Fe del Mundo – 1911 - 2011. Den lille “Grand Dame” i pediatrien

Dr. Fe del Mundo var den første kvinnen som studerte ved Harvard Medical School (HMS). Hun var en engasjert og aktiv pådriver for folkehelse og ­praktiserte medisin i nesten 80 år. Livet hennes var preget av en glødende interesse for barns helse og ansvar for å utvikle kvalitet i omsorgen og behandlingen av syke barn. Hun revolusjonerte pediatrien på ­Filippinene, og skapte et fundament for en robust barnehelsetjeneste der.

Av Stefan Kutzsche og Hildegunn Kutzsche, Centre for Education (ICE) and Clinical Skills and Simulation Centre (CSSC), International Medical University, Kuala Lumpur, Malaysia

Den lille damen var bare 152 cm høy og veide mindre enn 50 kg. Hun spøkte ofte om sin egen høyde og påpekte at de fleste av hennes pasienter var mindre enn henne. Hun var nummer seks av åtte søsken. Faren Bernardo del Mundo var en fremstående advokat og politikker fra Marinduque. Fe ble født i Manila i 1911, i en tid hvor barnehelseomsorgen på Filippinene ikke var utbygd. Tre av søsknene hennes døde i spebarnsalderen, og den eldste søsteren døde av blindtarmbetennelse bare 11 år gammel. Etter disse tragiske erfaringene bestemte hun seg for å bli barnelege.

Studiene i Filippinene og USA

Hun fikk graden “Associate of Arts” fra Universitetet 17 år gammel. Deretter studerte hun ved College of Medicine ved University of the Philippines. Da hun avla statseksamen i 1933 med årets beste resultat blant 70 studenter, ga den filippinske presidenten Manuel Quezon henne et stipend hun kunne bruke til utdannelse hvor i verden hun måtte ønske. Hun valgte pediatri ved Harvard.

På denne tiden hadde kvinner ikke adgang til studier ved Harvard Medical School (HMS). Fe hadde fått plassen fordi inntakskomiteen trodde hun var en mann. Først da hun ankom Boston i 1936, oppdaget de feilen. Avdelingssjefen for barneklinikken var så imponert over de faglige resultatene hennes at hun likevel fikk beholde plassen. Hun hadde tross alt reist rundt halve kloden med båt! Dermed ble hun den ­f­ørste kvinnen og første asiaten som studerte ved prestisjefulle HMS. Senere fulgte praksis ved Billings Hospital (University of Chicago) og to års forskningsarbeide ved HMS Children’s Hospital i 1939. I 1940 tok hun mastergrad i bakteriologi i Boston. Hun takket nei til mange fristende tilbud om ­stillinger i USA og returnerte til Filippinene i 1941.

“Engelen av Santo Tomas”

Under den japanske okkupasjonen av Filippinene arbeidet del Mundo som frivillig lege for det Internasjonale Røde Kors og satte opp et hospits der hun reddet hundrevis av internerte barn. Da hospitset ble nedlagt av japanerne i 1943 tok hun over som leder av barneavdelingen ved det statlige sykehuset i Manila (Manila Childrens´s Hospital). Da japanerne forlot Manila i 1945, ble sykehuset omgjort til et akuttsykehus som hun ledet som direktør frem til 1948. Organisasjonen av sykehuset var gammeldags, byråkratisk og ineffektivt. Fe opplevde at det var vanskelig å få gjennomført endringer og utvikle kvalitet.

If you give the world the best you can, the best will come back to you.
Dr. Fe del Mundo

Dr. Fe del Mundo Medical Centre

Hun bestemte seg derfor for å bygge sitt eget barnesykehus. For å skaffe kapital solgte hun huset sitt og det meste av sine personlige eiendeler. Mens hun bygde sykehuset drev hun en privatpraksis (Little Clinic) i sitt eget hjem. The Children’s Memorial Hospital åpnet med 100 senger i Quezon City i 1957. Senere fikk det navnet Dr. Fe del Mundo Medical Centre. Fe selv bodde i sykehusets andre etasje. Hun var tilgjengelig 24 timer i døgnet syv dager i uken, og gikk daglige visitter, selv i høy alder – i rullestol.

Pådriver for folkehelse

I tiden etter krigen var det mangel på ressurser og lite kunnskap om helse blant befolkningen på Filippinene.
Dr. ­del Mundo så behovet og etablerte nødvendige medisinske tjenester. Hun sørget for helseopplæring, helsefremmende medisinsk praksis og forebygging av sykdommer. På 60-tallet initierte hun undervisning om ernæring og familieplanlegging i Palawan distriktet og på øya Marinduque. I 1962 grunnla hun de såkalte pediatriske “rehydreringssentrene” der barn med livstruende diarré kunne behandles. I 1968 ble 100 familieplanleggingsklinikker åpnet og i 1973 hadde antallet økt til 390. Hun skrev sin faste spalte “Baby and You” ukentlig i Manila Sunday i 20 år.

I am glad I have been very much involved in the care of children. They are the most outstanding feature in my life.
Dr. Fe del Mundo

Sykehuset ut i distriktene

Hun fremmet også ideen om å knytte sykehuset til kommunehelsetjenesten ved å legge til rette for større samordning mellom helsearbeidere og befolkningen for immuniserings- og ernæringprogrammer. Hun fant strategier for å inkorporere tradisjonelle jordmødre i familieplanlegging og fødselshjelp i distriktene. Dr. del Mundo var en pionér for å rekruttere og å lære opp helsearbeidere fra urbefolkningen. Såkalte ”rural extension teams” ble viktige for å motivere og lære opp mødre til amming og barneomsorg.

Dr. Fe Del Mundo Medical Center (Children’s Medical Center of the Philippines)

Undervisning, forskning og utvikling

Som fakultetsmedlem ved University Santo Tomas og professor i pediatri ved Far Eastern University utvidet hun i 1966 sykehuset med et nytt institutt for mødre og barnehelse (Institute of Maternal and Child Health, IMCH) som var det første i sitt slag i Asia. Her ble det utdannet leger, sykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell. IMCH ble støttet av nasjonale og amerikanske midler, og var delt i tre enheter: 1. Maternal and Child Health, 2. Rural Extension og 3. The National Training Center for Maternal and Child Health. I 1973 utvidet IMCH med en avdeling for distriktshelsetjeneste og familiemedisin (Institute of Community and Family Health, ICFH). ICFH fokuserte på forebyggende medisin og helseopplæring i befolkningen. Noen distrikter manglet leger, og her laget Fe tilpassede programmer for helse­tjenester. Instituttet utviklet også et eget program for ungdomshelse.

Til tross for begrensede laboratoriefasiliteter gjorde Fe et imponerende pionérarbeide innen forskning på infeksjonsykdommer som dengue, poliomyelitis, varicella, rubella og meslinger. For å få analysert patogene sendte hun blodprøver til New York, London, Japan og til Sveits. Hennes kliniske forskning dannet grunnlaget for vaksinerings- og immuniseringssprogrammer på Filippinene. I 1954 klarte hun å utføre blodanalyser av pasienter med dengue feber som bidro til en bedre forståelse av sykdommen. Hun utførte internasjonalt anerkjent pediatrisk forskning og publiserte over 100 artikler. Hun skrev en lærebok om pediatri (Textbook of Pediatrics) som ble brukt som referanse av filippinske og internasjonale barneleger i mange år. Hun utviklet en bambuskuvøse, uavhengig av elektrisk strøm, og et enkelt apparat for behandling av gulsott. Begge var rimelige og ble brukt på landsbygda. Inspirert av en modell hun hadde sett på HMS, åpnet hun sin klinikk som praksisplass for studenter fra andre universiteter. Dermed ­sikret hun en standardisert og bærekraftig kvalitet i utdanning av helsepersonell som jobbet med barn på Filippinene.

Internasjonal anerkjennelse

Som student fikk hun en medalje som “Most Outstanding Scholar in Medicine” av Colegio Medico-Farmaceutico de Filipinas. Hennes dedikerte innsats for bedre barnehelse ble lagt merke til nasjonalt og internasjonalt. Hun mottok mange utmerkelser som f. eks. Elizabeth Blackwell Award for fremragende tjeneste til menneskeheten i 1966 og Ramon ­Magsaysay-prisen for enestående innsats for pasientene. I  1977 ble hun kåret som den mest fremragende og humanitære barnelegen i Filippinene. Hun var den første kvinnen som ble utnevnt til National Scientist of the Philippines i 1980. Hun var også grunnlegger og president av ”the Philippine ­Pediatric Society” fra 1952 til 1955. Hun var den første asiatiske presidenten av ”Medical Women’s ­International Association” fra 1962 til 1966. I 1967 ble hun emeritus fellow av ”American Academy of Pediatrics”. Hun initierte ”Philippine Medical Women’s Association” og var den første presidenten. I 1972 ble hun den første kvinnelige president i ”Philippine Medical Association”. Hun var også den første Filippinske deltaker i møte med World Academy of Science i Trieste, Italia, i 1993.

Dr. Fe del Mundo døde i 2011 i en alder av 99 år, bare tre måneder før 100-årsdagen. Arven hennes lever videre. Mundo var en rollemodell som viet sitt liv til andres velferd og helse, og dannet grunnlag for mange andre legers innsats både i den offentlige og private helsesektoren.

Dr. Fe del Mundo