på barneavdelingen
40 senger
Da man etter sterk kamp endelig fikk gjennomslag for å opprette en barneavdeling med 40 senger på Rikshospitalet, fikk denne plass i en halvdel av hudavdelingen, angivelig i lite hensiktsmessige lokaler. Det var 3 store sykerom pluss ett lite rom for spesielt dårlige og døende pasienter. Et interessant trekk ved pasientpopulasjonen på den nye avdelingen, var at det helt fram til 1950 var innlagt svært få nyfødte. Fødestiftelsen (og senere Kvinneklinikken) beholdt disse på egen avdeling. Heller ikke i barnelegenes egen forening var det særlig interesse for nyfødtmedisinske problemstillinger før man passerte midten av det 20.de århundret. I lys av hva Rikshospitalet senere utviklet seg til, er det også interessant å se at i hvert fall i de første tre tiårene tok avdelingen seg i overveiende grad av fattige Oslobarn.
Axel Johannessens utdannelse i pediatri før hans utnevnelse til dosent var svært beskjeden. Dette korrigerte han i løpet av de første årene ved en utstrakt reisevirksomhet til utenlandske universiteter og kongresser. Forskningen hans dreide seg i hovedsak om spedbarnsernæring og infeksjonssykdommer. Theodor Frølich fulgte Johannessen som professor i 1922. Han hadde solid bakgrunn fra eksperimentell forskning, var en pioner på vitaminforskning og ga ut den første norske læreboken i pediatri.
Kronprinsesse Märtha ved åpningen av ny barneklinikk på Rikshospitalet i 1950.
En lokal barneavdeling for Oslo
Historien om norsk pediatri og Oslo-pediatrien i de første årene, flyter i hverandre. Først i 1950, ble de første barneavdelingene utenfor Rikshospitalet etablert (se artikkel om fremveksten av norsk pediatri utenfor Oslo s. 24) Det første forsøket på å opprette en egen barneavdeling for Oslo skjedde i 1920-årene. Lyder W.C. Nicolaysen – en indremedisiner, som hadde begynt sin utdannelse i pediatri og hadde doktorgrad på et pediatrisk emne, hadde opprettet en barnestue på sin avdeling på Ullevål Sykehus. I 1928 foreslo han at denne burde godkjennes som utdanningssted i pediatri. Da spesialistkomitéen ikke ville godkjenne dette, meldte han seg ut av Norsk Pediatrisk Selskap. Arbeidet for en egen barneavdeling for Oslo fortsatte utover i 30-årene, men måtte legges til side da krigen kom.
Hva planene for videre sykehusbygging i Oslo vil innebære for pediatrien, er det ingen som sikkert vet
Først i 1950, samme år som det åpnet ny barneklinikk på Haukland Sykehus, og barneklinikken på Rikshospitalet flyttet inn i nytt hus, ble en egen barneavdeling for Oslo etablert på Ullevål Sykehus – dog i gamle og til dels lite hensiktsmessige bygninger. I 1975 åpnet en barneavdeling på Aker Sykehus. Denne fikk et ganske kort liv, og ble i 1998 slått sammen med barneavdelingen på Ullevål da Barnesenteret flyttet inn i ny bygning. I årene før dette hadde et forbausende forent norsk barnemedisinsk miljø kjempet for et felles barnesykehus som skulle samle Barneklinikken på Rikshospitalet og barneavdelingene på Aker Sykehus og Ullevål Sykehus i ett senter. Denne visjonen er fortsatt uoppfylt.
Hva planene for videre sykehusbygging i Oslo vil innebære for pediatrien, er det ingen som sikkert vet.
