Tungebåndsklipping er blitt mye vanligere de siste årene, og har fått mye fokus i -forskjellige kanaler. Hvor god er dokumentasjonen på at det er fornuftig?

Av Erling Tjora, Barne- og ungdomsklinikken, Haukeland universitetssjukehus

Tungebåndet er et mye omtalt, lite frenulum som tjorer fremre del av tungen mot munngulvet. Som for alt annet i kroppen, er utseendet forskjellig fra individ til individ, både med tanke på lengde, tykkelse og festepunkter. Klipping av tungebåndet er blitt mye vanligere de siste årene. Det omtales i sosiale medier, det er egne ankyloglossikongresser, og jevnlig kan man lese i aviser om tungeeksperters frustrasjon over helsepersonells manglende kunnskap om stramme tungebånd.

Samtidig er litteraturen om tungebåndsproblemer nokså begrenset, og kvaliteten på studiene som finnes er generelt lav. Dette gjelder særlig nytten av å klippe stramme tungebånd. I en to år gammel Cochrane-oversikt, der data fra litt over 300 spedbarn var inkludert, fant man noe effekt på smerter i brystvorten hos mor ved amming, men ingen sikker effekt på matinntak (1). Dokumentasjonen for nytte av tungebåndsklipp seinere i livet er enda tynnere. Nytten av større plastikker enn klipping, som plastikk på «det bakre tungebåndet» (som ikke er noe bånd, men fremre del av musculus genioglossus), er også dårlig dokumentert og omdiskutert. Resultatet er, naturlig nok, nokså famlende prosedyrer i UpToDate (2) og andre metabaser som helsepersonell henter kunnskap og oppdaterer seg fra.

Man kan godt tenke seg at stramt tungebånd kan føre til problemer med tungemotilitet og funksjon, og det kan være at det er riktig å klippe tungebånd hos enkelte. Likevel synes helsepersonells påståtte manglende kunnskap og «handlingslammelse» i hovedsak å være forårsaket av mangel på studier som holder mål. Ammeproblemer, vanskelig påhekting (latching), såre brystvorter og lignende er vanlige, og ofte spontant forbigående problemer i mor/barn dyaden. Selv om prosedyrer på tungebåndet har lav komplikasjonsrisiko, gjelder «primum non nocere». Derfor må det mer til enn ukontrollerte studier og vitnesbyrd for at tungebåndsklipping og annen kirurgi i munnen skal anbefales på mer generelt grunnlag.

På grunn av den økte pågangen av pasienter med mulige tungebåndsproblemer, har barnelegeforeningen laget en ny prosedyre for tungebåndsklipp (3). Et viktig poeng er at det ikke er indikasjon for å klippe synlig stramt tungebånd uten at barnet har plager. Videre skal man vurdere effekt av skikkelig ammeveiledning og oppfølging først. Det betyr at man skal la saksen bli liggende under førstedagskontroll på barsel. God ammeveiledning og oppfølging kan ikke erstattes av tungebåndsklipping.

Vi gleder oss til å bli beriket med kunnskap fra fremtidige gode, kontrollerte studier om hvilken plass diagnostikk og behandling av tjora tunge skal ha!

Referanser:

1. O’Shea JE, Foster JP, O’Donnell CP, Breathnach D, Jacobs SE, Todd DA, et al. Frenotomy for tongue-tie in newborn infants. Cochrane Database Syst Rev. 2017;3:CD011065.

2. Isaacson GC. Ankyloglossia (tongue-tie) in infants and children. Last revision: March 2019 Available from: https://www.uptodate.com/contents/ankyloglossia-tongue-tie-in-infants-and-children. Site visited May 14. 2019

3. Vatne A, Thorp Holmsen S, Tjora E, Størdal K, Klingenberg C, Salvesen B, et al. Stramt tungebånd hos nyfødte. Veiledere i Pediatri, Nyfødt-medisin. Published 2018 Available from: https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=11574&key=262401. Site visited May 14. 2019