Kjernejournal - et nasjonalt varslingssystem for viktig informasjon

Av Lene Ekern Kvavik, Seniorrådgiver, onkolog. Direktoratet for e-helse.

Lene Ekern Kvavik.

Det er kveld, du har vakt og du får beskjed fra akuttmottaket om at et barn på 7 år er på vei inn i ambulanse.  Barnet bor et annet sted i landet og er på sommerferie i området sammen med moren sin. Mor forteller at barnet er svært allergisk mot en medisin hun ikke husker navnet på. Fastlegekontoret er stengt og helsesekretær ringer pasientens lokalsykehus for å få tak i eventuelle journalopplysninger om pasienten, men dette tar tid. «Tenk om jeg bare kunne trykket på en knapp og fått fram de viktigste helseopplysningene om pasienten!» tenker du frustrert. God nyhet: Denne knappen finnes! Det er kjernejournal-knappen i pasientens elektroniske journal!

Kjernejournal er den første digitale løsningen for deling av pasientinformasjon på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Uten kjernejournal er viktig informasjon kun lagret lokalt i journalen på det enkelte sykehus eller fastlegekontor. Det er ikke system for automatisk overføring av viktig informasjon. Dette fører til at viktig informasjon om pasienten ofte ikke er tilgjengelig for helsepersonell når det er behov for det.

Dersom en fastlege opplever at en pasient får en anafylaktisk reaksjon på et legemiddel, vil ikke legen på sykehuset vite dette om ikke fastlegen først skriver det i en henvisning, og deretter må en lege ved sykehuset legger det inn under cave i lokal elektronisk pasientjournal. Om pasienten så reiser på ferie og kontakter legevakt et annet sted i Norge, vil ikke opplysningen om anafylaktisk reaksjon være tilgjengelig for legevaktslegen.

Kjernejournal gir rask tilgang til kritisk informasjon om pasienten.

Mangel på livsviktig og kritisk informasjon om pasienten kan føre til utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling, i verst fall pasientskade eller dødsfall. Formålet med kjernejournal er økt pasientsikkerhet ved at helsepersonell får tilgang til livsviktig informasjon som legemidler, alvorlige allergier, kritiske sykdommer og annen viktig helseinformasjon. I tillegg finner man personalia som pårørende med tilhørende telefonnummer, samt kontaktinformasjon til pasientens fastlege. Med kjernejournal får sykehus, legevakt og fastleger rask tilgang til de samme opplysningene om pasienten.

Kjernejournal er den gule post-it lappen jeg vil at noen av mine  pasienter har i pannen når de blir lagt inn akutt.

Sagt av lege ved St. Olavs hospital

Kritisk informasjon

Barneleger kan ofte stå i en akuttsituasjon hvor de må ta raske beslutninger om videre behandling av barnet. Da er man avhengig av å ha så gode opplysninger om barnet som mulig – og at opplysningene er raskt tilgjengelig uten ringing, leting i journalen etc. Det kan f eks være avgjørende å vite at barnet har hemofili. Fram til nå har slik informasjon blitt registrert under «Cave» i pasientjournalen men her registreres også mye ikke-kritisk helseinformasjon som åpen retur og kontaktpersoner. I tillegg er ikke informasjon under «cave»  tilgjengelig for leger andre steder enn der det er registrert. Man har heller ikke hatt en standard for hvordan kritisk informasjon skal dokumenteres. Kritisk informasjon skal registreres av lege og vil være aktuelt for noen få prosent av befolkningen.

Kjernejournal åpnet på fanen med kritisk informasjon om pasienten.

Nasjonalt varslingssystem

Legen kan nå med et blikk i pasientens journal se om andre leger har registrert kritisk informasjon på pasienten. I så fall vil kjernejournalsymbolet være rødt. I tillegg vil informasjonen man finner der være strukturert etter et etablert kodeverk. Dette øker presisjonen av opplysningene og gir mindre risiko for tolkningsfeil og uklarheter. Hovedprinsippet er at kun lege kan registrere kritisk informasjon i kjernejournal. Mange leger forteller at de også har god bruk for opplysninger som ligger på legemiddelsiden, samt oppdaterte opplysninger om pasientens pårørende og fastlege.

Barn og kjernejournal

Barn har kjernejournal på samme måte som voksne, men den er foreløpig kun tilgjengelig for helsepersonell. Kjernejournal opprettes straks barnet har fått norsk fødselsnummer eller D-nummer. Dersom foreldre senere ønsker noe registrert i barnets kjernejournal, må de henvende seg til lege. Det er i kjernejournal mulig å registrere medfødte sjeldne/alvorlige sykdommer som fenylketonuri. Dermed vil både fastlege og legevakt få vite om barnets sykdom selv om de ikke har mottatt epikrise.

Opplysninger om hvem som har foreldreansvaret for barnet hentes direkte fra Folkeregisteret. Under «Familie» vises foreldrenes navn, alder og telefonnummer. Dersom en forelder har foreldreansvar for barnet vil det under forelderens navn stå «Foreldreansvar». Dersom en forelder ikke er oppgitt med foreldreansvar i Folkeregisteret vil det under forelderens navn stå «Står ikke oppført med foreldreansvar». Dette kan  være nyttige opplysninger for legen. Etter hvert vil barn som blir 16 år motta elektronisk varsel om at de har kjernejournal.

Kjernejournal er nå integrert i alle elektroniske pasientjournalsystemer som brukes ved sykehus og i allmennpraksis.

Om foreldres innsynsrett i sitt barns kjernejournal.

Lovendring

Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet i 2010 oppdraget med å utrede en nasjonal kjernejournal. Arbeidet ble oppfattet å være så viktig at det medførte en lovendring hvor Helseregisterloven i 2012 ble utvidet med § 6d om Nasjonal kjernejournal (1). Året etter trådte kjernejournalforskriften i kraft (2). Dette gav hjemmel for opprettelse av kjernejournal.

Plan for bredding

Nå har snart tre millioner innbyggere fått sin kjernejournal. Helsepersonell bruker kjernejournal i Midt-Norge og Vest-Norge samt i områdene rundt Akershus Universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Sørlandet sykehus. Sykehuset Innlandet fikk tilgang til kjernejournal  nå i mai 2016 og deretter står Oslo Universitetssykehus for tur. I 2017 kommer turen for resten av HSØ.

Rett etter at en pasient har fått kjernejournal, vil det ikke ligge opplysninger på legemiddelsiden eller under kritisk informasjon. Det tar ca tre måneder fra kjernejournal er opprettet for pasienten, til informasjonen om hentede legemidler på apotek er noenlunde fullstendig. Det kan ta lengre tid før behandlende lege har registrert kritisk informasjon. Helsepersonell har gjort over 60 000 oppslag i kjernejournal siden juni 2014 og leger har gjort i underkant av  5 500 registreringer om kritisk informasjon.

Flytdiagram for registrering av kritisk informasjon.

Integrert i EPJ

Kjernejournal er nå integrert i alle elektroniske pasientjournalsystemer som brukes ved sykehus og i allmennpraksis. Det betyr at man enkelt åpner kjernejournal via et symbol i egen pasientjournal. Hos de aller fleste pasienter vil symbolet være lyseblått, mens hos de få pasientene hvor det er registrert kritisk informasjon vil symbolet være rødt. Flere sykehus har nå nedfelt i  prosedyre at kjernejournal skal åpnes ved mottak av pasient dersom kjernejournalsymbolet er rødt.

Pasienten administrerer her selv sperring, blokkering og varslinger i sin kjernejournal og kan på den  måten øke graden av personvern for sin kjernejournal.

Kilder for data i kjernejournal

Kjernejournal henter inn data automatisk fra offentlige registre som Folkeregisteret, DiFi, Fastlegeregisteret, Reseptformidleren og NPR (Norsk pasient register). Man får derved hele tiden oppdaterte opplysninger om pasienten og er ikke avhengig av manuell registrering av data med mulighet for feilregistrering. Det eneste unntaket fra dette er opplysninger om kritisk informasjon, som skal legges inn av lege.

Kjernejournalens innhold

Kjernejournal er organisert i fem deler, vist som fem klikkbare faner øverst. Under følger kort om hva du kan finne i de ulike fanene. Mer informasjon finner du i dokumentet «Kjernejournal – introduksjon for helsepersonell» som finnes på e-helse.no/kjernejournal.