«My candle burns at both ends; It will not last the night; But ah, my foes, and oh, my friends – It gives a lovely light! (1)» Edna St. Vincent Millay

Tekst: Karin Isaksson Rø, PhD, MHA, lege og spesialist i arbeidsmedisin. Rådgiver/overlege ved Ressurssenter Villa Sana og seniorforsker ved Legeforskningsinstituttet

Leger oppgir stor grad av tilfredshet i yrket (2). Å oppleve mening i arbeidet, å kunne gjøre en forskjell for pasienter, godt samarbeid med kolleger og mulighet for faglig utvikling gjennom karrieren er viktige faktorer for tilfredshet. 

Samtidig er vi opptatt av at leger brenner lyset i begge ender. Siden slutten av 1980-tallet viser målinger internasjonalt høy andel av leger som rapporterer utbrenthet, med konsekvenser for pasientbehandling og for legene selv (3). 

Hva er utbrenthet?

Utbrenthet er et resultat av kronisk, primært arbeidsrelatert, stress, men også av stress grunnet en krevende jobb-hjembalanse. Den kjennetegnes av en høy grad av følelsesmessig utmattelse og en opplevelse av følelsesmessig distansering eller kynisme – man orker ikke engasjere seg i pasienters og andres smerte og vansker på samme måte som tidligere. I tillegg kan man oppleve at man blir mindre effektiv (4).  

Det kan være vanskelig å ta innover seg at det jeg opplever i hverdagen kan være tegn på stress. Mange beskriver at jobben tar mer tid og krefter å gjennomføre enn det gjorde tidligere, man jobber regelmessig overtid på arbeidsplassen og foran PC`n hjemme utover kvelder og helger. Konsentrasjonsvansker er vanlige, i forhold til fagtekster og annet man skal lese. Glemsomhet beskrives av mange, og noen kan oppleve det så plagsomt at de lurer på om det er en begynnende demenstilstand. Stressede leger forteller om å ha kortere lunte, blir lettere irritert på barn, partner og medarbeidere. Grunnet travelhet slutter man å gjøre ting som er hyggelige eller nyttige; reduserer fysisk aktivitet, slutter å lese romaner, gå på fotballkamper eller spille instrument. Leger beskriver at de blir mer selvkritiske og usikre på egen fagkompetanse. Ulike type søvnvansker, kombinert med at man blir liggende å gruble er vanlig. Somatiske plager, som rygg- og nakkesmerter, kvalme og hodepine beskrives, og utvikling av dårlige vaner, som å scrolle mer på mobilen, spise mer uregelmessig, eller øke inntak av alkohol eller tabletter for å få sove. 

Hvilke forhold øker risikoen for utbrenthet – ­forventninger til leger

Det er sammensatte grunner til at risikoen for utbrenthet blant leger kan øke. Helsetjenesten presses til å bli mer kostnadseffektiv, blant annet grunnet nye, oftest dyre, medisinske behandlingsmuligheter. I tillegg til å måtte jobbe fortere rapporterer leger moralsk stress i forhold til det å ha mulighet, men ikke tid eller ressurser, til å kunne gi pasienter den behandlingen de vurderer ville være den beste. Andelen eldre i befolkningen øker, med økt behov for behandling. Pasientenes krav på bedre og mer pasientsentrert behandling øker forventningene til legenes innsats (5). 

Etter mye fokus på en krevende arbeidssituasjon for fastlegene – med økt arbeidsmengde, til dels nye oppgaver, en aldrende befolkning og økte krav (6) er det nå også bekymring rundt manglende nyrekruttering av sykehusleger og for at leger skal velge seg over fra offentlig til privat helsetjeneste. Flere sykehus varsler om ledige stillinger, for eksempel på Sørlandet, der 70 overlegestillinger sto ledige i august 2024 (7).

Hvilke forhold øker risikoen for utbrenthet – Legers egne forventinger

Legenes egne forventninger endrer seg også. Det er større fokus på å både kunne være ”god lege” og samtidig ha arbeidsforhold som gjør at man kan ivareta forpliktelser på og utenom jobb. Norske leger beskriver at disse endringene får konsekvenser for samspillet med legekollegiet, der det kan oppstå interessekonflikter mellom overleger og leger i spesialisering, med ledelsen og for balansen mellom hjem og jobb (8). Medisinerstudenter og unge leger i Sverige oppgir i en studie at de nå i større grad velger spesialitet ut fra mulighet til å oppnå en grei jobb-hjembalanse (9). I Norge dokumenterte medisinstudenter i Bergen også en bekymring for å begynne å jobbe i et system der de ser at det er vanskelig å ivareta egen helse og god balanse mellom jobb og hjem (10). Kampanjen #LegerMåLeve, fra sommeren 2023 har på en tydelig måte pekt på behovet for bedre trivsel og psykisk helse for leger og medisinstudenter.  

Hva kan gjøres?

Det er en økende oppmerksomhet på at det er en sammenheng mellom hvordan leger har det og hvordan de kan ivareta god pasientbehandling. I 2017 fikk Geneve-deklarasjonen (Hippokrates ed) som forvaltes av World Health Organisation (WHO) et tillegg ««Jeg vil ivareta min egen helse, mitt velvære og mine evner, for å kunne gi omsorg av den høyeste standard» (11). Institute for Health Care Improvement, Boston, understreker viktigheten av behandleres helse for god pasientbehandling “Care of the patient requires Care of the Provider” (12)

Individuell forebygging

Individuelt rettede tiltak er viktige, både for å forebygge stress, og når man allerede er blitt utbrent. Det å kunne stoppe opp og tenke over sin situasjon, kanskje sammen med noen, er et avgjørende første skritt. ”Det jeg blir bevisst kan jeg ofte gjøre noe med, det som forblir ubevisst gjør ofte noe med meg” sa Gordon Johnsen, psykiater, Modum Bad). I en travel livssituasjon rekker vi sjelden å ta oss tid til å reflektere over egne behov. De fleste stress-reduserende tiltakene kjenner vi som leger ofte godt til, og gir kanskje våre pasienter gode råd om. Det er mye vanskeligere å selv ta til oss de råd vi gir andre. Blant annet henger dette sammen med en del av den legekulturen vi sosialiseres inn i som studenter og praktiserende leger. Det er normer om å kunne mestre arbeidssituasjonen emosjonelt og fysisk, uten å be om hjelp (13). Mange leger kjenner seg igjen i å gå på jobb med plager vi ville sykemeldt en pasient for. Vi forventer kanskje også av oss selv å ikke trenge støtte hvis for eksempel et barn under behandling dør uventet. Da skal vi være til stede for foreldre og søsken og kanskje andre medarbeidere. 

Støttekollegaordningen i alle fylker (Støttekollegaordningen) og Villa Sana (Ressurssenteret Villa Sana) i Oslo og ved Modum Bad er opprettede av Legeforeningen for at vi som leger skal kunne ha noen å diskutere og å reflektere sammen med, både om å aksept av den situasjonen vi står oppi og hva det får for konsekvenser for priorteringer som da er kloke å gjøre. Dette er ikke behandling, men en kollegial, konfidensiell samtale. Den er betalt av Sykehjelps- og Pensjonsordningen for leger (SOP). Vi vet at disse tjenestene i stor grad oppleves nyttige (14). Leger som hadde oppsøkt en støttekollega opplevde det viktig å få ”støtte og forståelse fra en kollega, som vet hva det innebærer å være lege”. De rapporterte at det var ”et nyttig bidrag for å kunne gjøre endringer i arbeidssituasjonen, på hjemmebane eller til å oppsøke behandling” (15).

Organisatorisk forebygging

Organisatoriske tiltak er de viktigste for å forebygge stress og utbrenthet.  Det er på arbeidsplassen man kan skape arbeidsmiljøer som er helsefremmende istedenfor å ha miljøer som øker risikoen for stress og utbrenthet. Også på arbeidsplassen er vi individer, og må i fellesskap jobbe sammen for å oppnå dette. Derfor er skillet mellom organisatoriske og individuelle tiltak ikke alltid så tydelig. 

Syv ulike organisatoriske forhold som har betydning for å ivareta jobbengasjement og å forhindre stress og utbrenthet pekes på av Tait Shanafelt og hans medarbeidere (16). Shanafelt er den som nok har jobbet mest med temaet utbrenthet blant leger. Han er indremedisiner og professor ved Stanford universitet, der han er Chief Wellness Officer. 

Organisatorisk forebygging – sosial støtte

Sammenhengen mellom de krav vi møter i hverdagen og muligheten for å kunne møte kravene med vår kunnskap og erfaring påvirkes av opplevelsen av sosial støtte (17). Sosial støtte kan vi få på mange måter i arbeidssituasjonen – og all forskning og erfaring tilsier at betydningen av sosial støtte ikke kan overvurderes. Ved å snakke sammen og vite om hverandre kan vi også sammen jobbe med forhold som trenger å endres. 

Veiledning – som er regelmessig og der det er plass både til å snakke om kliniske problemstillinger og hvordan situasjoner og jobben oppleves, er viktig. Den obligatoriske LIS-veiledning bør prioriteres. På Sachsska barnesykehuset i Sverige opplevde man stor nytte av veiledningsgrupper, både for LIS-leger og overleger (18). Uformelle regelmessige møtesteder som morgenmøter uten fast agenda eller felles lunsj en gang i uken eller måneden kan være viktige arenaer for å føle støtte. Mer (positiv) tilbakemelding fra kolleger og ledere er viktig, og vi trenger spesifikke tilbakemeldinger heller en generelle om at ”alt er fint”. 

Noen steder har man begynt med positive avviksmeldinger som gule lapper i datasystemene. Komplikasjonsmøter er en annen viktig arena, der overleger går foran og forteller om hendelser som var uventede eller gikk galt, slik at det lages et klima der også LIS-leger kan fortelle og få støtte. Fadderordninger for nyansatte leger er også satt fokus på, og innføres nå i hele Helse Sør-Øst (Nye leger skal tas bedre imot – Helse Sør-Øst RHF). 

Organisatorisk forebygging – involvering av de som har skoene på

Reell involvering av leger i hvordan man skal skape gode arbeidsforhold og gode arbeidsmiljøer er et annet avgjørende viktig område. Det krever lydhørhet fra ledere, og tilrettelegging for at slike prosesser blir del av den kliniske hverdagen. Ofte må løsninger tilpasses den enkelte avdeling eller arbeidssted, slik at dette er prosesser som må foregå lokalt. Det er sjelden ”one size fits all”. Shanafelt og medarbeidere beskriver hvordan de har jobbet på denne måten med avdelinger ved Mayo-klinikken, med økt tilfredshet og redusert stress blant leger (19). 

Jeg var nylig på besøk på Galatea clinic i Barcelona (Clínica Galatea – Clínica Galatea). De har lenge hatt behandling spesifikt for helsepersonell som har psykiske plager eller rusproblemer. Nå har de satt fokus på forebygging på arbeidsplassene. De jobber mye med fokusgruppedesign. Det vil si at de setter sammen grupper med leger eller ledere og får deres syn på hva som er problemet og hva mulige tiltak kan være. Galateaklinikken bidrar med kunnskap og innspill. Så oppsummerer de og melder tilbake, og avdelingene prøver ut endringer, som så igjen evalueres og justeres med samme metode.  

Her i Norge har helseminister Jan Christian Vestre tenkt noe i samme bane. Han ber unge leger om hjelp for å berge helsetjenesten, hindre flukt fra offentlig helsetjeneste og høre om hva som gjør at man sliter med rekruttering og oppsigelser. Han vender seg til dem som har skoene på, og fra Barne­avdelingen på Ahus er Katja Barlinn Kjelstad en av ti unge leger som skal sitte i panelet. Hun sier til Dagens medisin at det er et lovende initiativ (20). Denne måten å tenke på bør også skje på avdelings- og klinikknivå. 


Referanser

  1. Edna St. Vincent Millay. “First Fig” from A Few Figs from Thistles. Poems and sonnets 1922
  2. Voltmer E, Rosta J. Köslich-Strumann S et al (2024). Job satisfaction and work stress among physicians in Norway and Germany—A cross-sectional study. Plos one2024, 19(1), e0296703.
  3. West CP, Dyrbye LN, Shanafelt TD. “Physician burnout: contributors, consequences and solutions.” Journal of internal medicine 2018, 283.6: 516-529.
  4. Maslach C, Schaufeli WB, Leiter MP. Job burnout. Annu Rev Psychol, 2001. 52: p. 397-422.
  5. Bååthe F, Rosta J, Bringedal B, Isaksson Rø K. How doctors experience the interactions among professional fulfilment, organizational factors and quality of patient care? A qualitative study in a Norwegian hospital. BMJ Open 2019, 9(5):e026971
  6. Skonnord T/ Brekke M. Fastlegekrisen – ikke bare én krise. Dagens Medisin 22/8-2022
  7. 70 ledige overlegestillinger ved Sørlandet sykehus: – En krevende situasjon – fvn.no
  8. Hertzberg TK, Skirbekk H, Aasland OG et al. ”Dagens sykehuslege–fremdeles alltid på vakt.” Tidsskrift for Den norske legeforening (2016). 
  9. Diderichsen, Saima. It’s just a job: a new generation of physicians dealing with career and work ideals. Diss. Umeå universitet, 2017.
  10. Fimland SK, Kjenås AS, Rø KI et al. Medisinstudenters holdninger og forventninger til fremtidige arbeidsvilkår. Tidsskrift for Den norske legeforening (2019)
  11. Brean A. Hippokratisk revisjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017 Vol. 137 doi: 10.4045
  12. Bodenheimer T, Sinsky C. “From triple to quadruple aim: care of the patient requires care of the provider.” The Annals of Family Medicine  2014: 573-576.
  13. Hafferty FW, Franks R. “The hidden curriculum, ethics teaching, and the structure of medical education.” Academic medicine 1994: 861-71.
  14. Rø KEI, Gude T, Tyssen R et al. Counselling for burnout in Norwegian doctors: one year cohort study. BMJ 2008, 337.
  15. Horne IMT, Veggeland F, Bååthe F et al. Understanding peer support: a qualitative interview study of doctors one year after seeking support. BMC Health Serv Res 2023; 23: 324.
  16. Shanafelt TD, Noseworth JH. Executive leadership and physician well-being: nine organizational strategies to promote engagement and reduce burnout. In Mayo Clinic Proceedings 2017, 92, (1):129-146)
  17. Kain J, Jex S. Karasek’s (1979) job demands-control model: A summary of current issues and recommendations for future research. In New Developments in Theoretical and Conceptual Approaches to Job Stress 2010 ISBN: 978-1-84950-712-7, eISBN: 978-1-84950-713-4
  18. Bergman D, Arnetz B, Wahlström R et al. Effects of dialogue groups on physicians’ work environment. Journal of Health Organization and Management 2007, 21(1): 27-38.
  19. Swensen S, Shanafelt T. Mayo Clinic strategies to reduce burnout: 12 actions to create the ideal workplace. Oxford University Press, 2020.
  20. Lillebo I, Meskau F, Haagensen VW, Helsevesen sliter: Setter sammen unge leger for hjelp til å beholde leger – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio, nrk.no 17/9-2024