Isak Jundell (1867-1945) – den samfunnsengasjerte barnelegen

Isak Jundell ledet svensk pediatri på 1920 - 40 tallet og var grunnlegger av tidskriftet Acta Paediatrica i 1920 og sjefredaktør frem til sin død i 1945. Han var klinikksjef og professor i barnesykdommer ved Karolinska Institutet 1914-1932 og ledet Norrtulls Barnsjukhus i Stockholm og Barnehelseseksjonen for den Svenske Foreningen for Sosial Velferd.

Av Stefan Kutzsche og Hildegunn Kutzsche, IMU Centre for Education (ICE) and Clinical Skill and Simulation Centre (CSSC), International Medical University Kuala Lumpur, Malaysia

Isak Jundell ble født 16 juni 1867. Hans foreldre, Todres Jacob Jundelsky og Sara Simon, var opprinnelig fra Wladislawów i Polen (i dag Litauen) og immigrerte til Sverige hvor de drev en antikkhandel i Växjö. Jundell vokste opp i en familie der 9 av 18 barn ikke levde opp til voksen alder. Familien hadde knappe kår og som eldst av en søskenflokk på ni måtte Isak selv arbeide for å tjene penger til studiene.

Som 19-åring begynte Isak Jundell på medisinerstudiet i Stockholm i 1886 og hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli barnelege. Etter bestått medisinsk embetseksamen valgte han å videreutdanne seg til bakteriolog og praktisere som indremedisiner. I 1898 ble han dosent i indremedisin og i 1900 arbeidet han som underordnet lege hos professor i barnesykdommer Karl Oskar Medin (1847-1927) på Allmänna Barnhuset, en institusjon som han senere skulle omstrukturere fra bunnen av. På Allmänna Barnhuset underviste Jundell ikke bare i indremedisin men også i generell pediatri. Ved siden av hadde han i perioden 1898-1914 ett flertall oppdrag for helseomsorgen ved forskjellige kommunale institusjoner i Stockholm. Han var formann i helsenemdas bakteriologiske laboratorium (1901-1907), sekretær i den kongelige komiteen for etablering av en statsmedisinsk anstalt (1897-1899), leder av Medisinalstyrets tuberkulosekomitée (1903-1907) og overlege ved det Provisoriska sjukhuset (1907-1914).

Interessen for pediatrien økte og i perioden fra 1911 til 1914 hospiterte Jundell ved flere utenlandske barneklinikker, bl.a. i Wien, Paris og ved Finkelsteins Klinikk i Berlin (Heinrich Finkelstein 1865-1942) for å utdanne seg til barnelege.  Han tok sikte på å søke professoratet i pediatri ved Karolinska Institutt når professor Medin gikk av med pensjon. Dette professoratet fikk han tildelt i 1914 og ble samtidig ansatt som overlege i barnesykdommer ved Allmänna Barnhuset. Han hadde en glødende interesse for studentenes læring og endelig var han i en posisjon hvor han kunne  skape bedre undervisningsmuligheter for medisinerstudentene.

Sosialpediatrisk engasjement

Jundell var sterkt opptatt av pediatri og barnets livsvilkår. Av erfaring visste han at det er en sammenheng mellom høy barnedødelighet og dårlige sosialøkonomiske forhold. Han var en god formidler av barneomsorg og helse og brukte ulike kanaler for å nå ut til det brede lag av befolkningen. Han hadde en tydelig og enkel måte å presentere vesentlig helseinformasjon på og skrev om barnehelse i det svenske ukebladet Vecko-Journalen. Han skrev en populær bok om barnehelse – ”Det friska och det sjuka barnet” som ble trykket i hele 36 opplag.

Jundell var opptatt av sosial velferd, rettferdig tilgang til helsehjelp for befolkningen og arbeidet kontinuerlig for barnets beste og barnehelseomsorgens utvikling. Han jobbet bl.a. for bedre mødrehygiene, opprettelse av småbarnshjemmet i Norrtullsgatan i Stockholm og senere i Djursholm, forbedring av barns oppvekstvilkår, enslige mødres rettigheter og utdanning av sykepleiere og leger.

Jundell var ordfører i den kongelige komiteen for utredning av den kvinnelige helsearbeiderens arbeidsforhold 1912-1916 og leder av den kongelige fattigomsorgens stiftelseskomité 1916-1921. Han etablerte nye fasiliteter for ”rooming-in” for mødre og barn i det nye hjem for Mødre og Spedbarn. Fra 1906 utviklet han et omfattende helseprogram og fremmet forslag for systematisk implementering av tiltakene. De fleste forslagene hans ble gjennomført som en del av svensk mødre- og barneomsorg før han døde i 1945. I 1944  hadde Allmänna barnhus (Norrtulls sjukhus) 3 barneavdelinger med 150 senger, hvorav 43 for TBC syke barn og senere ble det innrettet også en astmapoliklinikk. 1948 ble det innrettet en ungdomspsykiatrisk mottakelsesavdeling.

Barnepsykiatrien

Samtidig som Jundell utførte en sosialpediatrisk pionerinnsats i Sverige, var han også pioner i barnepsykiatrien. Det var han som initierte faget barne- og ungdomspsykiatri som vitenskapelig og klinisk spesialitet på Karolinska Institutet. I 1915 skrev han den svenske barnpsykiatriens programskrift ”Brustna sinnen” . Han krevde at leger, lærere og jurister skulle lære seg det nye fagområdet og få kunnskaper om barns mentale helse for å beskytte barn og ungdom.

Jundell veiledet legen Alice Hellström i pediatriske spørsmål og støttet hennes pionerarbeid i klinikk og forskning innen barne- og ungdomspsykiatri. Han initierte spesiell utdanningen for helsepersonell som arbeidet med barn med psykiatriske problemstillinger. Dette arbeidet inspirerte han til å åpne en barne- og ungdomspsykiatrisk virksomhet, ”Rådgivningsbyrån vid Norrtulls Barnsjukhus”

Norrtulls Sjukhus Stockholm.

Kännedom om barnets psykopatologi är för skolläkaren verkligen lika viktig som kännedom om barnets ryggradskrökningar, bleksot och närsynthet.
– Jundell, Brustna Sinnen, 1915

Tannhelse

Mot slutten av 1910 tallet var tannlegene kommet godt i gang med sin profesjonaliseringsprosess og tok høye priser for sine tjenester. Jundell skrev i en artikkel at ”til tross for store fremskritt innen svensk helseomsorg sto det dårlig til med folkets tannhelse”. Han satte spørsmål om tannlegenes kunnskapsmonopol og foreslo at en ny yrkesgruppe, kvinnelige dentister med ett års utdanning som kunne ta hånd om 95% av tannlegenes oppgaver. Dette førte til en omfattende fagpolitisk strid med flere utredninger som endte med at Riksdagen i 1938 besluttet å opprette Folketandvården som var en ny samfunnsinstitusjon for å bekjempe tannråte og gi befolkningen mulighet til bedre tannhelse.

Forskning og undervisning

Hans vitenskapelige artikler omfatter mer enn 70 arbeider innen bakteriologi, indremedisin og pediatri. Han publiserte originalartikler om klinisk og eksperimentell rakitt og hadde en utstrakt interesse i forskningen om infeksjoner, skarlagensfeber, BCG-vaksinasjon, diarre og barnekolera samt ernæring og mentale forstyrrelser hos barn.

For å spre resultater fra nordisk pediatrisk forskning til et bredere publikum i inn- og utlandet grunnla han det prestisjetunge internasjonale tidskriftet Acta Paediatrica i 1920. Som sjefredaktør ledet han Acta Paediatrica til sin død i 1945. Acta Paediatrica publiserte også mesteparten av svenska barne- og ungdomspsykiatriske vitenskapelige arbeider frem til 1980-tallet.

Han var leder av ”Det Utenlandske Vitenskapelige Samfunn” og gjorde en stor innsats med å organisere og lede den første internasjonale barnelegekongressen etter første verdenskrig i Stockholm i 1930. Jundell og den finske professoren Arvo Henrik Yllpö var nære venner og kolleger i det nordiske pediatriske samarbeidet. Jundell var også æresmedlem i Deutsche Gesellschaft für Kinder- und Jugendmedizin.

Et viktig initiativ på utdanningsfronten var hans kurs for barnesykepleiere som han startet i 1923 ved Allmänna barnhuset og som i 1934 ble omgjort til barnesykepleierskolen. Fra 1930 og utover var barnesykepleiere utdannet ved denne skolen viktige fagfolk i utbyggingen av institusjoner og klinikker i distriktene.

Medmenneske og mentor

Jundell var dedikert til oppgavene sine, hadde et helhetlig syn på folkehelsen og var oppriktig interessert i barns velferd. Han var ikke opptatt av personlig økonomisk velstand og donerte penger til forskjellige veldedighetsinstitusjoner. Han levde et asketisk liv der han viet sin interesse til medisinen og musikken. Han giftet seg aldri, og angret senere i livet at han ikke hadde fått egne barn. Imidlertid ble han kjent med en jødisk gutt, Rolf Luft (1914-2007), som levde under samme forhold som han selv  da han var på hans alder. Jundell ble hans rollemodell og mentor og bidro til at Luft gjorde en strålende karriere som Sveriges første professor i endokrinologi. Forholdet mellom de to varte hele livet.

Jundell så barn som egne individer og hadde en holistisk tilnærming til barnet og barnehelse. Han har vist oss at leger som bruker sine kunnskaper og tar et sosialpolitisk ansvar for folkehelsen kan effektiv bidra til økt helsegevinst for befolkningen.

Professor Isak Jundell døde på første juledag i 1945 i sitt hjem i Stockholm i en alder av 78 år. Han ble gravlagt på den jødiske kirkegården i Stockholm.

Isak Jundell, Målning av D Tägström 1932. Foto: SPA.