I en forsamling vil det alltid være én som er lavest og én som er høyest, og forskjellen mellom dem kan ofte være veldig synlig. Hvordan defineres det å være kortvokst eller storvokst?
Tekst: Ninnie Oehme, Haukeland US
For å finne ut om et barn eller en ungdom er kort eller høy for alder benyttes vekstkurver fra Vekststudien i Bergen, basert på data samlet inn fra 2003-2006 (1). Kortvoksthet defineres som høyde < 3-prosentilen (< – 2 standarddeviasjoner (SD)) i forhold til alder. Stor høyde defineres som > 97 prosentilen (+2 SD). For norske jenter ved 19-års alder er dette henholdsvis 155 cm og 179 cm, tilsvarende tall for gutter er 168 cm og 194 cm. Blant rundt 55 000 barn som fødes årlig i Norge vil cirka 1500 være lavere enn 3-prosentilen og 1500 høyere enn 97-prosentilen. De færreste av disse vil ha en underliggende sykdom som årsak.
Mauren
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
Inger Hagerup, 1971
Mange faktorer bidrar
Vekst er en multifaktoriell prosess. Den avhenger blant annet av den genetiske disposisjonen som foreldrehøyde og etnisitet. I tillegg vil endokrine faktorer, nutrisjon, et normalt skjelett og det psykososiale miljøet påvirke veksten og den endelige høyden til en person. Slutthøyden er summen av vekst i spedbarnsalder, barnealder og i puberteten. Som barnelege treffer man pasienter i begge ender av skalaen. Ukentlig kommer barn til vekstkontroll med spørsmål om det er en underliggende patologisk årsak til barnets høyde.
Noen barn er korte – men hvem skal utredes?
Barn med høyde < 3 prosentilen med avflatning av tilvekst, barn som ligger under targethøyden (midtforeldrehøyde +/- 10 cm), eller barn med høyde < -2.5 SD, skal utredes. Barn kan normalt krysse prosentillinjer i de første to–tre leveår og i puberteten. Den vanligste årsaken til kortvoksthet er genetisk kortvoksthet med konstitusjonell forsinket vekst og pubertet. Dette ses oftest hos gutter og det krever sjelden intervensjon eller behandling.
En endokrinologisk årsak til kortvoksthet er uttalt veksthormonmangel. Dette er en relativt enkel diagnose å stille. Oppstart av veksthormonbehandling er da en selvfølge. Partiell veksthormonmangel er derimot vanskeligere, og det er da anbefalt at valget om oppstart med veksthormon gjøres sammen i kollegiet og ikke av en enkelt lege alene. Behandlingen fortsetter inntil veksthastigheten er < 2 cm i året.
Skjelettdysplasier forekommer
Ved å måle for eksempel sittehøyde, armspenn og hodeomkrets kan man få hint om det kan foreligge en skjelettdysplasi. Det vil også være nyttig å kikke på foreldrene. Vanligst er nok forandringer i SHOX-genet, men om dette er negativt kan det sendes henvisning til skjelettdysplasi-teamet i Oslo eller Bergen.
Lange barn – skal de behandles?
Stor høyde ble tidligere behandlet med hormoner som ble gitt til både prepubertale jenter og gutter for å hemme videre vekst. Dette tilbys ikke lenger, da det har vist å kunne gi negative effekter på fertilitet, reduserte testosteronverdier hos gutter, samt økt kreftforekomst hos kvinner. Perkutan epifysiodese blir derimot fortsatt vurdert hos jenter og gutter med sykdomsbasert høyvoksthet og estimert slutthøyde på henholdsvis > 185 cm og > 205 cm.
Kort eller lang – de fleste er friske
Det vil alltid være barn og unge, eller foreldre, som ønsker at de enten blir høyere eller lavere enn hva de faktisk blir. De fleste av disse barna er friske, og høyden deres er genetisk betinget. Det er barnelegens oppgave å normalisere høyden til barnet og forsøke å ikke problematisere det ytterligere. Noen må være den laveste og noen den høyeste. Denne barnelegen snakker av erfaring, med en slutthøyde 4 cm over 97-prosentilen.
Referanser:
- Juliusson, PB et al: Vekstkurver for norske barn. Tidsskr. for Den norske legeforening 2009;129: 281 -6.