Norske barneleger bør være åpne og søke seg mot internasjonalt samarbeid og profilering. Vi har mye å lære av utenlandske miljøer, men også mye i å tilføre. Det er viktig at vi ikke isolerer oss og blir navlebeskuende.

Av Tom Stiris, professor ved det medisinske fakultet, UiO og seksjonsleder, Nyfødt Intensiv på Ullevål, OUS

Norsk barnelegeforening (NBF) er medlem av en inter­nasjonal barnelegeforening som heter European Academy of Paediatrics/Paediatrics section of the European Union of Medical Specialities (EAPS/UEMS). UEMS (European Union of Medical Specialities) er en organisasjon under EU der alle de medisinske spesialitetene er samlet. Delegatene er valgt av de nasjonale medisinske organisasjonene i alle EU/EØS-landene og fra organisasjoner som representer ­europeiske spesialist­foreninger slik som EAP (pediatri).

EAP/UEMS

Jeg har vært NBFs representant i EAP/UEMS i mange år. Jeg kom i kontakt med EAP/UEMS som delegat for European Society for Paediatric Research (ESPR), hvor jeg var Secretary General og senere president. Med bakgrunn i mitt kjennskap til EAP/UEMS, ble jeg bedt av NBF om å representere norske barneleger i EAP/UEMS, noe jeg har sett på som et ærefult oppdrag. De nordiske landene har vært aktive. Jeg ble valgt til president i EAP/UEMS i perioden fra 2013-2018, og kjenner derfor organisasjonen godt. Mitt håp er at Norge fortsetter å være aktiv i denne organisasjonen.

Hvorfor er så det viktig? Da må jeg forsøke å si litt om EAP/UEMS, hva de står for, hva oppgavene er og hvilke mål denne organisasjonen har.

EAP’s oppgaver

Europa har mange utfordringer når det gjelder å ivareta barns helse. EAP/UEMS arbeider for at barnas «stemme» blir hørt helt inn i EU-parlamentet. Lobbyvirksomhet er en viktig, men vanskelig oppgave.

Dessverre er ikke barna førsteprioritet når EUs helsekroner deles ut. Et eksempel er planlegging av EUs nye «calls for grants», der temaet «barn» ikke blir direkte nevnt en gang som prioritert satsingsområde. Da er det viktig med organisasjoner som EAP/UEMS, som kontinuerlig arbeider inn mot EU-politikere for å promotere «barnet». Norge kan bidra med å pushe temaer vi mener er viktige. Et eksempel er «Choosing wisely». På initiativ blant annet fra lederen i NBF, er det nå opprettet en arbeidsgruppe i EAP/UEMS for å arbeide med dette temaet på europeisk nivå.

EAP/UEMS har også publisert flere statements som omhandler barnehelse med temaer som viktigheten av vaksine, immigrasjon og barns rettigheter og fornuftig bruk av antibiotika for å nevne noen. Dette arbeidet er en del av at det å rette lys mot barns rettigheter og barnehelse i samfunn vårt, og alle som ønsker kan bidra.

Profesjonskamp

EAP/UEMS representerer profesjonen pediatri i EU. I mange europeiske land (inkludert Norge?) er pediatrien under press fra voksenmedisinere (særlig subspesialister) som ønsker å behandle (i noen land ta over) denne pasientgruppen. Men barn er ikke «små voksne». Mange nasjonale barnelege­foreninger har bedt om skriftlige støtteerklæringer og ­uttalelser fra EAP/UEMS. Disse har vært til stor nytte i kampen mot å fase ut pediaterne og forsøk på å korte utdanningen. Samlet kan vi gjøre en forskjell. Derfor må også Norge bidra aktivt. Vi pediatere må kjempe for vår profesjon, ikke minst med tanke på barnas beste.

Internasjonal kvalitetssikring

En av grunntankene bak opprettelsen av UEMS, var å sørge for harmonisering og kvalitetssikring av spesialistutdannelsen i Europa, spesielt med tanke på «fri flyt av arbeidskraft». Flere spesialiteter har utviklet europeiske spesialisteksamener. Nasjonale myndigheter avgjør om man ønsker bare nasjonale eksamener eller godkjenner europeiske spesialisteksamener. I noen land gjelder europeisk spesialisteksamen også som nasjonal eksamen. EAP/UEMS arbeider med å utvikle en europeisk eksamen i pediatri (CORE paediatrics). Her ønsker man bredest mulig deltagelse. Det er European Board of Paediatrics (underlagt EAP/UEMS) som har ansvaret for dette. Selv om Norge vil ha sin egen godkjenningsordning for spesialister i pediatri, kan det være nyttig for de som ønsker å reise ut å ta et europeisk diplom.

Norsk subspesialisering?

EAP/UEMS har også delegater fra europeiske sub-spesialistorganisasjoner (eksempler: ESPGHAN, ESPR, ESPID, EAACI, ERS). Disse er godkjent av EAP/UESM og UEMS sentralt, hvilket innebærer en strukturert utdannelsesplan og innhold i utdannelsen. I Norge er det ikke godkjent sub-spesialisering i pediatri (eller super-spesialisering som noen foretrekker å kalle det). Her er Norge et unntak fra resten av Europa. Det er ingen hemmelighet at jeg mener dette er problematisk, fordi det hindrer en strukturert videreutdanning hvor man kan stille spesielle krav for å bli sub-(super) spesialist for eksempel i neonatologi. Dersom NBF ønsker å fremme dette synspunktet til helsedirektoratet, kan man be om støtte fra EAP/UEMS og vise til europeiske retningslinjer.

Min tilbakemelding fra lang erfaring i internasjonalt arbeid er at dette har vært 100% positivt. Det har gitt meg mye glede, mange interessante oppgaver og ikke minst mange spennende  internasjonale kolleger og etter hvert nære venner.