Like muligheter for alle er et sentralt mål for et velferdssamfunn. I Norge er helsetjenester gratis for alle under 16 år og for gravide. Likevel er mulighetene for å leve opp avhengig av hvem du blir født av. Alle grupper har fått det bedre de siste tiåra. Men noen grupper henger etter – og forskjellene øker. Skal vi bry oss om helsefarlige ulikheter?
Tekst: Ketil Størdal, barnelege og Professor Universitetet i Oslo
I Norge har dødelighet før 18 års alder gått ned med 74% siden 1990.1 Denne nedgangen er større enn for de fleste andre land, og ganske oppsiktsvekkende siden barnedødeligheten allerede i 1990 var på den laveste enden av den globale skalaen. Men endringene er ikke likt fordelt: Dødeligheten har falt raskere for barn og unge på solsida av samfunnet. Foreldres utdanning og husstandsinntekt gjør stor forskjell: I perioden 2006-2022 var risikoen for å dø før fylte 18 år 60% høyere dersom mor hadde lav sammenlignet med høy utdanning, også når det er justert for landbakgrunn og immigrasjon. Gapet har økt de siste åra. I perioden 1990-2005 var forskjellen på 52%.
Forskjeller uavhengig av alder og årsaker
Heldigvis er det få barn og unge som dør i Norge: I overkant av 200 årlig de siste åra. Over halvparten av disse dør det første leveåret. Men dersom dødeligheten hadde vært like lav for alle samfunnslag som for den halvparten som har høy utdanning, hadde 20-25 flere barn levd opp hvert år.
Forskjellene mellom lavt og høyt utdannet er størst for død mellom 1 og 12 måneder. Barn av de med lav sammenlignet med høy utdanning har en justert hasard ratio for død på 2,33 (95% KI 2,08 til 2,68). Tidligere er det knapt studert i noe land om forskjellen varer ved også etter fylte fem år: Her er forskjellene på omkring 17%, men likevel klart signifikante.
Dødsårsaker som krybbedød, ulykker og infeksjoner er der vi finner størst forskjeller. For suicid og kreft finner vi ingen forskjell, men alle andre hovedgrupper av dødsårsaker følger mors utdanning som mål på sosial ulikhet – i Norge. 1
Fars utdanning har like stor betydning som mors, og når vi ser på høyeste utdanning hos mor og far samlet blir forskjellene i barnedødelighet noe større. Husstandsinntekt er et alternativt mål på sosioøkonomisk status: Her er det også en klar sammenheng der risikoen for barnedød er mest tydelig økt under 30-centilen. Inntekt henger selvsagt sammen med utdanning: Når vi tar inn utdanning hos mor og far i tillegg til husstandsinntekt er alle signifikante, men effekten av landbakgrunn og immigrasjon forsvinner.
Mål på ulikhet
GINI-indeksen er et mål på økonomisk ulikhet i et samfunn.2 En verdi på null betyr full likhet mellom fattig og rik. Med 27,7 poeng ligger Norge nær bunnen av skalaen, selv om forskjellene har økt noe siden 2010. I USA har ulikhetene økt betydelig fra 35 i 1990 til 42 i 2023.
Storbritannia har en GINI-indeks på 32,4, og et helsevesen som ligner mye på vårt. Men National Health Service (NHS), den offentlige helsetjenesten i Storbritannia, har vært i krise i flere år. Økonomiske kutt gjør at tilliten til helsetjenestene krymper, og med det framvekst av et parallelt system av betalingstjenester for de som har nok å ta av. Dødeligheten før fem år var nokså lik i Norge og Storbritannia i 1990, men er nå dobbelt så høy i Storbritannia (se figur). En studie i Storbritannia for perioden 2003-2018 viste at 40-45% av alle dødsfall i aldersgruppa 1-9 år kunne tilskrives sosial ulikhet.3 Denne forskjellen var tydeligst for gutter.
Figur: Dødelighet før 5 års alder per 1000 fødte i USA, Storbritannia og Norge 1990-2023. Kilde: Gapminder.
Barnedødelighet i USA
Barnedødeligheten i USA er tre ganger så høy som i Norge. I 2023 døde 6,3 av 1000 barn før 5 års alder i USA, hos oss var tilsvarende på 2,2.4 I 1990 var forskjellen langt mindre (figur). USA har hatt en nedgang i barnedødelighet på 44% mot vår på 74%.
Data som måler utdanning og inntekt er mangelvare i USA, der skilles det heller på «race». Ifølge nye data publisert i JAMA Pediatrics, var risikoen for å dø første leveåret for svarte barn i USA 3-4 ganger så høy (11,3/1000) som for barn av asiatisk eller hvitt kaukasisk opphav (3,2 og 4,6/1000).5 Spesielt stor var forskjellen for plutselig uventet spedbarnsdød. Andelen barn som blir født prematurt i USA ligger på 10,4%, det dobbelte av i Norge.6 Også her er forskjellene store etter rase, med 50% økt risiko for svarte (14%) sammenlignet med hvite og «Hispanics».
Tallene for barnedød og forventa levealder henger sammen. For USA ligger begge på nivå med land som Albania og Sri Lanka. Til tross for et større helsebudsjett enn noe annet land, er forventa levealder i USA på 77 år sammenligna med 83 år i Norge og Sverige.2 Ulikheter er en opplagt forklaring: Privilegerte grupper har god helse, men mange faller utenfor. Når mange nok henger etter, hjelper det lite på gjennomsnittet at de rikeste lever lenge.
Ulik helsekompetanse
Det finnes ingen sammenligninger mellom land som kan peke på direkte årsaker til ulikheter i barnedød. Ulikheter i mødres helse og tilgang og kvalitet på helsetjenester i svangerskapet virker inn på risiko for prematur fødsel og tidlig barnedød. Forebygging av krybbedød er mulig under en forutsetning: helseinformasjon må nå fram og bli praktisert. Helsekompetanse er en forutsetning for å oversette ny kunnskap til virkelighet. Vi kan bryte ned i detaljerte risikofaktorer og biologiske mekanismer som er tettere på dødsårsakene enn utdanningsnivå hos foreldre. Likevel er foreldrenes kompetanse på helse en essensiell fellesnevner, også når tilgang på helsetjenester er lik for alle.
Det er helsefarlig å holde seg med ulikheter.
Referanser
1. Størdal K et al. Tittel? BMJ Open 2025 (under review)
3. Lewer D et al. Premature mortality attributable to socioeconomic inequality in England between 2003 and 2018: an observational study. Lancet Public Health 2020
4. https://data.unicef.org/country/usa
5. Wolf et al. Sudden Unexpected Infant Death and Disparities in Infant Mortality in the US, 1999-2022. JAMA Pediatrics 2025
