Kåre Håvard Torp - Nord Norges første barnelege

Kåre Håvard Torp er kjent for sitt pionérarbeid som barnelege i Nord Norge på 50 og 60 tallet. Torp har publisert mer en 20 artikler, bl. a. om morsmelk-ernæringen og hvordan det er å være lege i nord. Hans kolleger har beskrevet han som en mangfoldig, samarbeidsvillig og engasjert barnelege. Han var en populær og fargerik mann, full av ideer, humør, spilte på trekkspill og illustrerte sin egen spalte med tegninger i avisen.

Av Stefan Kutzsche og Hildegunn Kutzsche, International Medical University, Centre for Education (ICE) and Clinical Skills and Simulation Centre (CSSC), Kuala Lumpur, Malaysia.

Han ble født 15 august 1914 i Løten i Hedmark. Faren var bestyrer av Klevfos Cellulose & Papirfabrikk, i dag Klevfos Industrimuseum, på Ådalsbruk. Hans bror var indremedisineren, forfatteren og hesteoppdretteren Helge Eivind Torp (1919-2006). I ungdomsårene reiste Kåre Håvard med trekkspill til sjøs som smøre- og motormann.

Illustrasjon og tekst laget av KåHå Torp, hentet fra heftet “Fra han Torsp til Internett” av H.P. Fundingsrud.

Torp tok sin medisinske embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1943. Deretter dro han til Nordland og jobbet i krigsårene 1944-45 som distriktslege på Alstahaug, Hærøy kommune og ved sykehusene i Sandnessjøen og Stokmarknes. Senere praktiserte han i Tromsø før han tok spesialisering i pediatri ved Rikshospitalet i Oslo i 1950-årene. I 1957 tok han familien med seg og dro i deres folkevogn igjen nordover for å praktisere som barnelege i Tromsø. Dermed ble han den første barnelegen i Nord Norge. På den tiden med legemangel i Nordnorge og sentraliseringstendens i landet var det uvanlig at barneleger sørfra bosatte seg og jobbet i Troms og Finnmark. Problemene han møtte i sin hverdagspraksis var ikke små; hofteledsdysplasi i den samiske befolkningen, anemi blant spebarn og rakitt. Han observerte psykosomatiske lidelser og  mente de henger sammen med både de miljømessige og klimatiske forhold i landsdelen.

Under Torp ble ambuleringen av barnelege i Finnmark satt i system. Reiseruten var lagt opp av fylkeslegen. Torp reiste med bil eller med hurtigruta og han dro hvert år på forsomrene langs Finnmarkskysten og på sensomrene på Finnmarksvidda for å besøke sine små pasienter som trengte tilsyn av spesialist. Med flyplassutbyggingen i Finnmark fulgte en effektivisering av Finnmark-ambuleringen. Na brukte Torp kun 1/3 del av tiden for ambuleringen sammenlignet med tidligere.

Torp gikk imot Sykehusordningens instilling for en egen barneavdeling i Finnmark fordi han mente at befolkningsgrunnlaget var for lite (80,000 innbyggere). På den andre siden var han en supporter av etablering av sykepleierskolen i Hammerfest. Etter syv års praksis som barnelege i nord (1965) oppsumerte han sin erfaring og publiserte en artikkel i Tidskrift for den Norske Legeforening med tittel «Synspunkter på en del medisinske sporsmål i Troms og Finnmark» der han fokuserte pa legemangel i Nord Norge og gikk i spissen for å etablere praksisplasser for medisinerstudenter, turnustjenester og spesialistutdanning i pediatri i de nordnorske sykehusene.

Hans drøm var en egen barneavdeling i Nord Norge. Han mente at den høye spedbarnsdødeligheten var et viktig argument for etablering av en barneavdeling. Da den faglige utvikling i pediatrien gikk mot økt spesialisering fikk Sentralsykehuset i Nord-Norge takket Kåre Håvard Torp en egen barneavdeling i 1965; og den var hans hjertesak frem til han ble pensjonist. Han så også nødvendigheten av å etablere pediatrien som fag på universitetet, noe som motiverte han til å delta i planleggingen og oppstart av Universitetet i Tromsø. Som barnelege i Tromsø var han sentral i konkurransen om hvor det tredje universitetet i Norge skulle plasseres. Dr. Torps siste innspill var avgjørende for at Universitet i Tromsø ble en realitet og i 1968 vedtok Stortinget at det nye universitetet skulle bygges i Tromsø.

Som person imponerte han med sin uformelle, ukonvensjonelle og uhøytidelige stil. På jobben og privat oppnådde han alltid god kontakt med barn, foreldre og kolleger. Torp var en godt synlig lederfigur og pådriver for å utvikle pediatrien i nord. Han så kulturens betydning i forhold til medisin og nødvendighet av et medisinsk faglig samarbeid på Nordkalotten. Torp var en av de første som i flere år forsøkte å få kontakt med leger i Murmansk for å skape et grunnlag for et faglig samarbeid mellom Nord Norge og Russland. Han var medlem i Peter F. Hjorts delegasjon som besøkte Murmansk vinteren 1974. De ble invitert av overlege Nina Sviridova til en faglig konferanse med over 100 deltakere. Delegasjonen besøkte også barnepoliklinikken i Murmansk som hadde denne gangen ansvar for ca. 18,000 barn i alderen 0-14 år. Torp rapporterte om de vennlige kvinnene som jobbet der. Det var ikke tvil om at overlege Sviridova ”hadde plass i sitt hjerte til svært mange”. Torp grublete over spørsmålet, ”kunne dette hjertelaget veie opp mot det primitive laboratoriet han så der?” Senere har Norge etablert et bredt faglig samarbeid med Nord-West Russland innen barne- og ungdomsmedisin, barnehjertekirurgi og medisinsk forskning.

Portrett av Torp ved Knut Tiberg (1938-2015) fra 1981, foto av portrett ved H.P. Fundingsrud.

Torp var en begavet og meget god tegner. Han var tilknyttet avisen ”Tromsø” som tegner og spaltist fra 1969-1982. I sin muntre «memoarbok», Tromsø memorial, en samling av epistler fra avisen Tromsø, har han flere fine tegninger og mange burleske skisser. Det ble hans store hobby gjennom livet og spesielt de siste årene. Hver sommer var KåHå2, som var hans kunstnernavn, å finne på festivaler og arrangementer i hjemfylket Hedmark. Han tegnet portretter for 70 kroner, og det var ytterst sjelden at modellen eller kunstneren var misfornøyd med resultatet. Høsten 1999 var han til stede under årsmøtet i Finnmark legeforening og tegnet deltakerne – en etter en. I 2008 skal han ha sagt, «jeg har noen restressurser å bruke». På barnelegeforeningsmøtene de senere årene satt han alltid og tegnet, og mange har et portrett av seg selv som minne om ham.

Torp jobbet som barnelege i Tromsø i 25 år. Som pensjonist vendte han hjem til Hedemarken, der han videreutviklet sin tegneglede.

Kåre Håvard Torp døde høsten 2007, 93 år gammel. Han var en inspirerende barnelege for sine pasienter med stor empati for barn. Han var rett person på rett sted til rett tid. I dag regnes Kåre Håvard Torp som den nordnorske barnelegepionéren. For oss er han en viktig søyle i utviklingen av norsk pediatri. Vi barneleger kan lære av han at man skal bruke sine evner i hverdagen og ikke være redd for å kjempe for det man tror på.