I legeforeningens menneskerettighetsutvalg vil vi øke forståelsen for sammenhengen mellom helse og menneskerettigheter. Utvalget består av 6 leger og 1 statsviter fra ulike spesialiteter der jeg deltar som barnelege. Vi jobber for å fremme forståelse for alles rett til grunnleggende helsetjenester, med spesiell vekt på sårbare grupper.
Tekst: Torkil Benterud, overlege Ahus og representant i Legeforeningens Menneskerettighetsutvalg
Menneskerettigheter kan komme i konflikt
Det finnes mange typer menneskerettigheter, men med noe ulik vekting. Bevegelsesfrihet en menneskerettighet, men inngrep i denne rettigheten regnes som akseptabel dersom denne kommer i konflikt med allmenn trafikkflyt.
Et annet eksempel på ulike rettigheter som kan komme i direkte konflikt med hverandre kan være fødsler uten assistanse av kyndig helsepersonell. Det regnes som en rettighet for enhver gravid kvinne å kunne føde hvor hun vil. På den annen side har det nyfødte barnet fulle menneskerettigheter, inkludert rett til områdets høyest mulige helsestandard. Det er åpenbart at hvis en livløs nyfødt som kommer til verden uten kyndig helsehjelp fører dette til et brudd på hens menneskerettigheter i forhold til helse. Derimot er de såkalte absolutte menneskerettighetene rettigheter man ikke kan gjøre inngrep i. Dette gjelder for eksempel forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling.
Globale kriser truer menneskerettighetene
Dessverre har flere globale hendelser de siste årene ført til at flere mennesker har opplevd grove rettighetsbrudd.
Mer enn 700 millioner mennesker led av sult i 2023. Dette er en kraftig økning siden før koronaepidemien. Ekstrem tørke, flere konflikter og flere år med ettervirkninger av pandemi har ført til høy arbeidsledighet, økonomisk ustabilitet og høye matvarepriser globalt. Ukrainakrigen har ført til en betydelig nedgang av kornproduksjon og forsinkelser i forsyningskjeden og forverret en allerede katastrofal situasjon, særlig i afrikanske land.
Der barn lider, lider ofte jentene enda mer
Når krig og krise rammer utsettes utallige mennesker for alvorlige menneskerettighetsbrudd, men blant de unge er det ofte jentene som lider mest. Allerede eksisterende kjønnsforskjeller i både samfunnsstruktur og tilgang til ressurser i fattige land gjør unge jenter ekstra sårbare i tider med konflikter og nød. På landsbygda i Jemen gikk bare halvparten av jentene på skolen før borgerkrigen som pågår nå, i motsetning til de aller fleste guttene. I familier som hadde begrenset med økonomiske ressurser foretrakk man å sende sønnene på skolen fremfor døtrene. Når et allerede suboptimalt skolesystem blir enda mer fragmentert, vil disse kjønnsforskjellene tilta og andelen analfabeter blant jenter vil øke betraktelig. Under krig og kriser vil behovet for å ha færre munner å mette øke tendensen til å gifte bort de unge døtrene i svært ung alder.
I samfunn med en svak stat baserer strukturene seg på at storfamilien passer på. Hvis disse familiene mer eller mindre går i oppløsning i krigsområder er barna og særlig jentene utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep. For å overleve presses mange inn i prostitusjon og kriminalitet. Fenomenet er ikke nytt; historien viser gang på gang hvordan kvinner betaler en høy pris i slike situasjoner.
Sosial kontroll og usynlige strukturer
I mange utviklingsland er kvinner generelt under større sosial kontroll enn menn. Kontrollen er ofte sterkest i samfunn med dypt rotfestede kjønnsroller og patriarkalske holdninger. Det paradoksale er at det ofte er kvinnene selv som opprettholder disse usynlige strukturene. Dette var tydelig da jeg oppholdt meg på landsbygda i Sudan som medisinstudent. Der var det relativt hyppig med kvinnelig omskjæring, en svært brutal praksis. NGOen (Non Governmental Organization) jeg var der med forsøkte å overbevise den lokale befolkningen at dette var en tradisjon som var skadelig og ikke burde gjennomføres. Det var imidlertid vanskeligst å overbevise de eldre kvinnene om dette, da de da var redde for at de små jentene i fremtiden kunne bli sett på som urene og måtte lide for at de hadde handlet i tråd med tradisjon og beskyttelse.
Patriarkalske lover og praksiser
I Somaliland opplevde jeg hvordan patriarkalske lover direkte påvirker kvinners og barns helse. Et barn kan ikke bli operert uten at faren eller familiens mannlige overhode har gitt sitt samtykke til operasjonen. Dette gjelder selv ved akutte tilfeller. Kulturell praksis innebærer at menn har den endelige autoriteten, selv når det gjelder medisinske avgjørelser som berører deres barns liv og helse. Kvinners meninger og ønsker blir ofte satt til side.
Rettssystemers kjønnsdiskriminering
I noen land er rettssystemet utformet slik at kvinners utsagn har mindre verdi enn menns. For eksempel har vitneutsagn fra to kvinner samme verdi som utsagnet fra én mann. Denne diskrimineringen i rettssystemet er en tydelig indikasjon på de strukturelle hindringene kvinner møter i deres kamp for likestilling og rettferdighet. Dette er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og et eksempel kjønnsdiskriminering som fortsatt eksisterer i enkelte land.
Personlig er jeg optimist – og tror at på lang sikt vil ting bli bedre. Det faktum at det i dag globalt er en noe bedre kjønnsfordeling også i mindre utviklede land gir håp for fremtiden. Jeg tror det er svært viktig at man har tett kontakt med ulike religiøse ledere og vektlegger korrekt informasjon fra de uoffisielle lederne i ulike kvinnenettverk. På den måten kan vi stoppe tradisjoner som er direkte helseskadelige – og bedre kvinnenes situasjon.
