Problemene som aldri dukker opp er vanskelig å veie og måle. De er også vanskelig å glede seg over. Kanskje det er derfor det ikke alltid er lett å se verdien av forebyggende arbeid - og å prioritere det? 

Tekst: Eline S. Vold-Engesli, barnelege og helsestasjonslege på Lillehammer

 

Det gjør det ekstra viktig at samarbeidspartnere som barne­leger og fastleger har kunnskap og forståelse for arbeidet som gjøres på helsestasjonene. Når vi kjenner hverandres kompetanse og roller legges bedre grunnlag for et tettere og mer tillitsfullt samarbeid.

Ekstra viktig for noen 

For mange er helsestasjonen et sted man går fordi man får beskjed om å møte opp. Man får veid og målt barnet og får satt vaksiner etter det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Når alt fungerer fint oppleves noe av det kanskje unødvendig, men for mange er det en stor trygghet. 

Vi lever ikke lenger i samfunn med storfamilien. Mange har lite nettverk rundt seg og få å spørre ved usikkerhet. På telefonen dukker det opp reals på TikTok og andre sosiale medier med anbefalinger fra ulike aktører og influensere. Det gjør det vanskeligere enn noen gang å skille mellom hva som er normalt og når man skal bekymre seg. Viktigheten av et trygt sted å få støtte og veiledning er da enda større. 

Et lite stykke samfunnsbygging 

På helsestasjonen og i skolehelsetjenesten jobber mange yrkesgrupper på lag for å tilrettelegge for best mulig helse til flest mulig barn. Her finnes jordmødre, helsesykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger. Helsestasjons arbeid foregår oftest i det stille, men har likevel betydning for liv og helse. Her kan små tegn fanges tidlig, bekymringer som ­kunne vokst seg store kan beroliges, problemer som kunne endt i sykdom kan løses og utenforskap eller livslang belastning kan fanges opp og kanskje til og med unngås. Hver samtale, hver helsesjekk, hver veiledning til foreldre, barn og ungdom er et lite stykke samfunnsbygging. 

Avgjørende for sårbare barn 

Helsestasjonene er et sted der familier med ulike sårbarheter kan få støtte og veiledning eller henvises videre til andre ­instanser der det er behov for det. De spiller også en avgjørende rolle i å finne de barna som ikke har det bra hjemme, der det er bekymring for omsorg, samspill og relasjoner eller hvor det er vanskeligheter i parforholdet. Dette er arbeid som krever tid, tillit og trygghet, og som ikke kan gjøres på samlebånd. 

Flyktningetjenestens forelengde arm 

Gjennom flyktningehelsetjenesten har helsestasjonen også en viktig rolle i kommunens oppfølging av flyktninger. Det gjennomføres helsekartlegging og vaksinering, i tillegg til opplæring i det norske helsevesenet. Foreldre med minoritets­bakgrunn har en annen kultur, ofte lite nettverk og et enda større behov for støtte i foreldrerollen og veiledning i norsk kultur- og familieliv.

Forebygging starter før barnet er født 

Ved helsestasjonen jobber man for å styrke mulighetene til god helse helt fra barnet fortsatt er i mors liv. Jordmødrene følger opp gravide og kobler på ekstra støtte til familier som bærer på ulike sårbarheter. I samarbeid med føde- og barselavdelinger legger de til rette for en trygg overgang til foreldrerollen og videre oppfølging hos helsesykepleier. ­Graviditeten og de to første leveårene er svært viktig for et barn. Oppfølgingen er derfor tettere i denne perioden. 

God veiledning når foreldrerollen er vanskelig 

Foreldreveiledning er en sentral del av arbeidet som gjøres ved helsestasjonen. Helsesykepleiere, både på helsestasjon­ene og ute i skolene kan gi veiledning til foreldre som strever i foreldrerollen, som trenger støtte i møte med barn med sterke følelser og utfordringer med selvregulering. Flere tilbyr kurs for foreldre som ønsker å forstå barnets emosjonelle behov bedre, tolke signaler og håndtere utfordrende atferd (for eksempel COS-P-kurs). De som jobber på helsestasjonen kan også hjelpe ved mer konkrete problemstillinger i familier med urolige barn, magesmerter, søvnproblemer, og støtte opp barn med kjente diagnoser i samarbeid med barnehager, skoler, barnevern, PPT, BUP, habiliteringstjenesten, fastleger og barneleger.

Vanlig eller farlig? 

Å skille «normalt» fra «unormalt» er en viktig jobb som gjøres i førstelinjetjenesten. Screening og undersøkelser av alle barn kan fort gi økt bekymring hos foreldre. Hyppige målinger av hodeomkrets eller vekt kan bli en provokasjon hos noen. Man balanserer på en knivsegg mellom å finne de som trenger oppføling, utredning eller veiledning og skille disse fra de mange som er innenfor normalområdet uten å skape økt bekymring. Dette krever erfaring, trygge kolleger man kan snakke med, og dedikerte helsestasjonsleger som kan gjøre disse vanskelige, men viktige vurderingene.

God fagkunnskap gir riktigere henvisninger 

For å stå i avgjørelsene om hva om er normale variasjoner i vekst og utvikling og hva som ikke er det, hvem som trenger henvisning og hvor den skal sendes, trengs god fagkunnskap hos alle som jobber der. Flere og flere helsestasjoner har nå fast ansatte leger som er både engasjerte og faglig sterke. Noen har tidligere jobbet som fastleger, andre er barneleger. Erfarne leger henviser mindre, vet hvilke instanser som bør kobles inn først og er tryggere på når man bør henvise og når oppfølgingen kan gis i primærhelsetjenesten. 

Helsestasjonen er også for ungdom 

Ungdomshelse ivaretas også av helsestasjonene. Helsestasjon for ungdom (HFU) er et lavterskeltilbud som driftes av helse­stasjonene. Her kan ungdom komme på drop-in og spørre om smått eller stort. Noen steder kan ungdommer komme flyttende allerede i 16-årsalder for å gå på videregående skole. De bor på hybel med foreldre noen timer unna og også fastlegen er igjen hjemme. Da kan både helsesykepleierne på skolene og HFU være avgjørende for at de har et helsetilbud de kan kontakte. Flere byer har fulle fastlegelister. Da kan HFU gi gratis hjelp til smått eller stort, og veilede til rett instans i et helsevesen det kan være krevende å finne ut av. 

Forebygging fortjener prioritering 

De som jobber på helsestasjonene, er pliktoppfyllende, engasjerte og hardtarbeidende fagpersoner som ønsker å følge opp grundig, gi trygghet og være til stede. For å beholde denne kompetansen er det viktig at ressursene opprettholdes og prioriteres. 

Forebygging handler ikke bare om å unngå sykdom. Det handler om trygghet, mestring, tilhørighet og livskvalitet. Når vi investerer i barns helse og utvikling, investerer vi i framtidas voksne – mennesker som står stødigere, deltar mer aktivt i samfunnet og har mindre behov for kostbare helsetjenester senere i livet. Å prioritere og verdsette forebyggende arbeid er å prioritere framtidens helse