Hvert tredje år fra 1919 til 2000, var det ikke vårmøte i Norsk barnelegeforening. Da reiste barnelegene isteden på nordisk kongress. Hvor ble Nordisk Pediatrisk Forening av?
Av Alf Meberg, Tønsberg
Nordisk Pediatrisk Forening (NPF) ble stiftet i København i 1916 med formål å fremme samarbeid og utvikling av pediatrien i de nordiske landene. Den første kongressen ble holdt på Rigshospitalet i København i 1919 med 82 deltakere og en kongressavgift på 25,- kroner. Kongressene, som ble arrangert hvert tredje år, ble et svært viktig forum for nordiske barneleger og hadde høy status. Ved åpningsseremonien var ofte fremstående rikspolitikere eller kongelige til stede, blant annet dronning Margrethe ved kongressen i Århus 1976 og president Vigdis Finnbogadottir i Reykjavik i 1988.
Barnelegene tok med familien, og ledsagerne kunne delta i et eget program preget av kultur og turistattraksjoner.
Nordiske språk var autoriserte kongresspråk. Etter hvert ble dette problematisk, og det tilspisset seg i København i 1991 hvor mange danskspråklige foredrag var lite tilgjengelig for de finske deltakerne. Foreningens lover ble endret og engelsk akseptert som kongresspråk. Nordiske kongresser ble arrangert i Norge en rekke ganger (blant annet Oslo 1954, Bergen 1967, Oslo 1982 og Trondheim 1997). Petter Johan Moe og Alf Meberg fungerte i flere år som generalsekretær for NPF.
Det første styret i Nordisk Pediatrisk Forening, København 1919.
Etter andre verdenskrig og frem til 1970-årene samlet kongressen mange deltakere. Barnelegene tok med familien, og ledsagerne kunne delta i et eget program preget av kultur- og turistattraksjoner. I Bergen i 1967 var det over 300 aktive deltakere og 200 ledsagere og i Århus 1976 like mange. Ved neste kongress, i Göteborg 1979, var imidlertid bildet snudd. Ledsagerne var nesten borte. Ektefellene var blitt yrkesaktive, og familienes tid og økonomi måtte prioriteres annerledes. Denne trenden forsterket seg i årene som fulgte. Deltakerantallet falt og ble dominert av arrangørlandet mens få kom fra de øvrige landene.
Konkurransen med internasjonale kongresser økte, og spesielt spilte oppdelingen av pediatrien i subspesialiserte fagområder en viktig rolle. De nordiske kongressene hadde stivnet i en form som prøvde å favne hele faget (”generell pediatri”), og man var ikke våken nok for behovet for utvikling av egen organisasjon. Det oppstod selvstendige nordiske fora blant annet innen barnenevrologi, onkologi og allergologi. NPF gjorde i 1990-årene et forsøk på å reorganisere seg som en paraplyorganisasjon og samle alle de subspesialiserte foreningene til felles kongresser etter mønster av det svenska ”Riksstämma.” Tusenårsskiftet kalte på en slik visjon. Men forsøket ble mislykket. Den 26.te Nordiske Pediatriske Kongress i Helsingfors i 2000, ble den siste. Etter dette skulle foreningen fungere som et samarbeidsforum for styrene i de respektive nordiske barnelegeforeningene med fokus på blant annet spesialistutdanning, nordiske virksomhets- og kvalitetsregistere, samarbeid med de baltiske landene og EU, og internasjonal helse.
NPF spilte i en lang periode en viktig rolle i norsk og nordisk pediatri. Gode minner lever fortsatt. Men i dag føles det kanskje litt som at foreningen, for å parafrasere tittelen av en kjent bok, ble ”åttiåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant.” Sporadisk kontakt foregår fortsatt mellom lederne i de nordiske barnelegeforeningene, men ingen kan svare på hvor foreningen har blitt av. Så vidt vi vet, ble NPS aldri nedlagt. Men borte er den.
Styremøte i Nordisk Pediatrisk Forening, Barneklinikken, Rikshospitalet, Oslo 1954. Norske styremedlemmer er Alfred Sundal (nr 3 fra venstre), Leif Salomonsen (til høyre øverst ved bordet), Roald Rinvik og Arne Njå (nr 4 og 5 fra høyre).
