Jeg lærer best gjennom praktisk arbeid!

I de to foregående bladene har vi intervjuet menn som har blitt æresmedlemmer etter et langt liv i pediatrien. Denne gangen har vi gjort en vri, og snakket med en av fremtidens pediatere om barnelegelivet her og nå. Hils på Grete Segtnan.

Tekst: Ingrid Moldestad, Levanger. ingrid.moldestad@gmail.com

Hva gjorde at du ønsket å jobbe innen pediatri?

“Jeg ble bitt av pediatri-basillen under uketjenesten på St.Olavs. Undervisningen var veldig god, med inspirerende forelesere, og praktisk trening og læring på avdelingene var svært inspirerende. Jeg tenkte at “sånn lege kan jeg tenke meg å bli”. Jeg hadde ingen pediatri i turnus, men hadde det alltid i tankene som en mulighet. Allmennpraksis var også et alternativ, men etter å ha jobbet i to vikariater, ønsket jeg å prøve pediatri for å se om det var rett for meg. Så fikk jeg et vikariat på Sykehuset Levanger i rett tid”.

Hvordan går det å utdanne seg som barnelege, samtidig som du balanserer familielivet?

“Jo, jeg synes at det er relativt forenelig med et familieliv med de vaktene vi har på Sykehuset Levanger. Vi er to vakthavende leger, da samboeren min jobber som radiolog på samme sykehus som meg, og det kan jo være en utfordring. Men det går bra. Vi er heldige og har gode barnevakter til Sigurd på 3,5 år”.

Du har jo opplevd å selv være pårørende på vår avdeling?

“Ja, Sigurd ble diagnostisert med diabetes mellitus 1 år gammel. Det var en spesiell opplevelse å være innlagt på samme avdeling som jeg jobber, men vi ble godt ivaretatt. Det var en bratt læringskurve, både i forhold til diabetes, og som pårørende til et kronisk sykt barn. Fordelen med det hele når vi først havnet her, er at jeg tror det gjør meg til en bedre barnelege. Jeg har nok fått mer forståelse og empati for pasientene og for familiene”.

Har du tid til noen hobbyer ved siden av?

“Det meste av tiden går nok til jobb og hverdag. Vi prøver å komme oss ut på tur som familie når vi får muligheten til det. Også prøver jeg å komme i gang med trening igjen. Vi totalrenoverer huset, og drømmer om hytte en gang i framtiden. Vi skjønte tidlig at å renovere selv var uaktuelt, så vi leier inn folk, så vi kan konsentrere oss om familielivet”.

Hva synes du om kjønns­fordelingen i faget?

“Det er viktig at vi får representert begge kjønn i faget. Det er mange damer i legeyrket generelt på landsbasis, og hovedsakelig kvinner på vår avdeling. Heldigvis er det også noen menn blant oss, som jeg mener er veldig bra for miljøet».

Ser du noen styrker/svakheter med utdanningsopplegget til LIS i pediatri?

“Kursene kan være vanskelig å navigere i begynnelsen, det er vanskelig å vite hva som er viktigst. Du kan risikere å ende opp med «feil» kurs i starten. Men nå skal det jo komme et opplegg for dette, slik jeg har forstått det, så det blir ­spennende. Ellers har vi også mulighet til å delta på ­pediaterdagene og vårmøtene, med gode LIS/SPISS kurs».

Hvordan lærer du best?

“Jeg lærer best gjennom praktisk arbeid. Vi har tidlig mye poliklinikk, hvor vi møter varierte pasientgrupper.  I tillegg til generell poliklinikk roterer vi hver 6.mnd på forskjellig sted (eks. astma/allergi, uro-pol, diabetes), så du får tid til å komme inn i teamet før du roterer videre. Vaktarbeid er spennende og lærerikt. Også er de flinke på vår avdeling til å oppfordre oss til å delta på konferanser og lignende. Vi reiser mye rundt!”

Jeg ble bitt av pediatri-­basillen under uke­tjenesten på St.Olavs.

Hvordan er det å være barnelege?

“Det er givende å få kunne hjelpe og treffe så mange forskjellige barn og ungdommer. Når vi ser at det vi gjør hjelper, er det en veldig takknemlig jobb.  Også er det veldig bredt – du får indremedisin over et stort aldersspenn. Det at det er så variert er en fordel. Men det er også noe av ulempen med faget at det blir så stort. Det kan være utfordrende i møter med bekymrede foreldre i tilfeller der barnet, i våre øyne, er friskt – og foreldrene ikke er enige. Å formidle alvorlige beskjeder til barn og foreldre er også noe jeg synes er utfordrende».

Hva tenker du om framtiden som barnelege, og hva du skal fordype deg i?

“Det er et vanskelig spørsmål. Jeg synes at endokrinologi/­diabetes er spennende, og jeg jobber en del med barn/ungdom med diabetes allerede. Ellers har jeg ikke bestemt meg helt. Det blir jo litt ut fra hvilke behov avdelingen også har i forhold til kompetanse. Målet med fremtiden som barnelege er å bli en god overlege på Levanger med fast stilling, og få lov til å være med på å utvikle avdelingen videre”.