Edvard Munch (1863-1944) er vår mest kjente billedkunstner. Som ekspresjonist vektla han det subjektive, følelser og opplevelser, fremfor en farge- og tegnemessig korrekt fremstilling av motivet. I en av sine tekster skriver han: «Sykdom, galskap og død var de sorte engle som stod vakt ved min vugge, og siden har de fulgt meg gjennom livet» (1). Det var nettopp «­sykdom, galskap og død» som ble tema for mange av bildene hans.

Av: Alf Meberg, Tønsberg

Han møtte det allerede som barn i nærmeste familie og senere i bohem- og kunstnermiljøene han beveget seg i som voksen. Moren og søsteren døde av tuberkulose da Edvard var henholdsvis 5 og 14 år gammel og han skildrer disse tapene i bilder som «Døden og barnet» (1899), «Døden i sykeværelset» (1893) og «Det syke barn» (1885-6). 

Barndomstraumer

 Psykopatologiske tilstander med angst, sjalusi, fremmedgjorthet, og mental sykdom, var motiv i bilder som «Skrik» (1910), «Aften på Karl Johan» (1892), «Sjalusi» (1896) og «Melankoli» (1900-01). 

Munch fikk ideen til bildet «Arv» (1897-99) da han besøkte et hospital for veneriske sykdommer i Paris på 1890-tallet. Her fikk han se en kvinne som nettopp hadde fått vite at barnet; «befengt med Fædrenes Synde», kom til å dø (2). På bildet ser man en gråtende mor med lommetørklet foran ansiktet og et nakent spedbarn på fanget. Barnet er blekt og dystrofisk. Blekheten kan tyde på anemi, og et hemorrhagisk exanthem er trolig forårsaket av et lavt blodplatetall. Diagnosen er medfødt syfilis.

Arvelighet var i tiden  

Temaet «arv» var høyaktuelt på denne tiden, kun få år etter at Charles Darwin hadde lansert sin utviklingslære med boken «Artenes opprinnelse» (1859). Tittelen på Munchs bilde sikter til at sykdommen er «nedarvet» fra moren. Trolig er hun ­prostituert, og hennes tristhet ikke bare betinget i at hun ­forstår at barnet er døende, men også fordi hun føler skyld for å ha påført barnet tilstanden (3). Munch beskriver: «barnet stirrer med store dype øyne inn i den verden det ufrivillig er kommet inn i. Sykt og engstelig spørrende ser det ut i rommet – forundret over det smerteriket det er kommet inn i og spørrende «Hvorfor? Hvorfor?» Det er den alminnelige Gjenganger­fornemmelse og foreldrenes forpliktelse jeg vil ha frem» (4). 

Munch kjente Henrik Ibsen, og bildet «Arv» har tilknytning til Ibsens drama «Gjengangere» (1881), som også omhandler temaet arvelig sykdom (5,6). Hovedpersonen Osvald, lider av en tilstand som gjør at han er i ferd med å miste forstanden. Trolig dreier det seg om nevrosyfilis. Han sier til moren: «Jeg har ikke bedt deg om livet. Og hva er det for et slags liv du har givet meg? Jeg vil ikke ha det. Du skal ta det igjen» (7).

Datidens kvinnesyn la skylden på kvinnen for barnets ­medfødte sykdom, men Munch mente at også mannen var ­ansvarlig. Han har smittet sin hustru etter utenom­ekteskaplige forhold, og hun har i sin tur overført sykdommen til ­barnet. Det er fedrenes synder som hjemsøker etterkommerne.

Edvard Munch, Arv (1897-99). Olje på lerret. Foto © Munchmuseet – Halvor Bjørngård 2023.

Et kontroversielt kunstverk 

«Arv» er et sosialmedisinsk bilde med sakrale overtoner. Det gir assosiasjon til «pieta» (italiensk: fromhet) – motivet i ­malerier og skulpturer hvor Maria holder den døde Kristus i armene, og til kirkelige ikoner av Maria med barnet (3). Munch stilte ut bildet med titlene «Moderen» eller «Gjengangere.» Det vakte sterke reaksjoner. Mange mente at Munch hadde overskredet en grense for hva som var ­akseptabelt å sette på et lerret.

På Munchs tid var syfilis en vanlig sykdom. Fattigdom drev kvinner ut i prostitusjon med høy risiko for kjønns­sykdommer. De som ble, eller allerede var, gravide kunne overføre syfilisbakterien til fosteret. Prostitusjon var riktignok forbudt, men den generelle oppfatningen var at prostitusjon var et nødvendig onde for å beskytte samfunnet, hjemmet og familien (8). Christian Krohg, Munchs mentor, adresserer problematikken i romanen «Albertine» (1886) og med bildet «Albertine på politilegens forværelse» (1885-7).

Fortsatt et tema 

Antall tilfeller av smittsom syfilis i Norge har vist en svakt stigende tendens de siste årene. Økningen er størst blant menn som har sex med menn (9). En økning har også skjedd hos kvinner. I 2016 ble 7 av 14 kvinner som ble diagnostisert med syfilis, funnet ved testing under graviditet (10). Klinisk medfødt syfilis som på Munchs bilde forekommer imidlertid svært sjeldent i Norge. Siste tilfelle ble meldt Folkehelse­instituttet i 1998 (10). I den fattige del av verden er et slike sykdomsbilder ikke uvanlig (11). 

Referanser:

  1. MM T 2759, Munchmuseet. Skissebok. Ikke datert. 
  2. Eggum A. Edvard Munch. Malerier – skisser og studier. J.M. Stenersens Forlag AS 2003.
  3. Figueiredo, I. Stormen. Bind 1. Oslo: Aschehaug & Co. 2023. 
  4. MM T 2730, Munchmuseet. Skissebok. Datert 1908. 
  5. Arv og Gjengangere. Edvard Munchs Tekster. Digitalt arkiv. Munchmuseet 2023. https://www.emunch.no/SCHOOLSibsen+munch_2.xhtml
  6. Edvard Munch – uendelig (red.: Øverås, TE) Oslo: Munch 2021.
  7. Henrik Ibsen, Gengangere, 3. akt.
  8. Rogg Korsvik, T. Kvinnesakskvinnenes kamp mot prostitusjon på 1880-tallet. Kvinnehistorie.no 2022. https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-6854/kvinnesakskvinnenes-kamp-mot-prostitusjon-paa-1880-tallet 
  9. Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner i Norge. Årsrapport 2023. Oslo: Folkehelseinstituttet 2024.
  10. Syfilis og graviditet. Norsk Helseinformatikk 2021. https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/infeksjoner-i-svangerskapet/syfilis-i-svangerskapet
  11. Rodriguez-Cerdeira C, Silami-Lopes VG. Congenital syphilis in the 21st century. Actas Dermosifiliogr 2012;103:679-93.