Barneleger er opptatt av å behandle syke barn. Fastleger møter flest av dem som ikke er syk. Med felles lagregler kan vi sammen fokusere på å holde de fleste barn friske.
Tekst: Asborg Bjertnæs, Lillehammer
De aller fleste barn er friske. Likevel opplever mange plagsomme, men ufarlige tilstander. Fastleger og helsestasjonsleger sorterer hvem som har behov for henvisning til barnelege, og hvem som kan få god hjelp i førstelinjetjenesten. Prioriteringen ivaretas best når alle jobber mot et felles mål. Omforente ped-råd (tidligere Trippel P-prosjektet) er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk barnelegeforening (NBF) og Norsk forening for Allmennmedisin (NFA) for å ivareta barnehelse, samtidig som ressursene prioriteres riktig.
Mest til de som trenger det
Helsedirektoratets prioriteringsveileder er utarbeidet for å sikre at helseressursene brukes der de er til størst nytte. Veilederen gir konkrete anbefalinger om hvem som har rett til nødvendig helsehjelp, og hvor fort de skal få det. Alvorlig syke barn har selvfølgelig krav på helsehjelp hos spesialist. Imidlertid ønsker mange foresatte til barn med mer diffuse plager også at barnet henvises til barnelege. Noen er utrygge, noen har opplevde vanskelige hendelser tidligere, og noen ønsker en henvisning – bare for sikkerhets skyld.
Felles mål
Samtidig er kapasiteten ved barnepoliklinikkene rundt omkring presset. Myndighetene ønsker kortere ventetid i spesialisthelsetjenesten, barnelegene ønsker å opprettholde muligheten til å ivareta de sykeste pasientene og fastlegen ønsker å ivareta de vanlige problemstillingene på best mulig måte, samtidig som man vil henvise pasientene med mer kompliserte problemstillinger.
Felles løsning
Der det finnes felles ønsker, finnes det ofte også felles løsninger. NFA og NBF har utarbeidet felles råd for håndtering av vanlige problemstillinger hos barn og ungdom. Sammen har vi laget informasjonsskriv til fastleger og foresatte for åtte vanlige problemstillinger. Disse er utarbeidet i felleskap mellom foreningene, sendt på høring og godkjent av både NFA og NBF. Informasjonsskrivene er tilgjengelige i de veilederne både barneleger og allmennleger fortrekker å slå opp i.
Arbeidet med de omforente ped-rådene er blitt til med lagånd og samarbeid mellom første-og spesialisthelsetjenesten. Jeg satt og hørte på egne ungdommer rundt middagsbordet en dag. Hverdagssamtalen slynget seg mellom fiskekaker, salat og poteter, og dreide seg om lagreglene på egne fotballag. Jeg gjorde som jeg pleier når ungdommene snakker: Prøvde iherdig å lytte ut og forstå kodene som egentlig blir sagt mellom alle ordene som faktisk sies. Men akkurat her tror jeg det var lite koder og reine ord. Det virka hvertfall greit for meg at lagreglene passet godt både på ungdommene sine lag og arbeidet rundt omforente ped-råd:
Lagregel nummer 1: Alle jobber mot felles mål.
I vårt tilfelle: Både barneleger og fastleger ønsker at friske barn ikke trenger sykeliggjøring ved unødvendig henvisning til spesialist.
Lagregel nummer 2: Man må være trygge på hverandre
I vårt tilfelle: Jo bedre førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten snakker hverandre opp og har forståelse for hverandres behov, jo enklere er det å samarbeide både med hverandre og med foresatte og pasienter.
Lagregel nummer 3: Man må fortsette
i både motgang og medgang.
I vårt tilfelle: Noen ganger er det enkelt å mestre, andre ganger må vi øve mye mer enn vi egentlig gidder. Alle feiler en god del. Ingen klarer alle baller. Men tenk for en følelse når det sitter! Når vi kan sitte på arbeidsplassen vår og kjenne på at forsvaret hjelper keeper, midtbanen fordeler baller og angriperne scorer alle måla vi drømmer om. Da får de friske barna med vanlige, men plagsomme tilstander god hjelp i førstelinjetjenesten, og det er plass til dem som trenger barnelegen mest på landets barnepoliklinikker.
Heia å jobbe som lag, heia gode prioriteringer og heia omforente ped-råd!
